Annonse
LEDER

Prioritering i politiet

Politiet i Bergen skal etterforskes av Spesialenheten for politisaker for mulig brudd på den lovpålagte plikten til å gripe inn mot alvorlig kriminalitet. Bakgrunnen er at en høyt betrodd tjenestemann for over et halvt år siden varslet om at politiet ikke griper inn for å stoppe alvorlig narkotikakriminalitet. Det er ikke én enkelt sak som ligger bak varslingen. Her snakker vi om et mønster. Allerede i fjor ble det på høyeste hold diskutert hvilke saker som skulle prioriteres. I lang tid ble det oppfattet som en stående ordre fra ledelsen at de ikke kunne ta fatt i flere narkotikasaker. Kapasiteten var sprengt. De ansatte var nedkjørte og stresset. Noe måtte gjøres. Løsningen ble å ta fatt i færre saker og få unna de sakene en holdt på med.

Både Politidirektoratet og Justisdepartementet er kjent med varslingen. Justisminister Anders Anundsen sier til NTB i dag at varslingssaken har tatt for lang tid. Ellers minner han om at politi og påtalemyndighet må forta riktige prioriteringer.

Politimester Kaare Songstad sier at det i perioder var uunngåelig å stanse inntaket at narkotikasaker, fordi andre etterforskinger krevde store ressurser. De har prioritert organisert kriminalitet mot barn og menneskehandel.  Situasjonen er nå bedret og narkotikasaker blir ikke lenger nedprioritert.

Humlegård støtter

Politidirektør Odd Reidar Humlegård retter ingen kritikk mot prioriteringen som er foretatt. Han minner om at politiet i Bergen har hatt store overgrepssaker som tar store ressurser og må prioriteres.

Når Songstad og Humlegård forsvarer det som har skjedd, må det skyldes at de er ganske sikre på at de har anledning til å prioritere som de gjør. Skulle Spesialenheten konkludere med at det er begått lovbrudd, vil det bli stilt spørsmål med tilliten til Songstad og Humlegård. En ting er det å få kritikk for de prioriteringen de foretar. Noe annet og langt mer alvorlig er det om de begår regelrett lovbrudd.

Lovbrudd i offentlig sektor er riktignok ganske vanlig. På landets sykehus brytes arbeidsmiljøloven ustanselig fordi en ikke få vaktplaner til å gå opp med tilgjengelige ressurser. Det er mye små kommuner er lovpålagt som de ikke får gjort noe med. Lovgiverne forutsetter at det er ressurser til å følge lovens bokstav. Det er det ikke alltid.

Det er også en forskjell på om Vest politidistrikt får en ny foretaksbot eller om en leder utpekes som den ansvarlige og straffes.

En side ved saken er om politiet har begått lovbrudd. En annen side er om de har prioritert rett. En tredje aspekt er om varsleren har blitt behandlet slik varslere skal behandles. Og når det gjelder årsak, kan det stilles spørsmål ved om det handler om ressursmangel, organisering av politiet eller om det er ledere som svikter.

Det kan virke som om vi er i ferd med å miste noe av etterforskningsdynamikken når det er juristene med sin lovfokus som tidlig legger premissene for alt som skal skje i møte med de kriminelle.

Det virker som om varsleren denne gangen ikke er blitt utsatt for kritikkverdig behandling. Han er ikke fornøyd med oppfølgingen av varselet og sier han ikke har tillit til ledelsen. Det får så være. En varsler må være forberedt på å ikke nå fram med sitt syn hvis det i bunn og grunn handler om prioritering.

Når politiet må prioritere som det er blitt gjort i Bergen, skyldes det mangel på ressurser. Det tar enormt med tid å etterforske en del saker. I sommer ble det full krise ved passkontrollen på Gardermoen. Her var det mangel på tilgengelige ressurser som var problemet. Da dette ble en gedigen mediesak, ble det omprioritert. Det endte med økte ressurser for å kontrollere de som kommer inn i landet, men mindre ressurser for å få dem som ikke har rett til opphold ut av landet.

Det er store mengder saker ved alle landet politikammeret som burde ha vært etterforsket. Ressursene strekker ikke til. Sik sett er ikke politiet i Bergen i en spesiell situasjon.

Riktignok har ledelsen av Vest politidistrikt vært preget av krise i lang tid. Politimester Kaare Songstad har startet et møysommelig arbeid med å rydde opp etter Monica-saken og kritikkverdig forhold som andre har varslet om.

Byen vest for loven

Kriposetterforsker Ola Thune som har gitt ut boken «Byen vest for loven» mener det har vært en ukultur i politiet i Bergen siden 1990-tallet. Han peker på at ledelsen mangler politifaglig kompetanse og mener denne saken viser at man må se på organiseringen av ledelsen i politidistriktet på nytt.

Lederen av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad er av samme oppfatning og sier til Dagens Perspektiv i dag at både Riksadvokaten, Justisdepartementet og Stortinget må vurdere om vi lenger kan ha en modell der politiet skal styres av jurister uten noen som helst erfaring eller kompetanse på etterforskning.

Det er god grunn til å vurdere om vi er tjent med at juristene skal ha styringen over alt i politiet. På papiret virker det effektivt å bringe påtaleperspektivet inn i etterforskningen tidligst mulig. Ledelse og prioritering handler om noe mer en sannsynlighet for at en sak kan bringes fram til fellende dom. Det kan virke som om vi er i ferd med å miste noe av etterforskningsdynamikken når det er juristene med sin lovfokus som tidlig legger premissene for alt som skal skje i møte med de kriminelle.

Annonse
Annonse