Arbeidsliv

Uber rygger i Europa

Taxiapp-tjenesten med globale ambisjoner kan ha gått for fort frem i Europa. Nå rygger Uber i flere europeiske byer. Samtidig dukker det opp flere ideer til hvordan arbeidslivet kan tilpasse seg delingsøkonomien.

Publisert Sist oppdatert

Mens Ubers innflytelse og bruk øker i store deler av verden, i november meldte Uber seg for eksempel inn i NHO-foreningen Abelia, er selskapets vekstambisjoner i Europa i ferd med å krympe. Det melder New York Times.

En av grunnene er at selskapets taxi-tjeneste UberPop ble forbudt i Tyskland i mars 2015. Fra og med da måtte alle Uber-sjåfører ha egne løyver som kan koste helt opp mot 400 dollar for nye sjåfører.

Også i Amsterdam har selskapet gitt opp UberPop. I Paris og Madrid har motstanden fra den lokale taxi-næringen vært betydelig og har ikke vist tegn til å avta. Og i London kan lokale myndigheter med innflytelse over flere av reglene for taxibransjen nedlegge store hindre for selskapets potensial for å faktisk utføre tjenesten sin.

Kilder sier til New York Times at selskapet kanskje ikke har gått forsiktig nok frem i Europa og da særlig med hvordan de har behandlet eksisterende reguleringer.

– Har vi gjort noen feil? Ja, absolutt. Men dagens system i Tyskland beskytter den eksisterende bransjen på et kunstig vis, sier Mark MacGann leder for Ubers satsing i Europa til avisen.

Fortsatt liten bransje

Uber er det største selskapet i det som mange spår kan komme til å bli en viktig del av fremtidens arbeidsliv, småjobber uten fast arbeidsgiver. Tim Harford skriver i Financial Times at delingsøkonomien, eller gig-økonomien, eller prekaritatet, fortsatt er svært liten. Det finnes ikke mange gode tall på fenomenet, men de beste peker i retning av kanskje 0,5 prosent av den amerikanske arbeidsstokken, og antagelig enda lavere i andre land.

Men det kan fort komme til å endres. Og det er det ikke alle som ønsker. NHO er selv delt i spørsmålet, ifølge Kristin Skogen Lund. Problemet er at slike jobber til nå ikke har kommet med viktige goder som oppbyggingen av pensjonsrettigheter og andre eventuelle velferdsgoder som tradisjonelt har vært knyttet til jobben.

Og da oppstår raskt spørsmålet om Uber faktisk er en arbeidsgiver eller ikke. Selv mener Uber de ikke er det, men i flere søksmål i flere byer verden over har dommere kommet til at de kan være det, i hvert fall for sjåfører som kjører mye hver uke. Hvor skille skal gå, er det nok å kjøre en tur for eksempel? er det vanskeligere.

Den forhenværende lederen for president Barack Obamas rådgivende økonomer, Alan Krueger har foreslått nye regler for denne arbeidsgruppen. Han peker på at dagens regler for arbeidslivet ikke bare ble til fordi fagforeningene tvang de frem, men også fordi antallet søksmål etter hvert ble så mange og krevende at alle ønsker gode og stabile rammevilkår. En lignende utvikling for delingsøkonomien er ikke utenkelig.

I denne rapporten for tenketanken Brookings Institution deler Kruger sine tanker om hvordan arbeidslivet kan oppdateres for fremtiden, slik at de positive sidene ved Uber og andre slike selskaper ikke må forbys, men som også ivaretar grunnleggende velferdsgoder for de som skal utføre jobbene.

Krueger døper Uber-sjåfører for "uavhengige ansatte", en ny kategori av arbeidsfolk som hverken er rene freelansere eller fulltidsansatte. Han mener de bør har alle muligheter til å danne egne fagforeninger. Krueger tror også Uber vil være tjent med å tilby sjåførene en eller annen form for pensjonsopptening, men at de vil slippe unna mye annet ansvar som følger med å være en arbeidsgiver.

Powered by Labrador CMS