Annonse

Professorer mot Bjerke

Aftenposten forsøkte lørdag å vri de siste dråpene ut av Panama Papers- avsløringene om DNB og skatteparadisene. «Rune Bjerke i april: Konsernledelsen visste ingenting. Rapport i går: Konserndirektør visste, men gjorde ingenting.»

De forsøker å fremstille konsernsjef Rune Bjerke som en leder som ikke sier ting som det er, som endrer forklaring og ikke snakker sant. Det er slik man undergraver troverdighet og bereder grunnen for at ledere og politikere må trekke seg for sin stilling. Når Bjerke blir sittende, er det fordi han i det store og hele har sagt det som det er fra starten av. Han kunne ikke huske å ha hørt om at Luxembourg-kontoret hadde opprettet 42 selskaper i skatteparadiset Seychellene. Da saken ble kjent, beklaget han praksisen som de har sluttet med for flere år siden, for det var i strid med selskapets etiske retningslinjer. Først fikk styret en rapport der det ble pekt på at intervensjonen ikke hadde fanget opp det som hadde skjedd. Deretter ba styret advokatfirmaet Hjort om å granske saken. De konkluderer med at de interne retningslinjene ble brutt ettersom ledelsen ikke ble informert, men at det ikke har skjedd noe ulovlig.

Tillit til Bjerke

Styreleder Anne Carine Tanum sier styret tar rapporten til etterretning og viser til at styret alt i vår vedtok en rekke tiltak for å skjerpe den etiske bevisstheten og sikre seg at den slags ikke skjer igjen. Hun gjør det klart at styret har full tillit til Rune Bjerke. Dette forbigår Aftenposten nær sagt i stillhet. De er fortsatt opphengt i kritikken som fikk gedigne dimensjoner da saken ble kjent. Det viste det seg å være et tynt grunnlag for.

Akademia lever i sin egen prinsipielle verden et stykke unna ledelse og styrearbeid i praksis.

– Bjerke har bygd opp en kultur og et system som gjorde at han ikke fikk vite om de tvilsomme produktene deres kontor i Luxemburg formidlet. En kultur som gjorde at medlemmer i styret i deres bank i Luxemburg, når de kom hjem og ble endel av ledelsen rundt Bjerke, ikke informerte noe om skatteparadis-prosjektet: Da bør Bjerke innse at han har bygget en ledelseskultur som har feilet og bør gå, sier professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Det er godt gjort å hevde man har kjennskap til lederkulturen i DnB gjennom at det etiske retningslinjene ikke er blitt fulgt i en sak ligger åtte år bak i tid. Når det gjelder skatteparadiser, er DnB rene uskyldigheten i forhold til Nordea. Er DnB en søndagsskole, er Nordea en røverhule. Dette er og blir en liten sak, så liten at den ikke når opp til Bjerke.

Professor i næringslivsetikk ved Norges Handelshøyskole (NHH), Knut Johannessen Ims mener mener næringsminister Monica Mæland nå må ta stilling til om Bjerke burde ha visst. «Jeg mener det og at det bør få konsekvenser for hans stilling» sier Ims til VG.

Det første en professor i etikk bør forvisse seg om, er at man har klarhet i det faktagrunnlaget en baserer seg på. Ellers blir den påståtte etikken temmelig verdiløs, for ikke å si høyst tvilsom.

Ims må ha misforstått. Det er styret som skal ta stilling til om Bjerke burde ha visst. Det har de alt gjort. Saken er over. Det Mæland kan gjøre er å be valgkomiteen velge et nytt styre.

Det er viktig at professorer i etikk ikke hopper bukk over spilleregnene som gjelder i næringslivet.

Ims hevder ledelsen i DnB driver med «bevisst ignorans» eller «villet blindhet», de velger å ikke vite om saker som er kontroversielle og vanskelige. Skatteparadis-produkt i Luxemburg er et eksempel. Det er det samme som nazister som forfektet at de ikke visste noe om konsentrasjonsleirene, sier Ims. Han nevner Albert Speer, tysk arkitekt og senere rustningsminister i Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regjering fra 1942 til 1945. Rune Bjerke er altså av samme ulla når det gjelder «uvitenhet».

Advarsel på Dagserevyen

Ims bruker Kristin Halvorsens advarsel på Dagsrevyen i 2007 DNB mot å legge til rette for at kunder kunne holde penger skjult i utlandet som bevis for at Bjerke ikke har gått til bunns i saken. DnN fulgte opp denne saken og fikk beskjed fra Finanstilsynet om at de hadde gjort som forventet. Ims burde vite at en finansminister ikke bedriver eierstyring via Dagsrevyen.

Det første en professor i etikk bør forvisse seg om, er at man har klarhet i det faktagrunnlaget en baserer seg på. Ellers blir den påståtte etikken temmelig verdiløs, for ikke å si høyst tvilsom.

Etter at DNB har brukt 6 millioner kroner på å finne ut av hva som har skjedd, står professor i jus, Beate Sjåfjell fram på Dagsrevyen og sier saken ikke er over, for man kan ikke vite om det har skjedd noe ulovlig selv om advokatene konkluderer med at det. Hallo.

Kolberg spør

Hun vil at saken skal leve videre, akkurat som Aftenposten. Lederen for Stortingets Kontrollkomite, Martin Kolberg, legger seg på samme linje. «Jeg tar til etterretning at rapporten sier at det ikke har skjedd noe lovbrudd. Men et viktig spørsmål gjenstår: Hvorfor har dette skjedd når alle sier det ikke skulle skjedd?» spør Kolberg.

Spørsmålet er godt. Hvorfor skjer ting som ikke burde skje? Hvorfor går ikke alt som planlagt? Hvorfor sviktet beredskapen 22. juli? Hvorfor foretar statsråder seg mye de ikke burde foreta seg? Det har med at vi har med mennesker å gjøre.

Hvis Rune Bjerke skal sparkes som leder, må det være fordi han ikke snakker sant, håndterer en sak dårlig, viser dårlig dømmekraft eller ikke følger opp bankens policy og retningslinjer, Styret mener Bjerke leder banken på en god måte. Ferdig snakka.

Rune Bjerke må leve med at både professorer og andre har meninger om hva toppsjefer i næringslivet foretar seg.

– Alt som skjer i DNB er mitt ansvar, og jeg kan heller ikke unndra meg det ansvaret ved å skylde på enkeltpersoner. Det er ikke mulig for ett menneske å ha kunnskap om alle enkelttilbud og enkeltprodukter til enhver tid, sier Bjerke til NTB. Han synes det er helt ok at noen krever hans avgang

– Det er sånn samfunnet skal være. Man skal ha meninger om politikere, næringslivsledere og sentrale personer i det norske samfunn. Det er bra at de synspunktene kommer fram, og forhåpentlig også blir diskutert i det åpne rom, sier han og lyder som en politiker.

Annonse
Annonse