Annonse

UKEBLIKK: UDs notater

KOMMENTAR
VG kunne avsløre at Utenriksdepartementet er bekymret for konsekvensene av flyktningkrisen i Europa. Avisen hadde fått tilgang til et «hemmelig UD-notat».

Notatet analyserer situasjonen i Europa akkurat nå, og bringer sådan lite nytt til torgs. Det er ifølge Utenriksdepartementet et «internt arbeidsnotat», som «hverken er gjennomgått eller godkjent i departementets ledelse».

Omlegging av bistanden

Fredag kunne Eurostat melde at det var kommet 1,25 millioner flyktninger til Europa i fjor. At situasjonen er kritisk i enkelte land, er hverken en hemmelighet eller noe nytt. Det som er interessant med notatet, er det som omhandler politikk.

Det som nærmer seg politiske anbefalinger i notatet er blant annet:

Geografisk og tematisk omlegging av bistanden: Norske interesser må være styrende for bistandsinnsatsen. Eksempler på norske interesser er sikkerhet og stans av asylstrømmen. Det innebærer å rette bistandsinnsatsen mot sårbare stater i Midtøsten og særlig mot ren humanitær innsats (nødhjelp) i Syrias «nærområder». Langsiktig bistand bør tones ned. «Afrika sør for Ekvator, Latin-Amerika og Sør- og Øst-Asia kommer i annen rekke for norske interesser«, heter det i notatet VG har fått tilgang til.

Menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner må vike: Å bremse flyktningstrømmen og skape stabilitet i de sårbare statene i Midtøsten vil gå på bekostning av menneskerettigheter og styresett, heter det. «Det 'enkle' svaret er at det ikke er mulig å oppnå stabilitet uten bedre styresett og menneskerettigheter, noe som selvfølgelig er riktig, men på kort sikt er avveiningen en annen», står det i notatet. Og det vises også til at stabiliteten var bedre under de gamle diktatorene: «Regimene til Mubarak, Gaddafi og Ben Ali utøvet kontroll og bidro til en viss stabilitet i Nord-Afrika også i migrasjonssammenheng».


Med andre ord: Bistand kan gis eller kuttes etter som et land vil inngå avtaler med Norge om retur av asylsøkere eller ikke

Brendes skriftlige kommentarer

Nå er det slik at selv om både utenriksminister og Europaminister var satt som mottakere av dette notatet – som er datert 28. januar – så er det ubesudlet av politikerhender. Utenriksminister Børge Brende har ikke lest det. Ingen politiker i verden har sett det.

Hva så med det andre notatet som UD har delt med folket denne uken?

Det var nettavisen Filter Nyheter som presenterte et internt UD-notat fra 14. desember i fjor. Og dette notatet har Brende lest. Han har sågar påført det egne håndskrevne kommentarer.

Disse kommentarene kan også vitne om at regjeringen ønsker å endre politikk.

I kommentarene til en prioriteringsliste, har Brende satt en parentes rundt punktet «Beskyttelse for mennesker på flukt. Viktigste tiltak er humanitær innsats». Utenriksministeren ser ut til å ville fjerne hele punktet fordi det etter hans mening «inngår i et annet punkt», skriver Filter Nyheter.

– Dette er ingen svekkelse av arbeidet med å beskytte mennesker på flukt, sier UD i en kommentar til nettstedet.

Andre interessante skriftlige Brende-kommentarer på notatet er at han virker frustrert over at frivillige organisasjoner for ofte ytrer seg kritisk til regjeringens politikk:

«Viktig at regjeringens [utgangspunkt] er en restriktiv, men rettferdig politikk. UD må bruke mer ressurser på forebyggelse krig/konflikt og på sårbare stater. Det samme med returavtaler og at ulike konvensjoner og organisasjoner tar innover seg det krevende med det omfang på migrasjoner som vi nå ser».

Dette «hjertesukket» ser særlig ut til å gå utover Flyktninghjelpen, som ved sin tilstedeværelse i krigsområder er blitt en viktig samarbeidspartner for norsk UD, noe også notatet understreker. Brende kommenter det på følgende vis:

«Men samtidig har NRC utviklet seg til å bli en sterk kritiker av den vedtatte restriktive men rettferdige asylpolitikken i Norge» og «(…) vi må være meget bevisste i dette samarbeidet og ikke legge «alle eggene» i NRC-kurven».

Et annet sted i notatet, der det beskrives at Norge ikke skal stille spesielle betingelser ved bistand og returavtaler, skriver Brende på «det kan ikke utelukkes». Med andre ord: Bistand kan gis eller kuttes etter som et land vil inngå avtaler om retur av asylsøkere eller ikke med Norge. 

Les mer:

Her er noen godbiter som falt i smak hos leserne fra denne ukens Dagens Perspektiv:

Jan Tore Sanner er regjeringens reformsjef: Ut å fange tidstyver

Omstilling: Disse skal forme den nye økonomien

Myk ledelse: Mer lønnsomt med snill sjef

Legg følelsene igjen hjemme: Følelsestyranni på jobben

Knut Olav Åmås: Ledelseslitteraturen er som slankeindustrien

Fra pamp til boss: Posten henter ledere fra postkom

High tech: Teknologiske gjennombrudd for 2016

Magne Lerø: Pengebråk i fotballen

Brende har oppdaget at verden er i endring

I sin redegjørelse til Stortinget denne uken var Børge Brende svært opptatt av at verden, og særlig Europa, er i endring. Russland, IS og ikke minst flyktningstrømmen er de viktigste årsakene til det:

– Flyktningstrømmen utfordrer det europeiske fellesskapet. Den kritiske fasen var ikke nødvendigvis i fjor. Den kritiske fasen kan ligge foran oss, dersom tilstrømningen via Tyrkia og Libya ikke avtar, sa Brende

– Verden er i endring. Våre langsiktige interesser og målsettinger er ikke endret, men vårt svar må tilpasses endringene, sa utenriksministeren.

Hva dette svaret blir, er ennå ikke helt klart. Notatene som er lekket fra departementet gir noen indikasjoner. Økt satsing på nødhjelp til sårbare stater i Midtøsten, mindre til det sørlige Afrika, Latin-Amerika. Mer på utdanning og næringsrettet bistand, mindre på statsbygging og menneskerettigheter.

Et viktig spørsmål i så måte er hva som faktisk kan «regnskapsfører» som bistand. Under fjorårets budsjettbehandling var det en stor debatt rundt hvor stor andel av bistandsbudsjettet som kan brukes på hjemmebane – på asylsøkere og flyktninger som er kommet til landet.

Etter press fra bistandsorganisasjonene og KrF måtte regjeringen redusere sitt opprinnelige forslag der rundt 20 prosent av bistandsbudsjettet skulle «brukes hjemme». Denne problemstillingen blir garantert et tema når det nærmer seg budsjettid også i år.

Et annet spørsmål er hvordan man finansierer og organiserer den næringsrettede bistandssatsingen. Norske bedrifter som er villige til å satse i utviklingsland kan få garantier fra staten. Skal disse garantiene belastes bistandsbudsjettet?

Notatene fra UD og regjeringens ulike utspill kan tyde på at norsk utenrikspolitikk fremover først og fremst skal fremme norske interesser. Det være seg innen sikkerhet, klima eller bistand. Alt skal kunnes «regnes hjem». Det vil i så fall innebære en endring av norsk politikk, som i alle fall tilsynelatende har hatt et visst element av uegennyttig utviklingsarbeid. Fordi vi er så rike, har det hittil vært nokså bred enighet om at vi kan gi noe til andre uten å måtte tjene nevneverdig på det selv.

Annonse
Annonse