Annonse

Sjefer mot politikere

Flertallet i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite med leder Martin Kolberg i spissen holder hardnakket fast på at det er de som har sett lyset i Telenor-saken. Her er ikke snev av selvkritikk å spore. Martin Kolberg hevder de som kritiserer komiteen, ikke tar korrupsjon på alvor. Så enkelt er det i hans verden. Og rekken av kritikere er etter hvert blitt temmelig lang. Et kobbel av landets mest sentrale næringslivsledere har kritisert komiteen i Dagens Næringsliv (DN). NHO og endatil lederen for tenketanken Agenda, Marte Gerhardsen, har kommet med skarp kritikk. Kolberg svarte med å definere Gerhardsen ut av det gode sosialdemokratiske selskap og for at hun svikter i kampen mot korrupsjon. I dag advarer tidligere børsdirektør Sven Arild Andersen næringslivsledere om å stille på høringen i Stortinget. De har ingen ting der å gjøre.

Holdt fingrene fra fatet

– Har det ennå ikke gått opp for komiteen at den ikke har noen som helst juridiske, konstitusjonelle eller administrative forhold til Telenor?, spør han i innlegget i DN.

Han hevder komiteens aktivitet skader Telenors omdømme og verdier og minner om hvordan politikerne i Sverige forholdt seg da det ble kjent at Telia, hvor staten eier 37 prosent, var involvert i korrupsjon på samme måte som i Vimpelcom. De holdt fingere fra fatet. Selskapets egne organer ryddet opp uten innblanding fra Riksdagen.

Vi har imidlertid skrudd sammen et organ i Stortinget som i liten grad bruker tid på konstitusjonelle spørsmål. Komiteen bruker mesteparten av tiden sin på et politisk spill under dekke av å drive legitim kontroll. Når komiteen skal konkludere, skjer det langs politikkens skillelinjer.

Om misnøyen i Telenor over måten Sigve Bekke har taklet saken på øker, eller om han greier å roe situasjonen ned, vil tiden vise.

Saken mot Telenor startet da komiteen fikk det for seg at det ikke var sikkert at næringsminister Monica Mæland hadde gjort alt hun kunne for å stoppe korrupsjon i Vimpelcom. Hun kom skjevt ut, fordi hun pekte på at hun ikke kunne få full innsikt i det som skjer i et børsnotert selskap i et annet land hvor Telenor er en minoritetseier.

Det var blant annet taushetsplikt det måtte tas hensyn til, hevdet hun. Dermed var Kolberg i gang, på vegne av folket, som han sa. Stortinget var ikke noe hva som helst. Her skulle det svares, og om ikke andre kunne si hva som hadde skjedd i denne saken, så skulle i alle fall Kolberg og hans medkontrollører få sannheten fram. Etter høringen vinteren 2015 måtte komiteen konstatere at de ikke hadde fått sannheten på bordet. De var fra seg av frustrasjoner som de lempet over på styreleder Svein Aaser og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Riksadvokaten grep inn da de i vinter ville ha ny høring. Han mente komiteen var i ferd med å ødelegge for etterforskningen. Da måtte Kolberg gi seg, men tok ikke noe selvkritikk.

Nå har Vimpelcom erkjent at de har brutt korrupsjonslovgivningen og betalt sine milliarder for det. Jus og revisjonsselskapet Deloitte har gransket saken og konkludert med at verken styre eller ledelse har medvirket til korrupsjon. Komiteens nestleder, Michael Tetzschner, gjentar i Klassekampen i dag at komiteen burde ha droppet en ny høring. Det er spill av tid å mase mer om hva som har skjedd. Det holder i massevis å lese Deloitte-rapporten, mener han.

Tetzschner har tidligere hevdet at komiteen har startet en aktivitet som det ikke er hjemmel for i mandatet. Det er statsråden de skal kontrollere. Det gir mening å innkalle de som vanligvis møter departementet for å orientere; styreleder og konsernsjef. Medlemmer av konsernsjefene ledergruppe i et aksjeselskap har ikke noe i Stortinget å gjøre. Derfor er det både riktig og forståelig at juridisk direktør Pål Wien Espen og finansdirektør Richard Olav Aa har svart nei til å delta i høringen. Telenor har dessuten gjort disse to til syndebukker uten saklig grunnlag. Hvorfor skulle de stille i en kontrollhøring der de kunne være ganske sikre på at ingen ville være opptatt av å forstå hvorfor de handlet som de gjorde.  De opererer i en annen verden enn politikerne.

Politikkens regler

Svein Andersen skriver at «de politiske spillereglene og kommunikasjonsformene avviker sterkt fra det man praktiserer i et selskap med strenge krav til presisjon og relevans». Politikerne sender signaler og uttrykker mistillit på en måte som kun fungerer i det politiske miljø. I den politiske verden vil Espen og Aa ikke nå fram med sine perspektiver. For å si det enkelt, politikerne har ikke peiling på hvordan sensitiv informasjon om et annet børsnotert selskap der det er store spenninger mellom eierne, må håndteres. Espen og Aa har forklart seg til Deloitte. De forsto og konkluderte med bestått, men pekte på at de kunne ha informert Baksaas på et tidligere tidspunkt. Det er etterpåklokskap.

Den nye ledelsen i Telenor, styreleder Gunn Wærsted og Sigve Brekke, har vært opptatt av å få avblåst striden med politikerne. Da Deloitte leverte sein rapport kvitterte de med å si at det var en svært vanskelig, alvorlig og krevende dag for Telenor. De kunne ha jublet, for Telenor ble frikjent for alle anklager. Men det passet seg ikke. Ledelsen i Telenor var opptatt av å operere i det modus politikerne og mediene forventet.

Nå kommer reaksjonene på at den nye ledelsen ikke har stått opp for selskapet. De fire konserntillitsvalgte skriver i et innlegg i DN i dag at de registrerer med interesse at Martin Kolberg får kritikk for sin måte å lede Kontrollkomiteen på. De tar avstand fra måten medlemmer av komiteen har forsøkt å stemple ansatte i konsernet på. Dette må leses som en støtteerklæring til de Aa og Espen, og følgelig en kritikk av Sigve Brekke som har kvittet seg med dem.

Hva Kontrollkomiteen konkluderer med etter høringen fredag, spiller liten rolle for Telenor. For Telenor er saken over. Næringsminister Monica Mæland har heller ikke noe å frykte. I Telenor er det skapt sår som trenger tid på å gro. Om misnøyen i Telenor er over måten Sigve Bekke har taklet saken på, øker eller om han greier å roe situasjonen ned, vil tiden vise. 

Annonse
Annonse