Nyskaping
Norge bygger ut mer vindkraft enn Sverige
For første gang siden ordningen med elsertifikater ble innført i 2012, bygges det nå ut mer vindkraft i Norge enn i Sverige.
Ferske tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at det nå bygges ut vindkraft på knappe 2,6 terawattimer (TWh) i Norge og vel 1,9 TWh i Sverige.
– Det er bra at det bygges ut vindkraft i Norge også, for vi har veldig mange gode prosjekter, sier NVE-direktør Per Sanderud til NTB.
– Å være sent ute har noen fordeler også, for vi får den nyeste teknologien. Vi trenger færre vindmøller per kilowattime produsert. Da sparer vi også natur, som er viktig, sier han.
Også den totale utbyggingen av fornybar kraft, som omfatter bio, sol, vann og vind, er nå større i Norge enn i Sverige. Sanderud mener norske utbyggere for alvor har fått øynene opp for elsertifikatordningen.
– I tillegg har oppgradering og bygging av nye linjer gjort at det norske strømnettet i større grad enn tidligere er klar til å ta imot strøm fra nye kraftverk, sier han.
Fakta om elsertifikater
- 1. januar 2012 ble ordningen med elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, innført. Norge og Sverige er ett felles marked for elsertifikater.
- Strømleverandørene er pålagt å kreve inn en avgift fra kundene. Den skal brukes til å kjøpe såkalte sertifikater som registreres i et eget register. Produsenter av fornybar kraft, som vann- og vindkraft og bioenergi, får tildelt sertifikater i forhold til hvor mye ny fornybar kraft de produserer.
- Formålet med ordningen er å oppmuntre til utbygging av 28,4 terawattimer (TWh) innen 2021.
- Regjeringen går nå inn for å avvikle subsidiene til fornybar kraft gjennom ordningen med elsertifikater. De siste prosjektene som er med i dagens ordning, ferdigstilles i 2020-2021.
Sverige foran
Gjennom ordningen med elsertifikater har Norge og Sverige forpliktet seg til å bygge ut 28,4 terawattimer (TWh) ny fornybar energi innen 2021. Selv om Norge nå haler innpå, ligger Sverige langt foran i det totale bildet.
Ved utgangen av andre kvartal hadde svenskene bygget kraftverk med en samlet produksjon på 13,5 TWh, mens Norge har fått nye kraftverk med en årlig produksjon på 2,9 TWh som inngår i målet, ifølge NVE.
Det betyr i praksis at norske strømkunder totalt sett betaler for vindkraftutbygging i Sverige.
– Svenskene bidrar fortsatt mest til å oppfylle målene i elsertifikatordningen, men den økte bygge aktiviteten i Norge bidrar til at forskjellen reduseres, sier Sanderud.
Samtidig vil strømforbrukere på begge sider av grensen nyte godt av lavere strømpriser som følge av at det er mer kraft tilgjengelig.
Blir skrotet
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) varslet i vår at det blir slutt på subsidiene til fornybar kraft gjennom elsertifikatordningen. Dette vil trolig også få følger for utbyggingen av fornybar kraft.
– Vi vil se en nedgang i ny kapasitet etter 2021. Det tror jeg bare vi må erkjenne, sa Lien til NTB.
Han pekte på at ordningen har bidratt til et stort kraftoverskudd i Norge og dermed presset prisene så mye ned at det truer lønnsomheten. Stortingsflertallet støtter regjeringens beslutning.
Sanderud er forsiktig med å antyde hva som vil skje med fornybarutbyggingen når ordningen med elsertifikater er historie utover på 2020-tallet.
– Men det er vanskelig å se for seg noe annet enn at man vil få en nedgang i 2018-2019, når vinduet lukkes, konstaterer han.
