Annonse
Foto: NTB Scanpix

Norsk-svensk enighet om jernbane over grensen

Mandag leverte Jernbaneverket utredningen «Oslo–Gøteborg, Utvikling av jernbanen i korridoren» til Samferdselsdepartementet. Utredningen er gjennomført i samarbeid med svenske Trafikverket. For første gang er denne jernbanestrekningen sett på som en helhet på tvers av riksgrensen.

De to samferdselsetatene er enige om en rekke tiltak som bør utføres for å utvikle kapasiteten på strekningen Oslo–Gøteborg.  Det kanskje viktigste er at etatene er enige om å fortsette det gode samarbeidet om felles utvikling av strekningen.

– Selv om utgangspunktet for etatene har vært noe forskjellig har samarbeidet i utredningsprosjektet vært godt. Det er svært bra at vi i etatene nå er enige, og det er viktig å se strekningen som en helhet også fra svensk side, sier enhetschef strategisk planering Håkan Persson i Trafikverket.

Tirsdag ble det klart at de fire borgerlige partiene er enige om tiltak som skal flytte 30 prosent av godstransporten fra vei til sjø og bane innen 2030. Det tilsvarer 300.000 vogntog.

Vil beholde eksisterende forbindelse

Mandatet for utredningen har vært å vurdere hvordan kapasiteten både for person- og godstrafikk kan bli bedre og mer konkurransedyktig. På kort sikt har godstiltak vært spesielt viktige.

Utredningen konkluderer blant annet med at alternative korridorerfor godstog har større negative konsekvenser både drifts- og tiltaksmessig enn å beholde dagens forbindelse over Kornsjø. Både Kongsvingerbanen/Värmlandsbanan/Vänerbanan og kobling med Bohusbanan ble vurdert som mindre gunstige for godstransport på bane til/fra Oslo og Sverige/kontinentet.

– Den eksisterende jernbaneforbindelsen over Kornsjø bør derfor videreutvikles også med tanke på godstrafikken. Utvikling av Østfoldbanen og Norge/Vänerbanan er mest gunstig i forhold til godsmarkedet, og satsing på denne strekningen gir mulighet for trinnvis utbygging forklarer Håkan Persson.

Noe forbedring på kort sikt

Nye og forlengede kryssingsspor, fjerning av planoverganger, mindre hastighetsøkende tiltak og andre trimmingstiltak i tilknytning til eksisterende bane vil gi noe forbedring av konkurransekraften for godstog på kort sikt. Men dersom godstrafikken skal få vesentlig bedre vilkår, kreves større tiltak. Hele det svenske jernbanenettet skal tilrettelegges for 750 meter lange godstog, og for å oppnå full effekt av de svenske tiltakene også på norsk side er det nødvendig å fjerne den såkalte Tistedalsbakken rett syd for Halden.

– Dette vil kunne gi en vesentlig økning av konkurransekraften for gods på bane i denne korridoren, poengterer Helseth.

Usikkerhet på lang sikt

For å legge til rette for ytterligere forbedringer for godstrafikken, samt for høyere frekvens og nedsatt reisetid for persontrafikken, har utredningen foreløpig konkludert med at dobbeltspor på hele strekningen Oslo–Gøteborg er nødvendig. Det kan i tillegg innebære kapasitetsøkende tiltak på dobbeltsporstrekningen mellom Älvängen og Gøteborg. Det er knyttet noe usikkerhet til hvilke tiltak som gir best effekt og når disse bør gjennomføres, siden det ikke er gjennomført samfunnsøkonomiske beregninger. Det er imidlertid konstatert at fysiske tiltak i infrastrukturen og administrative og organisatoriske tiltak må ses i sammenheng dersom ønskede effekter for togtrafikken skal oppnås.

– Vi er enige om at markedspotensial og større infrastrukturtiltak må utredes videre. Dette er noe av det vi vil fortsette å samarbeide om, sier Sjur Helseth.

Fakta om utredningen:

  • Samferdselsdepartementet ga Jernbaneverket i oppdrag å gjøre utredningen i samarbeid med Trafikverket
  • Mandatet har vært å utrede hvordan kapasiteten og tilbudet på strekningen Oslo–Gøteborg gradvis kan utvikles, med spesielt fokus på gods på kort sikt
  • Anbefalingen gir forslag til hvordan tiltak bør prioriteres og planlegges på tvers av grensen, samt samordning av trafikkstyring og tilbud
  • Hovedrapporten og vedlegg ligger tilgjengelig for nedlasting på  www.jernbaneverket.no/oslogoteborg

 

Annonse
Annonse