Posten henter ledere fra Postkom: Uvanlig samrøre eller nødvendig samarbeid?

Det vakte oppsikt da Dagbladet nylig kunne fortelle at tillitsvalgt Hans-Anton Stenersen i Posten Norge ble truet med eksklusjon fra fagforeningen Postkom etter å ha varslet postdirektør Dag Mejdell direkte om mulige brudd på arbeidsmiljøloven.

Hva var dette? En fagforening som ikke lar sine tillitsvalgte ta opp problemsaker? En forklaring er at Postkom har et mye nærmere forhold til Posten enn det fagforeninger flest har til virksomheter der de er representert.

Så tett er forholdet at flere personer i Postens ledelse er hentet fra nettopp Postkom. Det gjelder for eksempel Randi Løvland, som ble HR-direktør i Posten etter å ha vært forbundsleder i Den norske postorganisasjon, ett av to forbund som utgjør dagens Postkom.

Det gjelder også Egil Linge Anderssen, som ble fagsjef for HR etter ti år som forbundssekretær i Postkom.

Betaler for taushet?

Helge Ryggvik, forsker ved TIK-senteret ved Universitetet i Oslo, har i en årrekke forsket på økonomisk historie, HMS og fagforeningenes rolle i arbeidslivet. Han mener dette er knep for å stilne kritiske tillitsvalgte og svekke fagforeningene.

– Ofte gjør virksomheter dette for å kjøpe seg fred. Det gjelder særlig hvis lønna de tilbyr er høyere enn lønna de tillitsvalgte har i utgangspunktet. Dette fungerer som en metode for å legge en konflikt død. Det kan selvsagt også være snakk om flinke folk som virksomheten vil ha inn i ledelsen, sier han.

Han trekker paralleller til andre etater enn Posten.

– Etatsfølelsen er gjerne sterk i slike etater, og da kan man få svake fagforeninger som i praksis er foreninger for gode relasjoner med ledelsen. Det gir delikate maktrelasjoner og det som i realiteten er husforbund, ikke reelle fagforeninger. Dette kan ledelsen i en virksomhet utvilsomt utnytte, sier Ryggvik.

Endret bilde

Han sier at synet på det å gå fra en rolle som tillitsvalgt til en lederrolle, har endret seg.

– På 1970-tallet var det klarere linjer mellom fagforeninger og virksomheter. Å gå fra «gølvet» til en rolle i administrasjonen eller ledelsen ble sett på som ganske svikefullt. I dag er det annerledes. Frontene er mildere, ansatte har høyere utdanning enn den gang og det er kortere vei til en posisjon i selve virksomheten, sier Ryggvik.

Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte, bekrefter dette.

– På generelt grunnlag er det slett ikke uvanlig at tillitsvalgte får tilbud om mellomlederstillinger i selskapene. Kulturen i fagforeningene og holdningene til den enkelte er det som avgjør om slike overganger skjer og hvordan de blir oppfattet, sier han.

– Svekker slik klatring fagforeningene?

– Det vil variere. Ledelsen kan nok være klar over effekten. Jeg vil si at medlemmene fortjener tillitsvalgte som drives av noe annet enn karriereklatring, sier Eilertsen.

Oppløsning

Uansett er det sjelden at en fagforening anklager egne tillitsvalgte for illojal opptreden og truer med eksklusjon – noe Hans-Anton Stenersen har opplevd. Da han varslet Posten-sjef Dag Mejdell om mulige brudd på arbeidsmiljøloven, fikk han ikke trøbbel med arbeidsgiveren. Han fikk trøbbel med sin egen fagforening. Postkom kalte ham inn på teppet og i innkallelsen viste de til muligheten for å utelukke ham fra fremtidige tillitsverv.

– Jeg har aldri hørt om noe liknende. Vi ser her en fagforening i full oppløsning, og det er enestående i LO at et fagforbund tar knekken på tillitsvalgte. Sånn går det når det blir et samrøre mellom Postkom og Postens ledelse og personaldirektører og når relasjonene mellom dem som sitter på hver side av bordet blir for nære, sier Stenersen.

Stenersen varslet om de helsemessige konsekvensene av arbeidssituasjonen til Postbud i Nordland. Det skjedde etter at de ble pålagt å gå såkalte heldagsruter hver eneste dag, noe som er belastende i røft vær, særlig på vinterstid i Nordland. Han er ikke nådig mot det som har skjedd.

– Det er selvsagt ikke noe galt i at dyktige mennesker går til stillinger i Posten, men problemene oppstår når koblingene blir for tette. Samrøret mellom Postkom og Posten minner om politisk korrupsjon, noe som gir en overhengende fare for at forbundets arbeid ikke kommer medlemmene til gode. Det fører til at saker blir lagt bort, sier Stenersen.

– Nå er det Posten som skal skånes og ikke medlemmene av Postkom, mener Hans-Anton Stenersen i Bodø. (Foto:Privat)

En base

Postkom tilhører LO Stat. Der i gården er man knappe med kommentarene.

– Denne saken sorterer under personalsaker, og vi uttaler oss ikke om personalsaker nedover i organisasjonen, sier Tone Rønoldtangen, leder av LO Stat.

Posten legger ikke skjul på at de henter ledere fra tillitsmannsapparatet.

– Postkom har historisk sett vært en rekrutteringsbase for lederstillinger i Posten. Inntil 2000 hadde faktisk alle konsernsjefer i Posten bakgrunn fra fagforeningene. Tillitsvalgte i Postkom opparbeider seg ofte spisskompetanse innen viktige fagområder mens de har permisjon fra sin egentlige stilling i Posten. Når de returnerer til konsernet, benytter Posten gjerne den kompetansen, sier John Eckhoff, pressesjef i Posten.

Han avviser likevel at de på denne måten kjøper seg fred.

– Ansettelsene av Løvland og Anderssen var basert på deres kompetanse og personlige kvaliteter. Da Anderssen ble ansatt som forhandlingsleder i 2010, gikk det seks måneder før han ble satt i en direkte forhandlingsposisjon. Dette for å unngå spørsmål om habilitet etter overgangen fra Postkom. Løvland var ute av Posten og Postkom i tre og et halvt år før hun kom tilbake til Posten, sier pressesjefen.

Forbundsleder i Postkom Odd-Christian Øverland avviser at fagforeningen han leder er et tannløst «husforbund». (Foto: NTB-scanpix).

Postkom slår tilbake:– Tatt ut av løse luften

Postkom avviser at de er et vingeklippet husforbund.

– 90 prosent av våre medlemmer er omfattet av én overenskomst. Slik sett er vi en husforening, men vi er definitivt ikke en «husforening» i den forstand at vi bare setter oss ned og koseprater med ledelsen for å finne løsninger. Det er tatt ut av løse luften, sier forbundsleder i Postkom Odd-Christian Øverland.

Han sier at de har valgt en strategi der løsninger skal finnes ved forhandlingsbordet.

– Vi skal huske at Posten og Postkom gjennom 20 år har gjennomført de største omstillingene som har vært gjennomført i norsk arbeidsliv. Det har vi fått til gjennom dialog og forhandlinger mellom partene. Vi har funnet en form der vi har respekt for og tillit til hverandre, sier han.

– Er det derfor mange tillitsvalgte går til lederjobber i Posten?

– Vår holdning er at dyktige tillitsvalgte ikke skal bli nektet å søke andre jobber hos arbeidsgiveren, men de må gjøre det på linje med andre søkere. Posten og Postkom konkurrerer på en måte om de beste hodene på det samme arbeidsmarkedet, og da vil noen skifte side. Jeg er glad for at vi har tillitsvalgte som kan gå inn i lederfunksjoner i Posten, sier Øverland.