Publisert: 26. februar 2016 kl 10.52
Oppdatert: 11. november 2021 kl 11.22
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Uholdbar forenkling

For mange er USA fortsatt lykken og mulighetenes land. Slik er det ikke lenger. USA har endt opp som en land preget av frustrasjon og økende problemer. Barack Obama fanget opp misnøyen og lovet å bringe en grunnleggende «change» med seg til Det hvite hus. Det har ikke blitt store forandringer. Obama har tilpasset seg og ble raskt en såkalt «realpolitiker». Man kan gjerne si at grunnen er at Kongressen har satt seg på bakbeina. Slik er nå en gang det amerikanske systemet.

For noen måneder siden var det opplest og vedtatt at Hillary Clinton ville bli demokratenes presidentkandidat. Hun vil fortsette i samme spor som Obama. Hun har bøttevis av politiske erfaring, men det viste seg fort at hun ikke skaper begeistring. Hun har fått et «flink og kjedelig» -stempel på seg samtidig som hun fremstår som den fremste «status-quo»-kandidaten.

Bernie Sanders appellere til velgerne med å spille på de samme strengene som første Obama til Det hvite hus. Sanders vil ha grunnleggende forandringer som skal komme de fattige og svake i USA til gode. Noen kaller ham en sosialist.

Overraskelsen Trump

Det er Donald Trump som er den store overraskelsen i valgkampen. Ekspertene har dømt hans muligheter for å bli nominert nor og ned. Etter at han vant en overlegen seier under nominasjonsvalget i delstaten Nevada onsdag, mener de fleste ekspertene at han ligger av til å bli Republikanernes presidentkandidat.   

– Det handler rett og slett om at mange synes han utstråler en styrke, tøffhet, besluttsomhet og handlekraft som er klassiske egenskaper folk vil ha i en president. De har troen på at han får ting gjort, og de oppfatter ham som en sterk leder som trengs i en situasjon med en haltende økonomi og frykt for terrorisme, sier seniorforsker og USA-ekspert Hilmar L. Mjelde ved Uni Research Rokkansenteret til VG i dag.

USA-ekspert og førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, Alf Tomas Tønnessen peker på at meningsmålinger av velgere på vei inn i valglokalene viser at hele 58 prosent uttrykker sinne mot føderalmakten. Han mener Trump på en effektiv måte har dratt nytte av denne frustrasjonen.

Saken fortsetter under annonsen

Velgerne vil ha forandring. Mange vil tydeligvis satse på en som slår i alle retninger og lover å «sparke inn døren». Trump er en populist uten et tydelig program. Han er søkkrik, og søkkrike folk framstår som gjerne som vinnere i den amerikanske kulturen.

Det amerikanske samfunnet er så pass emosjonelt ladet for tiden, at ingen bør være for sikre på hvem som til slutt ender opp som president. Det som er sikkert, er om det blir andre enn Clinton, vil de få et brutalt møte med virkeligheten.

Det er ikke bare  i den amerikanske valgkampen at ytterfløyene gjort det best. Det er trenden også i Europa. Det er ytterliggående partier på høyre og venstre fløy som går fram. De kjennetegnes av enkle løsninger og spiller på følelser. Syriza i Hellas kan fortelle alt om hvordan det går når en møter virkeligheten.

Her hjemme har Sylvi Listhaug valgt en retorikk der hun utnytter frykt og frustrasjon knyttet til den store strømmen av innvandrere. Erna Solberg er også opptatt av å vise handlekraft i asylpolitikken. Hun kjører på to spor; taler varmt om integrering i nyttårstalen, men legger fram et forslag til innstramninger som møter massiv kritikk for brudd på flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene.

Erna Solberg er opptatt av å framstå som en sterk og handlekraftig statsminister samtidig som hun lar Frp, Venstre og KrF få ganske frie tøyler til å markere egen primærpolitikk. Hun gir inntrykk av å ha kontroll og at hun er hardere i klypa enn Jonas Gahr Støre på asylpolitikkens område.

Støre kan opptre balansert, søke kompromisser og sørge for god dialog. Slik sett er passer han utmerket til å lede Arbeiderpartiet. Det er andre egenskaper han må vise om han skal vinne valget

 Som utenriksminister var Jonas Gahr Støre landets mest populære statsråd, og sommeren 2011 viste en måling fra Dagbladet at Støre var mer populær enn statsminister Jens Stoltenberg i eget parti. I samme måling fikk superstatsråden høyere score blant Høyres velgere enn det Stoltenberg fikk blant sine egne. I september 2014, like etter at Jonas Gahr Støre var blitt leder for Arbeiderpartiet, viste NRKs statsministermåling at Støre var mer populær enn både Erna Solberg og Jens Stoltenberg. Nå faller oppslutningen om Støre som en stein. I den siste meningsmålingen er det ikke mer enn mer enn 23 prosent som mener Støre er den politikeren som er best egnet som statsminister. Det er et fall på ni prosentpoeng sammenlignet med desembermålingen. Samtidig fosser Erna Solberg fram. 31 prosent av de spurte i denne målingen mener nå at Erna Solberg er best. Det er en fremgang på ni prosentpoeng fra desember.

Saken fortsetter under annonsen

Når Støre mister popularitet, har det nok sammenheng med at Ap er uklare i asylpolitikken. Ap er i gang med sitt programarbeid og Støre kan ikke rykke ut med klare standpunkter på område etter område. Det er avslørt at Høyre og Frp har som mål å fremstille Støre som en «tåkefyrste» og Ap som en «vingleparti». Dette kan nok ha bidratt til Støres popularitetsfall

Støres lederstil

I dagens utgave av Ukeavisen Ledelse og Dagns Perspektiv sier flere eksperter at det ikke finnes noen enkle grep Støre kan foreta seg.

– Når det gjelder Støre, så har folk lenge tenkt at han er veldig flink. Det er både en styrke og en utfordring for ham. Den som er flink er gjerne det du kalle nyansert, men også oppfattes som uklar. Jeg har snakket med mange journalister som har spurt om hvorfor Støre er så uklar. Hvorfor han er en tåkefyrste. Men han er ikke alltid uklar. Han er også nyansert, sier Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk ved Universitetet i Bergen til avisen.

Støre vingler ikke mer enn andre politikere. Hans styrke er at han er kunnskapsrik og har større intellektuell kapasitet enn politikere flest. Det betyr at han er i stand til å uttale seg nyansert og reflektere over ulike trender og handlingsalternativer.

Støre er ingen slagordpolitiker. Han er nyansert. Men som partileder må han også innta en rolle preget av klare standpunkter og kunne nå inn til folks hjerter med budskapet. Støre er dialogens mester, men skal han vinne valget må han framstå som sterk, handlekraftig og med mot til å banke igjennom løsninger han har tro på. Arbeiderpartiet må gi ham denne muligheten.

Støre kan opptre balansert, søke kompromisser og sørge for god dialog. Slik sett er passer han utmerket til å lede Arbeiderpartiet. Det er andre egenskaper han må vise om han skal vinne valget. Det viktigste er dog at Ap komme opp med politiske løsninger som har bred velgerappell og som Støre kan fronte med fynd og klem.

Saken fortsetter under annonsen