Samfunnsansvar
Stadig mektigere helseindustri
Helseindustrien er i ferd med å samle seg til en maktfaktor. Ny rapport viser at den allerede dominerer på forskningsfeltet, og nå vokser eksporten i rekordfart. Og det er kun innen olje- og gass det investeres mer.
Nye oppdagelser innen helse og legemidler får potensielt enorme konsekvenser. Menon-rapporten om verdiskapingen i den norske helseindustrien, som er i kraftig medvind for tiden, viser til Chicago-økonomene Murphy og Topel som i 2006 regnet på hva en ny behandling som potensielt reduserte dødeligheten ved kreft med ett prosentpoeng, ville ha å si i kroner og øre for samfunnet. Når man tok med ringvirkninger for pasientenes pårørende og samfunnet ellers, kom de til 4000 milliarder kroner. Drømmescenariet om en effektiv kur for kreft ville bety svimlende 400 trillioner kroner (eller 10 med 18 nuller bak).
Det er slike tall helseindustrien helst vil at vi skal tenke på nå når de nå for alvor, er i ferd med å samle seg og la sin stemme bli hørt politisk. Menon-rapporten som er bestilt av ti aktører i og rundt bransjen, blant annet Innovasjon Norge, Oslo Medtech, Oslo Cancer Cluster, GE og Abelia, blir garantert ikke siste gang aktørene går sammen for å løfte frem hva bransjen bidrar med i form av eksportkroner og arbeidsplasser - og mulige helsegevinster for befolkningen.
Taktskifte
For tallene er klare. Helseindustrien er i ferd med å bli en reell maktfaktor. Allerede dominerer helsesektoren norsk forskning. Menons sammenstilling viser at det forskes på helsefaglige problemstillinger for om lag 8,5 milliard årlig. Til sammenligning forskes det for i 5,5 milliarder innen petroleumsindustrien.
Ser man på de direkte investeringene fra utlandet, er helseindustrien kun slått av oljebransjen, riktignok med en betydelig sum: Mens det i 2012 (året for de ferskeste tallene) ble investert 431 milliarder i utvinning av olje og gass, ramlet det inn 67 milliarder i helsesektoren. Det var en større andel enn både IT, maritim næring og finans.
Og mens oljenbransjen for tiden bremser opp, er det ingen tegn til at vi kommer til å etterspørre færre helsetjenester og medisinske innovasjoner fremover. Helseindustrien venter å omsette for 60 milliarder kroner i år.
– Dette er en skamløst ambisiøs næring, sier Menon-sjef og rapportleverandør Erik Jakobsen. – Det er ingen næringer hvor det er så gjennomgående at man vil satse internasjonalt.
Jakobsen mener den norske helseindustrien har flere eksempler på selskaper som er såkalte «born globals», virksomheter som helt fra starten har hele verden som sitt marked.
Rapporten har dokumentert at 8 av 10 bedrifter i helseindustrien ønsker å vinne frem på det internasjonale markedet.
– Det er på høy tid og bra for politikk utformingen og for å skape en mer kunnskapsbasert offentlig debatt, uttalte NHO-sjef Kristin Skogen Lund da rapporten ble presentert på Næringslivets hus sist uke.
Analysen viser at verdiskapingen fordoblet seg i tiårsperioden mellom 2004 og 2014. Bransjens omsetningsvekst i 2015 var på 11 prosent. Eksporten i 2015 kom på 20 milliarder kroner.
Jakobsen peker på at næringen ser ut til å ha gått inn i et taktskifte de siste par årene. Mens omsetningsveksten har ligget på om lag 5 prosent årlig de siste ti årene, har veksten i 2015 og så langt i 2016 ligget på rundt 9 prosent.
Den sterkeste veksten er det helse-IKT som har stått for. Jacobsen mener det er to grunner til at bransjen når slår om takten: Langvarig satsing på forskning og innovasjon og bedre kronekurs.
Søker innflytelse
Når næringen nå har gått sammen for å få tall på sin egen størrelse, er det for få innflytelse. IKT-siden i bransjen, som i stor grad er avhengig av å selge i Norge, ønsker større satsing på utvikling av et hjemmemarked. Resten av bransjen er opptatt av å få på plass mer kapital til gründere i den første fasen før et produkt kan kommersialiseres.
Skogen Lund brukte arrangementet til å utfordre næringsminister Monica Mæland på at helseindustrien er en industri som vokser mye i det offentliges regi. Et problem er at ansvaret for næringen faller mellom helse- og næringsdepartementet.
– Vi har gjort en tydelig satsing på å øke bevilgningene til forskning siden vi kom i regjering. Dette er midler som kommer spesielt den forskningstunge helseindustrien til gode, var svaret fra næringsministeren.
