Siri Hatlen svarer kritikerne: – Et styre opererer ikke i et vakuum

I et åpent brev publisert i universitetsavisen Khrono tidlig denne uken gikk en rekke professorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til angrep på styreleder Siri B. Hatlen og flere av styremedlemmene.

Bakgrunnen for brevet er den nye modellen for ansattelse av rektor og ekstern styreleder, som førte til at Hatlen fikk vervet som styreleder.

"Ved NMBU opplever vi nå en øverste ledelse som i stor grad ignorerer fagmiljøet, og som presser frem beslutninger som store deler av fagmiljøet mener er ødeleggende for universitetet," heter det i brevet fra professorene, som blant annet retter kritikk mot styrets avgjørelse om å gjennomføre en omfattende omorganisering av universitetet kun fire år etter forrige omorganisering.

– Jeg er ikke overrasket over at det er sterke oppfatninger om hva som er den beste og «riktige» løsningen, det var det også i 2011-12 da Fellesstyret og daværende rektorer ved henholdsvis NVH (Norges Veterinærhøgskole, journ. anm.) og UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap, journ. anm.) strevde med å finne en modell som alle kunne enes om. Nå er vi midt i prosessen og mange ønsker å bli hørt, og ikke alle er enige. Jeg håper på gode og konstruktive diskusjoner i tiden frem mot beslutning i juni, skriver Hatlen i en epost til Dagens Perspektiv.

Hatlen og flere i styret ved NMBU anklages for å mangle kunnskap om institusjonen hun er styreleder for. Hun mener professorenes framstilling av saken er for simpel:

– Et styre opererer ikke i et vakuum selv om noen prøver å fremstille det slik. Det er rektor som er daglig leder for universitetet og som sammen med sin ledergruppe forbereder og fremmer sakene for styret, og det er på det grunnlaget styret har sine drøftinger. Det er også rektor som sikrer forankring og medvirkning fra organisasjonen og fra de tillitsvalgte, disse innspillene blir alltid fremlagt for styret som del av saksunderlaget.

Det er Mari Sundli Tveit som er rektor ved universitetet. Dagens Perspektiv har vært i kontakt med hennes kontor, men har ikke lykkes med å få en kommentar.

Om viktigheten av styrets kjennskap til virksomheten ved institusjonen, sier Hatlen følgende:

– Universitetsstyret består av eksterne og interne representanter samt studenter, og ingen gruppe har flertall alene. Dette skal bidra til å sikre at alle viktige perspektiv på virksomheten blir godt ivaretatt gjennom styrets drøftinger. Man må ha en grunnleggende forståelse for virksomhetens karakter og særtrekk, inklusive universitetenes viktige samfunnsoppdrag og forvalter av samfunnets ressurser.

– De eksterne representantene verken kan eller skal kjenne til alle detaljer i virksomheten, det er det andre deler av styret som gjør. Man må forstå hvordan et universitet er organisert og hva som kreves for å understøtte og lykkes med kjernevirksomheten, mener Hatlen, og trekker fram Alf Bjørseth (bl. a. gründer, doktorgrad i kjemi, tidligere forskningsdirektør i Norsk Hydros) og Jens Oddershede (bl. a. professor, rektor for Syddansk universitet 2001-14) som viktige og gode eksterne styremedlemmer.

Sviktende tillit

I kritikken fra flere av universitetets professorer skrives det at "Siri Hatlen, i likhet med mange av styrets medlemmer, har ingen forskerkompetanse, og heller ingen erfaring fra å arbeide ved et universitet. Manglende forståelse for universitetenes unike struktur og kultur er derfor nærliggende som forklaring på hvorfor det bærer så galt av sted ved NMBU."

– Hvorfor er omstruktureringen som nå skal gjennomføres nødvendig, spesielt med tanke på omstruktureringen som skjedde i sammenheng med sammenslåingen i 2012?

– Når det gjelder den pågående reorganiseringen ble den initiert etter omfattende tilbakemeldinger fra organisasjonen om at den modellen som ble vedtatt ved fusjonen ikke fungerte hensiktsmessig. Et utvalg (bestående av tre tidligere rektorer fra Norge og Sverige) som på oppdrag fra rektor og styret evaluerte NMBUs organisasjon viste til at NMBU er et lite universitet som burde kunne klare seg med kun to styringsnivåer og færre faglige enheter enn de 13 instituttene som NMBU har i dag. Colbjørnsen-utvalget anbefalte maks 5 – 6 enheter, skriver Hatlen, og forteller at styret sluttet seg til utvalgets og rektors anbefalinger som grunnlag for den videre prosess.

– Det gjelder også den timeplan som ble lagt for prosessen. Fra styrets side er det et uttrykt mål at omorganiseringen skal gi nye faglige enheter som vil understøtte og fremme synergi og nye faglige konstellasjoner. Dette er også i samsvar med de forventninger Stortinget og Regjeringen har for fusjonen. Da UMB og NVH ble fusjonert, ble det ikke gjort endringer i de faglige enhetene. Samtidig vil jeg understreke at man også i fortsettelsen må vektlegge faglig samarbeid på tvers av organisatoriske grenser.

I kritikernes brev skrives det:

"Det er ironisk og illustrerende for den administrativt orienterte styringsiveren at omorganiseringen spesielt rammer de delene av NMBU som har lykkes svært godt de siste årene.

Styrets forslag til ny organisering vil dessuten reversere den synergien som var så viktig da vedtaket om flytting av veterinærmiljøet til Ås ble vedtatt i Stortinget. Mens nåværende organisering sikrer samarbeid mellom veterinærmiljøet og det biovitenskapelige miljøet gjennom felles fakultet, er styrets forslag at veterinærmiljøet blir en egen enhet i sitt nye bygg.

Den synergien som var en forutsetning for den største investeringen i universitetssektoren noensinne, gjøres dermed vanskeligere å oppfylle."

– Jeg er kjent med at det er uro rundt denne prosessen, særlig i enkelte miljøer. Det var et enstemmig styre som vedtok timeplan og mandat for prosessen, et enstemmig styre har også understreket viktigheten av god medvirkning og informasjon underveis. Styret har derfor blant annet lagt til rette for at styrets drøftinger i de to siste møtene er blitt streamet, og det vil også bli gjort i styremøtet 16. juni, sier Hatlen.

– Kritikerne er klare på at styreleder bør ha tett(ere) interaksjon med fagpersonalet?

– Det er ikke naturlig for en ekstern styreleder å ha separat dialog på siden av rektor i enkeltsaker utover det som følger av ledersamlinger og tilstedeværelse ved ulike arrangementer. Jeg har stor tillit til rektor og de anbefalinger hun fremmer for styret, svarer Hatlen.

Professor-opprørerne rettet også skytset mot Kunnskapsdepartementets styring av sektoren, som de omtalte som tvilsom når de velger å gjøre det gjennom det de omtalte som en ekstern og kunnskapsløs styreleder. Ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Toril Johansen svarer på kritikken:

– Kunnskapsdepartementet har full tillit til styret på NMBU, sier hun og legger til: Et universitet må styres slik at det utvikler en profil og identitet i tråd med sin styrke og egenart. Dette innebærer at det ikke er én fasit for hvordan alle universiteter og høyskoler styres og ledes, men at hvert styre må finne sin måte til å gripe muligheter og løse utfordringer. Noen felles prinsipper ligger til grunn, for eksempel mål- og resultatstyring, som vi også kjenner igjen ved styringen av andre virksomheter og samfunnsinstitusjoner.