Tidligere sentralbanksjef: – Norge har et dynamisk næringsliv som kan omstilles

Den tidligere sentralbanksjefen i Norges Bank dro frem oppbyggingen av petroleumsvirksomheten, økte trekk på oljefondet over statsbudsjettet, økt oppbygging av gjeld i husholdningene og skift i veksttakten på produktiviteten som nøkkelelementer i den norske økonomien.

– Norge har vært en pådriver i oljesektoren siden 1970-tallet. Oljen har gitt et betydelig årlig bidrag til økonomien. Nå har vi hatt en supersyklus frem til 2015. Vendepunktet var i 2014. Den økte bruken av oljeinntektene kan ikke fortsette, sa Gjedrem.

Han forklarer at aktiviteten og inntektene fra oljen vil gå tilbake på mellom-lang sikt.

– Eventyret er kanskje over, men vi må motstå fristelsen til å trekke når motvinden oppstår. Oljesyklusen vil gå i revers. Vi kommer til å se endringer i populære velferdsordninger og trenger da en økt omstillingsevne i økonomien. Vi vil få et lavere kostnadsnivå en det vi har sett i denne supersyklusen, sier han.

Vi blir fattigere

Drivkrefter som har virket positivt på den norske økonomien, konsolideres eller går tilbake vil påvirke utsiktene for vekst.

– Vendepunktene kommer til å være tap av bytteforhold, lavere avkasting av oljefondet og vi kommer til å se en oljeservice i revers. Gjelden og husprisene kommer til å snu og overføring fra Statens pensjonsfond utland (SPU) når snart en topp. Lavere oljepris gjør oss fattigere. Oljefondet er vår viktigste næring og er mye større enn selve oljesektoren, forklarer Gjedrem.

Han lister også opp en del støtdempere i den norske økonomien som for eksempel oljefondsmekanismen og fleksible valutakurs.

– Norge har stabile inflasjonsforventinger, pengepolitikken kan tilpasses rask, automatiske stabilisatorer, fleksible priser og lønninger i mikro og makro. Norske banker er robuste til banker å være. I tillegg har vi fri flyt av arbeidskraft over landegrensene, sier han.

Mellom 2004-2005 opplevde Norge en kraftig arbeidsinnvandring fra Polen og Litauen. Det ble vekst i sysselsettingen og krona styrket seg lenge. Lønningene eksploderte ikke, men de steg mer i de neste 5-10 årene enn i andre land.

Får flere eldre

Demografien går imot oss i Norge og vi vil bli flere eldre. Utgiftene vil derfor stige.

Gjedrem peker på regjeringens budsjettutfordringer. Utgiftene til pensjoner vil øke med 12 milliarder og mellom 4-5 milliarder for demografiutgifter i helse og kommuner.

– Vi kan enten trekke i oljefondet eller kutte i andre utgifter. Det vil bare bli verre og verre. Utgiftene vil stige. Vi trenger et ekspansivt næringsliv med god omstillingsevne og et lavt kostnadsnivå som vi historisk sett for å få det til å gå opp. Jeg håper ikke dette ender opp med at myndighetene knuser gullfuglen, sier Gjedrem.

På 1980-tallet skjedde det store strukturendringer som gjorde at Norge fikk en effektiv markedsøkonomi. Det gjør at vi i dag har et fortrinn i næringslivet.

– Offentlig sektor kan ikke bli for store fordi di er ikke like omstillingsdyktige. Men vi har et dynamisk næringsliv som kan omstilles. Der har vi konkurransefortrinn, sier han.

Norge opplevde en sterk vekst i produktiviteten på 1990-tallet og 2000-tallet med ny teknologi tilgjengelig.

– Vi gjorde det raskere og i større grad enn andre land. Utviklingen ble brutt fra 2005/06 – da det ble lavere vekst i produktivitet. Andre land har også opplevd en økning i produktiviteten, men vi hadde en sterkere vekst enn andre. Nå har vi lik vekst, forklarer Gjedrem.

Han tror norsk arbeidskraft vil bli billigere fremover.

– Vi må holde et lav kostnadsnivå og ikke la lønningene løpe av gårde. Lønningene kan ikke øke i takt med produktivitetsveksten, sier den tidligere banksjefen.

– Kan ikke kalle det en boligboble

Frem til 1993 var det en kraftig nedgang i boligprisene i Norge. Siden den gang har prisene gått opp i varierende takt.

– Nå opplever vi en kraftig boligprisøkning og en heftig gjeldsoppbygging. Norske husholdninger er trygge på egen økonomi. Vi har sett en supersyklus i boligmarkedet, konkluderer Gjedrem.

For mange er boligprisene bare noe som går oppover. Vi må to generasjoner tilbake, på 80-tallet, for å se en nedgang i boligprisene.

– Vi kan ikke kalle situasjonen vi er i nå får en boligboble. Forventningene har ligget der lenge. Det er sikkert å investere i bolig. Norge kan ikke sammenliknes med noen andre land. Det har aldri vært en så lang periode med økte boligpriser, sier han.

Unge mennesker prøver å komme seg så tidlig som mulig inn på boligmarkedet selv om det er dyrt. Rentenivået i Norge er i dag ekstremt lavt. Det skal bare en økning på 2-3 prosent før det blir en knekk i boligprisene, spår Gjedrem.

– På 80-tallet var rentebetalingene høye og boligmarkedet knakk fullstendig.Vi har hatt to perioder etter det der rentene har steget, i 1999 og 2007. Da stoppet boligprisene opp. Norske husholdninger vil ikke tåle et slikt rentenivå som i 2007. Lavt rentenivå er ikke et norsk fenomen, men et internasjonalt, sier Gjedrem.