Samfunn

SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes vil grunnlovfeste kystsamfunnenes rett til å «høste» havet.

Vil grunnlovsfeste retten til havet

SV foreslår å endre Grunnloven for å hindre privatisering av havressursene. Ap vil være med på leken, men går ikke like langt som SV. – Da vil utviklingen fortsette som før, mener SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Publisert Sist oppdatert

SVs Torgeir Knag Fylkesnes foreslår å endre grunnloven for å sikre at havressursene skal tilhøre Norge. Nå har Arbeiderpartiet gjort det samme.

Begge partier foreslår at havressursene skal eies av «det nasjonale fellesskapet», men SV går lenger i sitt forslag, og vil grunnlovfeste en spesiell rett til å høste av havet for folk i kyst- og fjordområder.

– Vi ønsker å løfte to prinsipper inn i Grunnloven: Det ene er at havet er en allmenning som tilhører fellesskapet. Det andre er høstingsretten – det vil si at de som bor ved kysten og langs med fjordene skal ha en spesiell rett til å høste av havet.

Dette er prinsipper som allerede ligger i havressursloven. Fylkesnes forklarer at det ikke har vært nødvendig å løfte disse prinsippene inn i Grunnloven før i den siste tiden.

– Men nå blir disse prinsippene undergravd, og det er nødvendig å gi dem et spesielt vern, sier han.

– Blir stengt ute

Fylkesnes mener innbyggere ved kyst og fjord er i ferd med å bli stengt ute og miste retten til havet, fordi fiskerettigheter forsvinner til investorer og redere. Fiskekvoter har blitt så dyre at spesielt unge, men også etablerte fiskere sliter med å holde tritt med prisgaloppen, ifølge Fylkesnes.

SV har estimert at så mye som halvparten av fisket i Norge i dag er kontrollert av et tyvetalls familier.

– Utviklingen er at havet stenges for unge og andre som vil inn. De blir prisa ut. Da havner kontrollen i stedet på hendene til en liten gruppe investorer og redere, sier Fylkesnes.

Dette er paragrafen i Grunnloven som foreslås endret:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger».

– Hjelper ikke kystsamfunnene

I SV sitt forslag til grunnlovsendring står det: «De viltlevende marine ressursene eies av det nasjonale fellesskapet, og skal bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene».

I Ap sitt noe bredere forslag er ikke den siste delen med: «De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet eies av det nasjonale fellesskapet».

– Det hjelper ikke ungdommen som vil ut i fiskevirke, eller kystsamfunnene som blir stengt ute. Det vil ikke holde liv i kystkulturen, sier Fylkesnes.

I stedet mener han Ap beskytter den lilla gruppa som driver stort.

– Om Ap får gjennom sitt forslag kan utviklingen fortsette som før, mener Fylkesnes, som har lovet å arbeidet mot forslaget.

– Ap mer restriktive

– Vi vil reindyrke det at fisken tilhører fellesskapet, sier Aps fiskeripolitiske talsperson Ingrid Heggø.

Hun forklarer at Ap er mer restriktive til hva som skal inn i Grunnloven.

– Vi må i stedet være garantister for havressursloven – som kom under den rødgrønne regjeringen – og deltakerloven og fiskesalgsloven. Dette er grunnmuren i norsk fiske, som også ivaretar høstingsretten, sier Heggø.

Hun tror det er mulig å sikre et flertall på Stortinget for sitt grunnlovsforslag, som får støtte av Venstre, KrF og Senterpartiet.

– Det bør SV glede seg over. Vi er enige om målet og bør ha felles front mot den egentlige fienden, som er Høyre og Frp, sier Heggø.

Stortinget kan ikke behandle grunnlovsforslagene som nå er sendt inn, før det har gått tre år. Før den tid skal Stortinget se på kvotesystemet, etter at Eidesenutvalget leverer sin rapport rundt nyttår.

Powered by Labrador CMS