Samfunnsansvar

Barn på flukt fra krigen i Afghanistan. Flyktninghjelpen mener vi kan ta lærdom av bistaden som Norge bidrar med i landet.

Utviklingspolitikk: – Må lære av erfaringer i Afghanistan

Flyktninghjelpen advarer at det bærer galt avsted for norsk bistand om det å hindre innvandring og frykt for terror og ekstremisme skal være styrende.

Publisert Sist oppdatert

Norske hjelpeorganisasjoner har høye forventninger til den varslede stortingsmeldingen om Norges utviklingspolitikk som kommer etter jul.

– Utviklingspolitikkens retning har vært vanskelig å tyde de siste årene, og derfor er det bra at vi nå får en melding som vi forventer vil stake ut en kurs i utviklingspolitikken som står i stil til de utfordringene vi har, sier Kjersti Haraldseide i Flyktninghjelpen.

Flere synspunkter om stortingsmeldingen: KrF frykter forrang for «norske interesser» i bistandspolitikken

På regjeringens nettsider har Børge Brende skrevet at «bærekraft skal styre den langsiktige utviklingspolitikken» til Norge.

Satser på sårbare stater

Flyktninghjelpen mener det er viktig at behov og målsetninger om fattigdomsbekjempelse er helt i sentrum for tenkningen og ikke nasjonale egeninteresser.

– Det bærer galt avsted om det å hindre innvandring og frykt for terror og ekstremisme får være styrende for norsk bistand, sier Haraldseide.

Les også: – Bistand virker mest når den trengs minst

Hun har tidligere vært ansvarlig for Flyktninghjelpen sine operasjonene i Afghanistan og mener at Norge kan ta lærdom av bistand som fungerte der.

– For å lykkes med sin uttalte målsetning om en helhetlig satsing i sårbare stater og regioner må regjeringen ta lærdom av tidligere forsøk, som for eksempel i Afghanistan der det er gjort viktige funn i en omfattende evaluering av norsk innsats, forklarer hun.

Politikk på avstand

Haraldseide forklarer at det er særlig viktig å holde politikken unna den humanitære støtten, og heller fokusere på å hjelpe de som trenger det mest.

– Det betyr også hjelp til mennesker i sårbare situasjoner som faller utenfor medias søkelys og de som ikke krysser landegrenser, men er på flukt i eget land, sier hun.

Magne Lerøs leder om VGs avsløringer: Bistandsprofitørene

Les også: – Mottakerlandene må føle at de bidrar

I tillegg til å satse frisk på humanitær bistand, mener Flyktninghjelpen at Norge må fortsette sin satsing på global utdanning.

– Å sikre utdanning til barn i krig er blant de beste investeringene vi kan gjøre, avslutter Haraldseide.

Skatt, kapitalflukt og norsk våpeneksport

Kirkens Nødhjelp ønsker også den kommende stortingsmeldingen velkommen og sier at det er helt nødvendig at regjeringen gir utviklingspolitikken økt fokus.

Les også: Krf: – Størrelsen på bistanden bare et utgangspunkt

Statsbudsjettet slår fast at vi kun lykkes med utryddelse av fattigdom dersom vi gjør noe med de underliggende årsakene til fattigdom. Organisasjonen håper derfor at dette reflekteres i stortingsmeldingen ved at sentrale utviklingspolitiske områder behandles.

– Mye av politikken vi fører på hjemmebane, for eksempel når det gjelder skatt, kapitalflukt og norsk våpeneksport påvirker livene til mennesker i utviklingsland, sier Ingrid Næss-Holm, konstituert avdelingsleder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp.

Les også: OECD: Snekrer ny, europeisk bistandspolitikk nærmest i hemmelighet

Hun mener derfor at er det avgjørende at vi ikke bare sørger for god bistand, men at også all øvrig politikk trekker i samme retning.

Langsiktig handlingsplan

Da budsjettet for 2017 ble lagt frem tidligere i høst var det klart at en prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) skulle gå til bistand.

Les også: Asyl- og flyktningpolitikken svekker Norges omdømme som rettsstat

Under Redd Barna sitt frokostseminar om bistand som fungerer uttrykte flere aktører bekymring over uforutsigbarheten forandring i bistandsmidlene kan forårsake dersom dette tallet forandres hvert år.

Mange har derfor etterlyst en langsiktig plan som alle partiene på Stortinget kan stille seg bak.

Les også: Flyktningkrisen: – Et urettferdig stort ansvar for enkelte land

– Stortingsmeldingen gir oss en mulighet til å se fremover, og mer enn ett budsjettår av gangen, sier Næss-Holm.

Kirkens Nødhjelp etterlyser en langsiktig handlingsplan som tar for seg hvilke områder Norge velger å prioritere høyest blant bærekraftsmålene fram mot 2030 og hvorfor.

– Dette bør være bli et av resultatene av stortingsmeldingen, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS