– Vi bør tenke større om pauser

«Det er ikke stresset som er farlig, men den manglende muligheten til å hente seg inn». Ordene er Helge Hvid sine. Han er forsker på Roskildes universitet senter for arbeidsmiljø og arbeidsliv.

– Vi har ikke tid til å la være å ta pauser. Om arbeidsdagen blir så hektisk at man bare kan håndtere det som er rett foran nesa på en, har man en helt feilaktig måte å jobbe på, sier han til avisen Berlingske Tidende.

Siden det ofte ikke finnes pauser innlagt i skjemaet psivå arbeidsplassen, og mange sitter i store kontorlandskaper – der man holder øye med hverandre – har det blitt vanskeligere å ta pauser, hevder han.

Ifølge Hvid er løsningen på problemet at ledelsen institusjonaliserer pausen – ikke med rigide regler, men med bevissthet og oppmerksomhet.

– Tenk større

Helge Hvid får støtte av lederutvikler Jan Wiese. Han mener også at pausen bør institusjonaliseres på norske arbeidsplasser, men hevder samtidig at det bør tenkes bredere og større om hvordan vi skal oppnå effektivitet på arbeidsplassen.

– I noen yrker er det pålagt å ta pauser. Sjåfører, for eksempel, må ha pauser for å klare å utføre jobbene sine. Jeg er imidlertid enig i at pausen som hovedregel bør institusjonaliseres. Det er vanskelig for den enkelte arbeidstaker å vite hva som skjer med effektiviteten når man bare tar tilfeldige pauser, sier han.

Wiese ser det ikke som umulig at pauser i arbeidet blir presset igjennom også hos kunnskapsarbeidere – først og fremst av mentalhygieniske årsaker. Samtidig ser han mørke skyer i horisonten i forhold til hvordan en institusjonalisering skal gjennomføres.

– Vi bør stille oss spørsmålet om hvordan pausen skal være. De fleste som tar tilfeldige pauser fortsetter med å snakke jobb. Er dette i realiteten en pause? Jeg ser for meg at vi, i forlengelsen av effektivitetsjaget, kan få en utvikling i retning av for eksempel påtvungen meditasjon eller fysisk aktivitet. Stimulansen som kommer ut av dette kan bidra til at hjernen blir mer selvstimulerende, og en opplagt hjerne betyr at forutsetningene er der for å gjøre en enda bedre jobb, forklarer han.

Som på skolen

Hensikten med pauser bør være knyttet opp mot arbeidsglede og lykkefølelse, som igjen bidrar til økt effektivitet, mener Wiese. Han hevder at dette også er Hvids tankegang: Å trekke mest mulig produktivitet ut av kunnskapsarbeiderne.

– Jeg er optimistisk i forhold til at folk forstår at man må ha pauser, og at vi får et mer effektivt system på hvordan dette vil bli gjennomført enn i dag. Arbeidsplasser og jobber er ulike, så det må en tilpasning til i fremtiden, sier han.

Han peker på at hele skolevesenet tidligere var bygget opp rundt pausene, som var både forutsigbare og fastlagte. Denne tankegangen har samfunnet generelt gått vekk fra, og fokuset har i stedet blitt rettet mot økt effektivitet.

– Pauser har historisk sett vært særdeles viktige i vår arbeidsideologi. Så har vi sett gjennom forskning at for eksempel multitasking ikke er effektivt. Å håndtere flere oppgaver samtidig kan sammenlignes med å ta pauser, siden fokuset flyttes fra arbeidsoppgaven du opprinnelig utførte, eksemplifiserer han.

For noen år siden tok man fem minutter pause per time, en pause som ofte ble brukt til røykepause. Det viktige med denne pausen var hvilket stimuli man fikk, og hvordan det bidro til ny innsats da man kom tilbake.

– Hjernen har det bedre når du er i godt humør. Du blir rett og slett ikke mer produktiv av motgang. Derfor er det så viktig å tenke positivt og å holde humøret oppe. Det er imidlertid ikke pausen i seg selv som bidrar til dette. En positiv innstilling vil nok kunne kompensere for pauser i de rette sammenhengene, utdyper han.

Vi må forhindre at produktiviteten skrus av, ifølge Wiese. Sitter du og skriver, og er i det produktive hjørnet, kan det være vanskelig å avbryte arbeidet. Da kan det bli en barriere å få skrudd seg på igjen.

– Vi trenger ikke forskning til å fortelle oss at vi har behov for pauser. I noen tilfeller – i enkelte typer bedrifter – er det imidlertid ikke sikkert at det er verken produktivt eller effektivt med mange pauser. Alt avhenger av virksomheten, forklarer han.