Omstillingens ansikt

LEDERUTFORDRING: Sjefen for nye tider:

Anne-Kari Bratten, adm. dir. i Arbeidsgiverforeningen Spekter, er i ferd med å bli omstillingens ansikt utad, mener professor. Men Brattens synlighet yter henne ikke full rettferdighet. Spekter er ikke involvert i flere streiker enn andre arbeidsgivere. Snarere tvert i mot, mener Fafo-forsker.

De siste ukene har den frittalende Spekter-sjefen håndtert to omfattende streiker.

Ekspertene Dagens Perspektiv har snakket med er samstemte på ett punkt:

Anne-Kari Bratten er en tydelig lederstemme i offentligheten, og kampene hun er involvert i som Spekter-leder viser at det har utviklet seg helt nye konfliktlinjer i norsk arbeidsliv.

Anne-Kari Bratten tok over som administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter i 2013. Men Bratten kjente «huset godt fra før. Hun har vært ansatt i Spekter siden 2001. Etter Bratten tok over sjefsstolen har det blåst kraftig rundt henne mer enn en gang.

I beste sendetid på Dagsrevyen sa den nytilsatte direktøren i 2013 at «hvis behovet for arbeidskraft skal oppfylles, kan verken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på kafé eller gå på Sats».

Sånt blir det bråk av. I et intervju med Ukeavisen ledelse den gangen var hun tydelig på at hun visste hva hun gjorde. Skulle Spekter bli hørt i denne saken, visste hun at det måtte kraftig lut til.

– Norge vil mangle arbeidskraft framover, og da vi bestemte oss for å gå ut med dette på Dagsrevyen, var det i håp om å få til en realitetsorientering. Det klarte vi. Jeg er blitt beskyldt for at jeg sa at folk er late, men det sa jeg ikke. Jeg sa at vi trenger at folk jobber i flere timer, sa Bratten den gangen. Hun påpekte imidlertid at hun er mer løsningsorientert rundt forhandlingsbordet enn i avisene:

– Det er en tid for alt. I forhandlinger er både jeg og de øvrige rundt forhandlingsbordet løsningsorienterte. Det er slik spillet er. I offentligheten spissformulerer vi. Ved forhandlingsbordet er vi hyggelige og ordentlige med hverandre. Politiske organisasjoner lever av spissformuleringer.

Fortsatt blest

Og det kan fortsatt gå en kule varmt rundt Spekter-sjefen. Anne-Kari Bratten, har denne høsten vært involvert i to store streikeaksjoner.

Først gikk Akademikerne til streik ved sykehusene, for å sikre arbeidstidsordningene til legene. Dette ble tidenes lengste legestreik i Norge, og ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd etter nøyaktig fem uker – til store protester. Beskyldningene og personangrepene har haglet mot Bratten fra frustrerte leger.

Også lokførerne i Lokomotivmannsforbundet gikk ut i streik, og de streiker fortsatt. Hovedkravet er å tariffeste utdanningskrav for å bli lokfører.

Bratten og Spekter mener at arbeidstakerne «misbruker» tariffavtalen, og sier at disse i første omgang skal forbeholdes lønnsbestemmelser. I lokførerstreiken mener de at utdanning er noe myndighetene bør ta seg av. I sykehusstreiken slår Bratten fast at «ledertrøyen ikke skal deles », og nekter å gi legene tariffestet medbestemmelsesrett når det kommer til arbeidstidsordninger.

Dagens Perspektiv har spurt et knippe fagpersoner om hva som kjennetegner Spekterlederen og det arbeidslivet hun er en så profilert lederpersonlighet i. Felles for alle ekspertene er at Anne-Kari Bratten er en tydelig leder som vet hva hun gjør – og sier. Og at hun står midt i kampen som skal definere framtidens arbeidsliv i Norge.

Gikk hardt ut

– Anne-Kari Bratten var klar og tydelig helt fra begynnelsen av forhandlingene både med legene og lokførerne. Det var nok lurt for å sette standarden og forventningen hos de andre partene, sier William Brochs-Haukedal, professor ved Institutt for strategi og ledelse på Norges handelshøyskole i Bergen.

Han mener Bratten valgte en konfronterende stil som økte konfliktnivået, og som tirret den motparten. Brochs-Haukedal tror det var et godt valg, i og med at dette er vanskelige konflikter og hun hadde sterke motstandere.

– Normalt ville jeg anbefalt en mer integrerende og samarbeidende linje. Men her har hun nok hatt en tanke om at det var behov for tydelighet i møte med motpartene.

Selv om det ikke har vært mange blomster å få fra arbeidstakersiden de siste ukene, peker Brochs-Haukedal på at ingen heller har krevd at Bratten må gå av som leder av Spekter.

– Det er alltid resultatet som teller. Nå er legene tilbake, og med tvungen lønnsnemnd kom Bratten greit ut av det, mener han.

– Ofret langsiktige mål for kortsiktige

William Brochs-Haukedal tror allikevel at Bratten kan ha ofret sitt langsiktige forhold til arbeidstakersiden i kampens hete for å få gjennom ønsket resultat i sykehusstreiken.

– I en god forhandling skal begge parter være fornøyd. Her var ikke motparten særlig fornøyd med resultatet. Bratten vil nok merke at disse konfliktene kommer opp igjen, sier han.

«Det nye arbeidslivets» ansikt

Bratten stikker seg ut i norsk offentlighet. Ifølge professor Brochs-Haukedal fremstår hun som ikke veldig diplomatisk, og hun er en person som ikke er redd for konflikt. Han tror norsk arbeidsliv er i ferd med å forandre seg i den retningen Bratten ønsker seg – mot en omstilling med mer fleksibilitet for arbeidsgivere.

–Lønnsmottakerne, de som kjenner de nye tidene på kroppen, er på jakt etter et ansikt å hekte denne omdreiningen på, sier Brochs-Haukedal.

– Bratten er i ferd med å bli dette ansiktet, mener han. Det til tross for at det er mange andre som også er pådrivere for en slik utvikling.

Brochs-Haukedal skisserer opp to scenarioer: Enten blir Bratten demonisert og pekt ut som den som har skylden for «raseringen av den norske modellen». Eller hun får anerkjennelse for at hun hadde rett. Siden hun lenge har vært forberedt på «det nye arbeidslivet», er hun i bedre stand enn andre til å ta tak i utfordringene, mener NHH-professoren.

Brochs-Haukedal mener Anne-Kari Brattens stil er typisk for hennes generasjons ledere.

– Hun trives i media og forstår medienes rolle og makt. I tillegg er hun flink til å få stemmen sin ut på sosiale medier. Hun er energisk, uredd, målbevisst.

– Overraskende få streiker

Forsker Kristine Nergaard i Fafo er ekspert på organisasjonslivet og lønns- og tarifforhandlinger. Hun er enig med professor Brochs-Haukedal i at Anne- Kari Bratten representerer en ny generasjon ledere.

– Hun er moderne. Bruker sosiale medier og er til tider litt frekk i uttalelsene. Dette er en bevisst strategi. Hun og Spekter vil vokse. Og det er tøff konkurranse om medlemmene, sier Fafo-forskeren. Men at Bratten dyrker konflikt, er ikke Nergaard med på.

– Det er nok litt tilfeldig at Spekter er arbeidsgiver i flere streiker nå i høst, sier hun.

Tvert i mot mener Nergaard det er få streiker i det såkalte «Spekter-området», og at forhandlingene for Spekter de senere åra har gått overraskende bra.

–Spekter har en komplisert avtalestruktur. De har avtaler med hver enkelt virksomhet innenfor en sektor. Det innebærer svært mange avtaler, gjerne med små etater eller virksomheter. Og alle disse virksomhetene har egne forhandlinger og streikerett, forklarer Nergaard.

Spekter har arbeidsgiveransvar for de uavhengige statlige virksomhetene, slik som de offentlige teatrene, Operaen, Avinor, Nettbuss, Posten, NSB, NRK og helseforetakene, for å nevne noen. Arbeidsgiverorganisasjonen har hovedavtaler med fem hovedorganisasjoner: LO, YS, SAN (sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter), Unio og Akademikerne.

– Gitt antall mulige streiker i Spekter-området synes jeg det har vært overaskende få konflikter, sier Kristine Nergaard.

En ny type konflikt

Kristine Nergaard er imidlertid enig i at man de siste årene har sett nye konfliktlinjer mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge: Stadig oftere handler konfliktene om internasjonalisering og konkurranseutsetting, om sosial dumping og fleksibilitet. I tillegg til pensjonsspørsmålet, som i seg selv er særdeles krevende, påpeker hun.

– Vi har sett denne utviklingen de siste 10-12 årene. Det kommer som et resultat av man har fått nye regler og avtaler som åpner for økt konkurranse, også internasjonalt. EØS-avtalen og det frie markedet, og ikke minst avtalen om fri flyt av arbeidskraft i Europa fra 2004, har bidratt sterkt til denne utviklingen, mener Nergaard.

– Dette har ført til et sterkere press på tariffavtalene og tradisjonelle bestemmelser i norsk arbeidsliv, sier hun. I tillegg kommer konkurranseutsetting som følge av politiske vedtak, for eksempel innen helse- og sosial omsorg.

Når tariffavtaler og andre bestemmelser utvannes og kommer under press, åpner det for større forskjeller innen lønns- og arbeidsforhold, påpeker Fafo-forskeren.

– Arbeidstakerne kaller det gjerne «sosial dumping», mens arbeidsgiverne mener det dreier seg om «fleksibilitet», sier Nergaard, som kan konstatere at flere streiker de senere årene har dreid seg om å sikre at tariffavtalenes bestemmelser ikke blir utvannet.

Hun viser blant annet til en streik i transportbransjen (spedisjon) for noen år siden. Da handlet det om hvilke oppgaver arbeidsgiver måtte forplikte seg til å bruke egne ansatte til. En streik i byggebransjen i 2010 dreide seg om minstelønnene i avtalen, et lønnsnivå som stort sett kun brukes for utenlandske arbeidstakere. I NSB handler det om krav til faglig kompetanse. De streikende mener den kan bli utvannet dersom selskaper begynner å stille stiller lavere krav til utdanning for sine lokomotivførere for å vinne anbud i Norge. Dette var ikke et tema så lenge det ikke var konkurranse om jernbanetransport.

– Flere av disse konfliktene handler i bunn og grunn om internasjonalisering og frykt for konkurranse fra selskaper som tilbyr sine arbeidere lavere lønn og dårligere arbeidsforhold, sier Fafo-forskeren, som understreker:

– Dette er konfliktlinjer som ikke bare gjør seg gjeldene for Spekter, men i hele arbeidslivet.

– Det gjenstår fortsatt noen få forhandlinger i NHO-området i år. Jeg ser ikke bort i fra at også de vil handle om problemstillinger som springer ut av konkurranseutsetting.

Vil være synlig

Når det gjelder Spekter-sjef Anne-Kari Bratten, er Nergaard uenig med de som mener hun har tilført en ny og mer kompromissløs lederstil blant norske arbeidsgiverorganisasjoner.

– Dette handler mye om personlighet, tror jeg. Vi har sett folk før som både har vært kontroversielle og frittalende i offentligheten.

Fafo-forskeren mener Spekter-sjefens synlighet er et resultat av en villet politikk.

– Spekter startet jo som et lite alternativ for uavhengige statlige virksomheter. Men i løpet av årene har de klart å vokse og skape seg sin egen rolle. Og da de «fikk» helseforetakene gikk de plutselig fra liten til stor. Jeg tror nok Spekter ønsker å være synlige. De vil å framstå som annerledes, sier Nergaard.

Hun viser til at det for eksempel innen sykehussektoren stadig foregår maktkamper, der Spekter på langt nær er alene på arenaen.

– Utspillene fra Anne-Kari Bratten er nok veldig gjennomtenkte. Hun vil vise at Spekter er annerledes, sier Kristine Nergaard, som påpeker at Bratten og Spekter har fordeler andre av deres kolleger på arbeidsgiversiden. ikke har

– Spekter er jo en organisasjon uten egne foreninger for de ulike fagsektorene slik som i NHO. Dermed får Bratten som sjef scenegulvet alene.

– En drøm å jobbe med

Tidligere Ap-politiker og statsråd Bjarne Håkon Hanssen jobbet for Anne-Kari Bratten mens han var kommunikasjonsrådgiver i First House fra 2010 og fram til i høst. 1. oktober skiftet Hanssen jobb, og er i dag tilknyttet PR-byrået Kruse Larsen.

– Hun er opptatt av at budskap skal spisses og er ikke rett for å skape debatt. Det er en drøm å jobbe med henne, sier Hanssen.

– Anne-Kari er en veldig tydelig og uredd leder. Hun har et ekte og oppriktig engasjement for at velferdsgodene i Norge må effektiviseres og forbedres for å bestå, sier han.

En må være åpen for forandring og forbedring for at sterke, offentlige tjenester også skal eksistere i fremtiden, mener den tidligere Ap-statsråden. Det er Anne-Kari Bratten, ifølge Bjarne Håkon Hanssen.

Arbeidsfleksibilitet i offentlige tjenester som sykehus og politi er viktig, ifølge PR-rådgiveren.

– De offentlige tjenestene blir svekket dersom det er flest ansatte på jobb når behovet er minst og færre når behovet er størst. Anne-Kari er opptatt av dette med fleksibilitet for å ta vare på tjenester slik at de skal yte best, sier Hanssen.

Selv om Bratten blir beskrevet som en sterk og tydelig leder, er det ikke alltid dette blir oppfattet som noe positivt.

– Mange vil nok føle seg provosert av henne og gå i lås, sier Hanssen.

En av de største utfordringene for Bratten og Spekter er alle streikene som har foregått i høst.

– Hun er bevist på at tema for streiker som blir avgjort i tvungen lønnsnemd har en tendens til å dukke opp igjen når konflikten ikke ble løst gjennom enighet, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Ryddig arbeidsgivermotpart

Eivind Gran er nestleder i LO stat og har sittet rundt forhandlingsbordet med Spekter flere ganger.

Han ser ikke på Bratten som «omstillingens ansikt».

– Det bildet har ikke jeg. Spekter er en organisasjon av offentlig eide virksomheter. Omstillingens ansikt sitter i regjeringskontorene. De politiske prosessene forgår ikke i Spekter, sier Gran.

Han opplever Spekter som en ryddig arbeidsgivermotpart.

– I forhandlinger hører det til at vi er uenige, havner i konflikt og tolker de avtalene vi har inngått på hver vår måte, men jeg opplever Spekter og Bratten som en seriøs motpart, sier Gran.

Utfordringene som LO Stat merker godt, og som Gran også tror Spekter merker er handler om konkurranseutsetting og om underfinansiering i visse sektorer.

– Dette er utfordringer vi møter tvers over bordet, sier Gran.

Utfordringene for kultursektoren og NRK er ifølge Gran knyttet til underfinansiering.

– Det handler om offentlig finansierte bedrifter som ikke får midler til å opprettholde samfunnsoppgavene sine, mener han.

Konkurranseutsetting opplever de i størst grad innen samferdselssektoren, eksempelvis på jernbane, lufthavner og innen busstrafikk.

Dyktig og hardtarbeidende

– Anne-Kari Bratten er en dyktig og hardarbeidene leder i en organisasjon som har blitt stor og kompleks med årene. Spekter har ikke like lett for å ta avstand fra de politiske prosessene som vi har, men jeg mener vi deler bekymringene, sier Eivind Gran.

I år har Spekter og LO Stat sittet rundt forhandlingsbordet og meklet på veldig mange forskjellige områder.

– Det er mange problemstillinger knyttet til pensjonsordningen. Vi oppfatter ikke prosessene som uoverkommelige, men veldig vanskelige, sier LO Stat-nestlederen.

Politikerne har mest skyld

I konflikten rundt lokførerne og utdanning står LO Stat og Norsk Lokomotivmannsforbund på en side og Spekter på den andre siden.

– Grunnen til konflikten er manglende politisk avklaring. Det er enighet mellom oss og Spekter at det er et problem at offentlige myndigheter ikke har satt en standard for utdanning av lokførere, sier Gran.

Han viser til at Samferdselsdepartementet har fått utført en analyse av faremomenter knyttet til jernbanereformen og konkurranseutsetting av persontogtrafikken. Det er analyseselskapet Safetec som har utført analysen, og blant de 19 risikomomentene de påpeker i sin rapport, er mangelen på detaljerte nasjonale kompetansekrav ett.

Gran tror like vel ikke motpartene kommer til å bli enige i nærmeste fremtid.

– Det er ingen signal om at vi kommer til enighet.

De lange linjer: Fra Thatcher til Bratten

Professor i organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo og ekspert på arbeidsliv, Roald Bjørklund, mener man ikke kan vurdere Brattens rolle uten å plassere henne midt i konflikten mellom den klassiske norske modellen og moderne styringsformer basert på New public management.

– Den norske arbeidskulturen kjennetegnes først og fremst ved at ingen andre land har like sterk medbestemmelsesrett. Det er kjernen i den norske modellen, sier Bjørklund.

– I Norge sitter medarbeidere i styrene og i arbeidsutvalgene. De har visse demokratiske rettigheter som man ikke finner igjen i andre land, sier han og ramser opp:

• Rett til å bli informert tidlig
• Rett til å drøfte
• Rett til å forhandle på områder som er vesentlige for egen arbeidssituasjon.

Og det er særlig på det siste punktet det har gått en smule varmt mellom legene og Spekter i høst. Legene mener de bør fortsatt ha medbestemmelse over arbeidstiden, Spekter mener det er for dyrt og upraktisk at de har det.

Bjørklund tror konflikten representerer et eksempel på hvordan nettopp den norske modellen i dag utfordres av styringsformer med mindre innslag av medbestemmelse, og han trekker linjer tilbake til Margaret Thatcher.

– New public management-filosofien kom for alvor med Thatcher på 1980-tallet og dens doktriner om ovenfra og ned-styring står som den klareste kontrasten til den norske modellen. Det er bakteppet for situasjonen Bratten nå står i, sier han.

Bjørklund tror en leder som står i en slik nærmest historisk konflikt som Bratten har med legene trenger solid støtte og oppmuntring fra sine egne medlemmer.

– Hun må ha egne medlemmer i ryggen. Det er uhyre viktig, sier han.

Mange har opplevd å stå i stormens øye, men ikke alle har taklet det like godt.

– Hva som skjer med en slik person er helt avhengig av den ideoligiske kraften man besitter. Noen tåler det, og noen detter ned. Det vi vet er at respekt og positiv anerkjennelse fra sine egne er helt essensielt, sier Roald Bjørklund.