UKEBLIKK: Vårrengjøring for norsk gjestebud

KOMMENTAR

De første ukene av 2016 fikk nasjonen Norge puste noenlunde ut etter de store ankomstene av asylsøkere i fjor høst.

Men hvilen varte ikke lenge, verken for politikere eller forvaltning.

I forvaltningen har man brukt årets første måneder på å evaluere. Og med byråkratisk nøkternhet har kaos, tabber og feil blitt analysert og identifisert både hos utlendingsmyndigheter og i politiet.

LES MER:

• Frode Forfang om høsten 2015: – Vet ikke hvor mye lenger vi hadde maktet å stå i dette

Hos politikerne er ikke evnen til å lære av egne feil like fremtredende. Der fortsetter regjeringen å fremstille seg som uovertruffen, mens opposisjonen overgår hverandre i å påvise den samme regjeringens udugelighet – og gjerne også umenneskelighet.

Fakta om hvordan asylpolitikken slår ut, får man best ved å lytte til forvaltningen – ikke politikerne.

Følgende nøkkeltall oppsummerer situasjonen:

• 31.145 asylsøkere kom til Norge i fjor
• 23.930 av disse var menn – 7215 kvinner
• 5297 var enslige mindreårige
• Et stort flertall av flyktningene kommer fra land der det er stor sannsynlighet for opphold i Norge – Syria, Afghanistan, Irak og Eritrea.
• Drøyt 26.000 av asylsøkerne sitter i mottak og venter på å få behandlet/ferdigbehandlet sine søknader.
• Norske kommuner har sagt seg villige til å bosette drøyt 16.000 flyktninger i år.

Dette er tørre tall og kalde fakta etter asyltilstrømningen i fjor høst.

LES MER:

• Balansekunst: UDI må levere både for bosetting og uttransportering

Og hvis det var kaos i høst, ligger våren an til å bli politisk yr. Før sommeren er det integrering som står på den politiske agendaen. Det blir opp til regjering og storting å sørge for at dette ikke blir vårenes styggeste eventyr.

For vi har sett hvor betent asyl- og flyktningpolitikken er gjennom regjeringens forslag til innstramminger i asylpolitikken. Gang på gang har regjeringen måttet endre og justere sine forslag, selv om et nesten samlet storting i høst var enige om grunnprinsippene i det store asylforliket i fjor høst.

Samarbeidspartner Venstre sa først tvert nei til alle de 40 forslagene regjeringen la fram i februar, og regjeringen måte justere sine forslag.

Også Kristelig Folkeparti er skeptisk til mange av forslagene.

Særlig er det to av forslagene som skaper strid: At det skal bli mye vanskeligere å få familiegjenforening og at enslige mindreårige i utgangspunktet kun skal få midlertidig oppholdstillatelse.

Flertallet av de mange enslige mennene som er kommet til Norge, er fedre. At ikke de skal kunne ha håp om å bli gjenforent med sin familie, er nokså kynisk. Og unge enslige – også de flest gutter i alderen 15 til 17 år – risikerer å miste framtidshåpet dersom de hele tiden må leve i frykt for å bli sendt ut av landet.

Å produsere store mengder sinte unge menn, har sjelden vist seg som en samfunnsmessig fornuftig oppskrift.

I løpet av våren vil asylpolitikken på ny ta stor plass. 11. mai skal regjeringen legge fram sin stortingsmelding om integrering. Den vil opposisjonen kaste seg grådig over. Det samme vil store deler av sivilsamfunnet. Integreringsmeldingen har ifølge departementet som mål å legge føringer for hvordan hvordan «man kan få til god bosetting i kommunene og effektive kvalifiseringstiltak, hvordan få flyktninger som har fått opphold raskt ut i arbeid, hvordan kan de bruke sine egne ressurser».

Uansett gode hensikter, er det tre grunnpilarer for vellykket integrering:

• Jobb
• Bolig
• Norskkunnskaper

Klarer ikke politikerne levere varene her, risikerer Norge å miste posisjonen som det landet i Skandinavia med mest vellykket integreringspolitikk.

Forvaltningen er allerede i gang med arbeidet. Det samme er en rekke norske kommuner også.

Blant annet skal alle asylsøkernes kompetanse og utdanningsnivå kartlegges. Vi vet for lite om hvilke kvalifikasjoner de har med seg i bagasjen.

Nå har regjeringen markert sitt strenge og rettferdige standpunkt til innvandrere og flyktninger lenge nok. Nå er det på tide å finne fram den nøkterne, fornuftige og norske gjestfriheten.

For de fleste av de som fant veien til Norge i 2015 er kommet for å bli en ganske god stund.

Det er kalde fakta. Som bør behandles med varme.