Annonse

Unge og eldre uten jobb

Siden 2008 har sysselsettingen gått ned med 6,6 prosent blant unge i alderen 25-29 år, mens seniorene i alderen 65 til 74 år har økt sysselsettingen med 3,4 prosent. Sjeføkonomen i LO, Stein Regaard, sier til Klassekampen at han er urolig over utviklingen og at vi kan se starten på den fremtidige trygdebølgen.

Omlag en tredjedel gjennomfører ikke videregående utdanning. En god del av disse kommer seg heller ikke inn i arbeidslivet der det i økende grad spørres etter kompetanse for å få en fast stilling. Flere unge som tar en akademisk utdanning, har også problemer med å få seg en jobb.

Vi ser altså de første signalene på at vi er på vei inn i et arbeidsmarked som likner på det som preger stadig flere land i Europa. Ungdomsledigheten stiger eller har bitt seg fast. Det vil etter hvert skape økende sosiale problemer og fattigdommen vil bre om seg.

Bomskudd

I møte med denne utviklingen er det et bomskudd at politikerne har gitt alle arbeidstakere rett til å beholde jobben til de er 72 år. Planen er å øke aldergrensen til 75 år. Eldre bør slutte tidligere for å gi plass til yngre krefter. Det bør være hovedregelen. Unntaket bør være at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om at en kan få fortsette, eventuelt i delt stilling eller på andre betingelser. Det bør uansett ikke være en rettighet å beholde jobben til en 75 år.

Vi ser riktignok klare tegn på arbeidsgivere i næringslivet ikke vil la seg styre av politikere når det gjelde hvem som skal få jobbe.

– Det er slutt på den tidligere «fredningen» av arbeidstagere over 60 år når det skal kuttes. Jeg tror helt klart dette er effekten av at regjeringen har satt opp aldersgrensen for pensjon, uttalte Eivind Arntsen i Dalan Advokatfirma til Kapital i februar. Arntsen forteller at han har behandlet minst ti saker angående eldre arbeidstakere som mener at de ble oppsagt på grunn av alder i 2015. Normalt har han behandlet omtrent én slik sak i året.

– Før var det lettere for mange arbeidsgivere å tenke «ja, ja, det er jo bare et par år til pensjonsalder for Per og Kari. De har jo jobbet her i 20 år, så la oss ikke kutte dem nå». Men nå skal Per og Kari være i jobb lenge, og lønnen deres vil øke. Og selv om det er en klisjé å si det, lever vi i en tid hvor endringene skjer så fort at det er viktig å være oppdatert og ha relevant kompetanse. Ikke alle i 60-årene er like oppdaterte, sier Arntsen til Kapital.

Ande melder at det er blitt enda vanskeligere å få jobb for folk godt opp i femtiårene, for ikke å snakke om de som har rundet 60. En viktig grunn er at arbeidsgiver ikke vil risikere å bli sittende med ansatte til de er 75 år.

I offentlig sektor hvor en er sterkere bundet til å la ansiennitet være avgjørende, vil eldre har større muligheter for ansettelse. I stat og kommune har de også gode pensjonsordninger og flust med seniortiltak. I framtiden kan altså offentlig sektor få en overvekt av eldre arbeidstakere, mens næringslivet stenger døren betydelig raskere for seniorene.

Det er for kostnadskrevende å legge opp til at en rekke nye skal innom i kortere engasjementer. Arbeidsgivere ønsker fast ansatte dersom det er økonomisk grunnlag for det

Striden om midlertidige ansettelser pågår fortsatt. Regjeringen mener dette vil gi økt sysselsetting, mens de rødgrønne mener det vil uthule retten til fast ansettelse og skape økt usikkerhet på arbeidsmarkedet. Nå mener Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen at hun kan dokumentere at de som hevder at flere midlertidige stillinger vil fortrenge faste ansettelser, tar feil.

Fast ikke alternativ

En fersk undersøkelse viser at nesten ni av ti bedrifter som siden sommeren har ansatt folk midlertidig, ikke ville besatt de aktuelle stillingene hvis de måtte gjøre dem faste. Undersøkelsen er gjort for Virke blant norske bedriftsledere etter at regjeringen senket terskelen for midlertidige ansettelser.

86 prosent av respondentene svarer at fast ansettelse ikke var noe reelt alternativ for dem. Det var midlertidig jobb eller ikke jobb i det hele tatt

– Undersøkelsen viser at det LO og flere andre arbeidstakerorganisasjoner lenge har hevdet, er helt feil. Nå må de slutte å holde igjen. Dette handler om å gi folk muligheter, sier Madsen til NTB.

Fagbevegelsen har gått kraftig imot det de kaller et A- og et B-lag i arbeidslivet. Nå slår Madsen i bordet med at bare 14 prosent av bedriftene ville gitt fast ansettelse hvis de ikke hadde hatt adgang til midlertidig ansettelse og 38 prosent av dem som ansatte noen midlertidig gjorde det i forbindelse med vekstframstøt.

Her er det ingen grunn for svartmaling mener Madsen og peker på at små bedrifter som ønsker å ekspandere ikke våger hvis de er nødt til å ansette folk fast.

Arbeidstakerorganisasjonene lar seg neppe overbevise av denne ene undersøkelsen, men den kan bidra til å få diskusjonene ned fra slagordplanet.

Annonse
Annonse