Arbeidsliv
– SAFE lider av en stor mangel på demokrati
Leder i Industri Energi er ikke nådig i sin vurdering av hvorfor de to arbeidstakerorganisasjonene ikke lenger klarer å samarbeide. Også organisasjonen Lederne får gjennomgå.
Som Dagens Perspektiv tildligere har omtalt, saksøker arbeidstakerforbundet Industri Energi (IE) arbeidsgiverne i Norsk Olje og Gass, for å ha inngått det de mener er en ulovlig avtale i olje- og brønnservice-oppgjøret med det konkurrerende forbundet SAFE. Både før og etter at varselet om søksmål kom, har flere undret seg over hvorfor IE og SAFE ikke samarbeider tettere, eller går så langt at de slår seg sammen. De representerer jo arbeidstakere i den samme bransjen, og i stor grad de samme stillingene.
I en kronikk på egne nettsider forsøker forbundsleder i IE, Leif Sande, å forklare hvorfor et tettere samarbeid mellom de to arbeidstakerorganisasjonene «hverken har vært mulig eller til fordel» for deres medlemmer.
– Vi trenger egentlig ikke noe samarbeid ut over at de andre organisasjonene bør la vær å skrive under dårlige tilbud, sier Sande. Men det er nettopp dette Safe har gjort, ifølge han.
Godt samarbeid
Det hører med til saken at de to forbundene helt siden årtusenskifte har samarbeidet godt. Men også det lille, uavhengige forbundet Lederne, som representerer mellomledere og ledere i forskjellige bransjer - og i stor grad i olje- og gassindustrien, har vært til stede i forhandlinger med de samme gruppene. Forholdet mellom IE og Lederne har i lengre tid vært svært kjølig.
Sande trekker frem forhandlingene og den påfølgende streiken i 2012 som et eksempel på godt samarbeid, med et ganske godt utfall for IE og SAFE, «selv om vi ikke fikk uttelling på pensjon».
– I samarbeidsavtalen som vi la til grunn for 2012-samarbeidet, stod det at om vi var fornøyd med samarbeidet skulle vi lage en egen avtale etter oppgjøret var over. Vi hadde flere møter, men til slutt ville ikke SAFE ha en samarbeidsavtale likevel. De var tydelig presset av SAFE i Statoil, som heller ville ha et samarbeid med Lederne. Da oppgjøret i 2013 startet fikk vi klar beskjed om at flertallet i deres delegasjon hadde besluttet at de ikke ville ha samarbeid med oss, sier Sande.
Leder i Lederne, Jan Olav Brekke, kjenner seg ikke igjen i den steile fronten Sand beskriver mellom hans organisasjon og IE, men vedgår at det har vært uenigheter som i mange sammenhenger har gjort de to uforenelige.
– Men om døren er stengt, er det Sande som har lukket den. Vi er åpne for samtaler, slår han fast.
– Et godt oppgjør viktigst
Før årets oppgjør gikk Lederne og SAFE i Statoil sammen og kastet alle IEs verneombud, til tross for at de er det største forbundet på sokkelen. Dette kunne de gjøre fordi de to små forbundene til sammen var større enn IE i Statoil. – I noen anledninger følte man nok at man ikke ble tatt inn i varmen med Industri Energi, og det var på mange måter utløsende for det, forklarer Brekke i Lederne.
– Er dette en invitasjon til samarbeid? Nei, mener jeg. Da vi brøt forhandlingen og skulle gå til plassoppsigelse hadde vi kontakt med SAFE, men da vi skulle samarbeide om uttak, viste det seg at de og Lederne allerede hadde tatt sin beslutning. Det var helt uvesentlig hva vi mente. For oss er det helt bortkastet tid å diskutere samarbeid når vi vet at det ikke menes noe med det, sier Sande, og legger til:
– For oss er det viktigste et godt oppgjør. Om det oppnås gjennom samarbeid med andre, eller om vi kjører det på egen kjøl er ikke så viktig. (...) Vi trenger egentlig ikke noe samarbeid ut over at de andre organisasjonene bør la vær å skrive under dårlige tilbud. I år gjorde de innen operatør- boring- og forpleining hvor resultatet i alle fall er 11.000 under frontfaget. I oljeservice er det nærmere, men her har de løst oppgjøret slik at avstanden mellom oljeservice og de andre områdene har økt. Uansett hva frontfaget skulle tilsi, vi skal ikke ha økte avstander.
Demokrati
Sande mener også at sammensetningen i forbundsstyret til SAFE bør være tema for diskusjon. Under mellomoverskriften «Entrprenøransatte undertrykkes i SAFE» skriver han at operatøransatte har flertall i styret med 9 av 16 medlemmer, selv om denne gruppen ikke representerer flertallet av forbundets medlemmer.
– Jeg tror mange som snakker om mer samarbeid med oss, gjør det fordi de føles utilpass i SAFE. SAFE tør snart ikke gjøre noe før de har fått godkjenning SAFE i Statoil, som igjen må ha godkjenning av Lederne i Statoil.
Det vises i kronikken til en innlegg på Facebook av tidligere leder i SAFE, Oddleiv Tønnesen: «Denne utviklingen er bare trist, og brister mot forutsetningen som i sin tid lå til grunn for etableringen av blant annet Oljearbeidernes Felles Sammenslutning OFS. Da var melodien at vi skulle hjelpe hverandre til en sikker og trygg arbeidsplass, men gode lønns og arbeidsvilkår. Dette ble en ubetinget suksesshistorie, som vi ennå bærer fruktene av, men det spørs jo hvor lenge dette varer.»
– Og slik føler jeg vi har det hos oss. Spiller på gruppenes gjensidige styrke. Ingen dominerer over andre, og alle bidrar til det felles beste. Slik oppnår vi også resultater og dette er nok årsaken til at vi har vokst til å bli den suverent største organisasjonen på norsk sokkel.
Dagens Perspektiv har vært i kontakt med SAFE-leder Hilde-Marit Rysst, som sier at hun ikke vil «synke ned til det samme nivået», og vil derfor ikke kommentere saken.
