Sosialantropolog leder endringsarbeid i Statoil

Vidar Hepsø jobber både i etablerte driftsenheter, som Gullfaks, og med helt nye felt. Han bruker kunnskapen som kommer fram når oljearbeidere og ingeniører handler, reflekterer over og diskuterer egen praksis. Når teamene sine mål? Hva kjennetegner samarbeidet og det psykososiale arbeidsmiljøet? En annen problemstilling kan være: Hvordan står det til med sikkerhetskulturen i kran- og løfteyrker? Hva skal til for å forbedre den? Hvordan brukes eller ikke brukes ny teknologi?

Hepsø jobber ute i organisasjonen og observerer hvordan arbeid og samarbeid foregår, han leder endringsarbeid og han arbeider for å få overført erfaringer enhetene imellom.

– Hva skiller sosialantropologens måte å jobbe med endring på fra andre som jobber med endring?

– Antagelig perspektivet. En antropolog lærer å se verden på en ganske annen måte enn det man lærer på handelshøyskolen eller ingeniørutdanningen. Noe av det første du lærer som sosialantropolog er å møte mennesker og å ta dem på alvor; det være seg om de tror på hekser, spøkelser, ny teknologi eller ledelse. Målet er å forsøke å sette seg inn i deres situasjon og se situasjonen fra deres perspektiv.

Må kobles med andre metoder

Det typiske for en antropolog vil være å innta et deskriptivt perspektiv, der de beskriver nåsituasjonen og svarer på spørsmål som «hvor er vi på vei?»

– Antropologer er flinke til å beskrive nåsituasjonen, og hvem som vinner og taper på endringer som måtte komme. Det antropologene generelt sett ikke er flinke til, er verdirasjonalisering. Det vil si prioriteringer og lønnsomhetsanalyser. Antropologene beskriver, men er temmelig hjelpeløse når det kommer til å utforme handlingsstrategier og det å gjennomføre endringer, sier Vidar Hepsø, som viser til at man må koble antropologifaget med ledelse og endringsmetodikk for å få handling.

– En leder som skal endre må tørre å gjøre ting. Det holder ikke å være flue på veggen, slik mange sosialantropologer er, sier Hepsø, som for en del år tilbake gikk ut og kritiserte antropologiutdanningene for å være for teoretiske og tok til orde for at det burde tilbys spesialemner og fag til studenter som ønsket en mer praktisk innrettet utdanning.

Ledere har makt, og man kan tenke seg at ansatte vil bli taktiske og veie sine ord og endre sin adferd når de snakker med en leder. Dermed kan man stille spørsmål ved om en leder er nøytral nok til å få gode svar når han eller hun tar i bruk sosialantropologiske metoder. Hepsø mener at dette ikke er noe som er spesielt problematisk for ledere.

– Ideen om at en antropolog kan være nøytral er en illusjon, samme hvor i organisasjonen du er plassert.