Annonse

Vi har vært for sløve

SYNSPUNKT: Bygg- og anleggsbransjen i Norge er enorm og derfor helt avgjørende for norsk økonomi. Med 230 000 ansatte og en omsetning på 450 milliarder kroner i 2014 er bransjen landets nest største.

Produktiviteten i vår bransje avgjør om vi får bygget boligene, sykehusene, jernbanen og veiene vi trenger raskt og kostnadseffektivt. At produktiviteten faller er derfor noe som angår hele Norge.

Produktivtetsproblemet skyldes i mine øyne at vi har endret oss for sent. Som bransje har vi rett og slett vært for sløve.

Da jeg startet som rådgivende ingeniør for 30 år siden, var vi fire mann rundt prosjektbordet når noe skulle bygges. Her var det en arkitekt og tre ingeniører, en for elektro, en for byggeteknikk og en for VVS. Krevende problemer før og under byggeprosessen kunne løses enkelt og jovialt over en kopp kaffe. Vi hadde en grov oversikt over hverandres fagfelt og de tilhørende tekniske kravene. Vi hadde relativt få utfordringer med samspillet.

Den virkeligheten er borte, og kommer ikke tilbake.

I dag er det mellom 12 og 14 kvinner og menn tilstede rundt prosjektbordet i byggeprosessen. Ingeniørene for akustikk, brann, sikkerhet og IKT er noen av de nye fjesene som ikke var der for 30 år siden. Der prosjektgruppen tidligere hadde en grov oversikt over hverandres fag, er noe slikt mye mer krevende i dag

Spesialiseringen har skutt fart fordi de tekniske og miljømessige kravene til dagens bygg og anlegg er langt flere og mer omfattende, og hele tiden i utvikling. Sammenliknet med for 30 år siden, er dagens bygg - og anleggsprosjekter langt mer komplekse.

Hvis det tverrfaglige samspillet ikke fungerer er det stor risiko for misforståelser mellom fag, irrasjonelle arbeidsrekkefølge og utsettelser. I det store bildet gjelder dette alle aktørene, ikke bare rådgivende ingeniører og arkitekter.

Vi bygger nå langt bedre bygg og anlegg, men vi har ikke utviklet og optimalisert gjennomføringsmodellen i prosjektene våre. Å få til effektivt samspill over en kopp kaffe er mildt sagt vanskelig.

Ansvaret for at det fortsatt er slik må nok byggherre, rådgivere, entreprenør, og leverandør dele. Vi gjør hverandre sannsynligvis mer konservative enn vi trenger, fordi risikoen med å bryte ut av vante mønstre oppleves som for stor. Heldigvis skjer det ting i bransjen som gir grunn til optimisme, og en del aktører satser nå på samspill og innovasjon.

Jeg har stor tro på fremtiden for norsk bygg- og anleggsbransje, men vi må våge å si at ikke har realisert vårt fulle potensial. Selv om SSBs metode for å måle produktivitet er noe upresis for bransjen, bør ikke det bli en bortforklaring. Å forbedre samspillet mellom aktørene i byggeprosjekter er en produktivitetsgullgruve som må utnyttes bedre.

Nå utfordrer jeg mine bransjekolleger til å se forbi måten vi har gjort det på i alle år, for å få til bedre samspill, mer innovasjon og dermed snu produktivitetsutviklingen i Norges nest største og viktigste bransje.

Annonse
Annonse