Annonse

Tiltaks-etikk

Før vi vet om noen i Telenor har opptrådd kritikkverdig i Vimpelcom-saken, rykker ledelsen i selskapet ut i Dagens Næringsliv og forteller at de nå innfører tiltak for å hindre nye skandaler à la Vimpelcom. De som sitter i styrer skal få et klarere mandat, opplæring og oppfølging. Datterselskapene skal følges opp tettere. Alle ansatte skal kurses i etikk. Ansatte skal kunne varsle til en uavhengig ekstern aktør og internrevisjonen skal varsle direkte til konsernsjef og styret.

Vel og bra. Men er det slik å forstå at en med slike retningslinjer er sikker på det ikke vil skje bestikkelser i datterselselskaper der en ikke har en kontrollerende? Så enkel er nok ikke verden. De som har sittet i styret i Vimpelcom har ikke manglet opplæring. Ansatte i Telenor har vært kurset i etikk tidligere. Telenor har hatt utmerkede etiske retningslinjer i årevis. Det nye er at det skal være mulig å varsle eksternt. Statoil og Hydro har slike ordninger. De har begge hatt sine svin på skogen, og Kontroll og konstitusjonskomitèen har stilt spørsmål de ikke har fått svar på.

Etisk forretningsdrift

Telenor har ment at de har hatt gode ordninger for å sikre etisk forretningsdrift. Disse har Næringsdepartementet kjent til. Men alt kan det gjøres mer av – og alt kan bli bedre. Nå gjelder det for konsernsjef Sige Brekke og styreleder Gunn Wærsted å vise at det tas grep. Telenor skal skjerpe seg. Det skal bli større fokus på etikk enn under Jon Fredrik Baksaas. Det skal også bli nye tider når det gjelder kvinnelig lederskap.

Selv om Bjerke og Tanum mener at dagens rutiner og ordninger er gode nok, kan de neppe konkludere med det. Det forventes at de gjør som Telenor; forbedrer, skjerper og bevisstgjør-

– Jeg synes ikke kvinnerekrutteringen i Telenor er god nok. Hvis vi skal klare den digitale reisen, så må vi ha mye større mangfold enn vi har i dag, sier Brekke til DN. Hører bra ut det. Han mener det også. For neste år skal de ha 30 prosent kvinnelige ledere, og i alle ansettelsesprosesser skal minst en kvinne være med i sluttvurderingen. Ledere som er gode til å ansette kvinner, skal få bonus.

Telenor, som i fjor ble mørbanket i opinionen, skal i år bli best på etikk og kvinnelige ledere. Det er bare å ønske lykke til.

Det viktigste Sigve Brekke har foretatt seg for å hindre skandaler, er å ta initiativ til å kvitte seg med eierandelen i Vimpelcom. Hvis han også vil trekke Telenor ut av land som der en vet korrupsjon er utbredt, kan han være enda sikrere på at Telenor ikke skal rote seg bort i nye skandaler. Men så langt vil ikke Brekke gå. Derfor er sjansen der for at kritikkverdige forhold avdekkes, selv om etikken er på plass, styremedlemmer gjør jobben sin og varslingsrutiner fungerer.

Bjerke og Tanum

Rune Bjerke og Anne Carine Tanum i DNB kommer ikke utenfra for å rydde opp. De har ansvaret, og vil fortsette å ha det. Det betyr at de må forklare og forsvare seg. Forklaringen vi har fått så langt er at rutinene sviktet- og det var menneskelig svikt som var årsaken.

Konsernsjef Rune Bjerke har åpent sagt at det han burde ha blitt informert om skatteparadiskontoene. Styreleder Tanum har sagt at saken kan få konsekvenser for ansatte.

Selv om Bjerke og Tanum mener at dagens rutiner og ordninger er gode nok, kan de neppe konkludere med det. Det forventes at de gjør som Telenor; forbedrer, skjerper og bevisstgjør. De må komme opp med en del forbedringspunkter for å få ro om saken.

Det DNB for all del ikke må si, er at dette er en liten sak. Det dreier seg om få kontoer, relativt små beløp, det er kun et av om lag 1000 produkter de tilbyr og at det ikke er ulovlig. Saken er alvorlig fordi det har gått politikk i den. Da blir små steiner til kampesteiner. Derfor må DNB vise at de tar saken på det dypeste alvor og gjør det de kan for at næringsminister Monica Mæland kan si seg fornøyd.

Ansatte i DNB har en plikt om å si ifra til nærmeste sjef eller direktøren for konsernrevisjon som rapporterer til styret, om de oppdager regelbrudd eller uetisk opptreden. Denne ordningen ble etablert i 2006. Da var det bred enighet i styret og blant de tillitsvalgte om at funksjonen skal organiseres internt i konsernet fremfor gjennom ekstern varslingsmottager. For to år siden ble ordningen evaluert av Fafo. Ingen hadde innvendinger.

Anonym varsling

Det kan likevel ende med at DNB også åpner for anonym varsling til en eksternt instans. Dette framstår som et godt og viktig tiltak. Hvor godt det virker i praksis, vet vi for lite om. Argumentet for å operere med en ekstern varslingskanal er å gi de ansatte trygghet på at de kan si ifra til personer som håndterer saken fortrolig – uten bindinger til forholdet det varsles om – og at de får en mer nøytral vurdering.

Men skal en få gjort noe med et kritikkverdig forhold, er det ledelsen som må ta fatt i det. 

Annonse
Annonse