Politidirektorat vs lokalpolitikk

77 ordførere mener regjeringens reform med kutt i antallet politikontorer vil gå på sikkerheten løs. Det viser en undersøkelse avisen Nationen har utført blant 210 av landets ordførere.

Bagrunnen er forslaget fra arbeidsgruppene i de nye politidistriktene om å legge ned 163 av landets 340 tjenestesteder i midten av oktober.

Nærpolitireform

Stortinget la før sommeren ned et krav om at totalantallet skal være minst 210 tjenestesteder spredt rundt i landet. Men dersom arbeidsgruppenes forslag legges til grunn, ender totalantallet på 177 lensmanns- og politikontor.

Politidirektøren har i etterkant av rapporten fra arbeidsgruppene uttalt at forslagene gikk for langt når de landet på en halvering og at det er direktoratets oppgave å påse at antallet er minst 210 tjenestesteder.

Ifølge Politidirektoratet blir den endelige beslutningen fattet av politidirektør Humlegård i januar.

– Det er viktig at de lokale prosessene i samspill mellom politiet og kommunene nå får gå sin gang. Det er der grunnlaget for gode lokale løsninger legges. Det er ikke noe mål i seg selv å komme ned på et lavest mulig antall tjenestesteder. Det viktige er at vi finner en organisering som skaper et best mulig nærpoliti, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Som en del av nærpolitireformen som Stortinget vedtok rett før sommeren, er ansvaret og belastningen ved en svært betent lokalpolitisk sak blitt delegert til direktoratet. Spørsmålet er hvordan politibyråkratiet vil måte mostanden i lokalpolitikken.

Kommentarer fra kommunene

Rundt om i kommunene jobbes det for tiden med å gi innspill i prosessen. Og ifølge Nationens undersøkelse frykter mange for beredskapen i sin hjemkommune dersom det lokale politikontoret legges ned.

Høyre-ordfører Christine Trones i Hemnes kommune er ikke redd for å ta i bruk tunge skyts. Hun advarer i Nationen mot at reformen kan gi borgervern.

– Et nært og synlig og tilstedeværende politi skaper trygghet, og i mangel av trygghet fra politiet er jeg bekymret for framveksten av andre grupper som tar håndhevelse av loven i egen hender, sier hun.

Men det er det ingen grunn til, ifølge Anders Werp i justiskomiteen (H).

– Intensjonen med denne reformen er å snu utviklingen politiet var inne i, som var massiv sentralisering. Vi så at de store distriktene og de nasjonale særorganene i politiet fikk stadig økende andel av ressurser i personer og penger i budsjettet, sier Werp til Nationen.

Kan klage til departementet

Når direktoratet har besluttet ny tjenestestruktur, starter en periode på åtte uker der berørte kommuner har anledning til å klage til justis- og beredskapsdepartementet dersom de mener beslutningene ikke fyller de prosess- og kvalitetskrav som er satt av Stortinget.

Alle klagene skal vurderes av politidirektoratet som vil ta stilling til om det er grunnlag for å omgjøre noen av beslutningene, eller om klagen videresendes til departementet for endelige avgjørelse.

Politiforum har hele listen over hvilke kontorer som er foreslått nedlagt.