Annonse
BORTFORKLARINGSEKSPERT? Justisminister Per Willy Amundsen fnyser av undersøkelsen som viser at et flertall av norske politifolk er svært skeptiske til deler av den nye Nærpolitireformen. Foto: NTB-scanpix.
Kommentar

Bortforklarings-minister Amundsen

En ny forskningsrapport utarbeidet ved Universitetet i Bergen (UiB) viser at ansatte og ledere i politiet har liten tro på at nærpolitireformen vil føre til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Studien bygger på en spørreundersøkelse sendt ut til alle ledere og ansatte i politiet sommeren 2016. Totalt 5786 politiansatte svarte på undersøkelsen, som blant annet viser følgende:

  • Kun 13 prosent av politiansatte mener politireformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi, ifølge en spørreundersøkelse.
  • Mindre enn én tredjedel tror reformen vil ha positive konsekvenser for eget arbeidssted. Andelen er enda lavere når det gjelder konsekvenser for politiet mer generelt.
  • Og enda færre – mindre enn 20 prosent – tror reformen vil bidra til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, styrking av det kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge, og et mer synlig og tilgjengelig politi.

– Dette bør bekymre vår nye justisminister og de andre med ansvar for gjennomføringen av nærpolitireformen, sier stipendiat Helge Renå ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved UiB, som har forfattet rapporten «Nærpolitireformen – Politiansatte og lederes vurdering av dagens situasjon og forventninger til reformen».

Men det virker ikke som om resultatene av undersøkelsen vekker særlig bekymring i Justisdepartementet. Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) sier til NRK at han mener undersøkelsen er utdatert.

– Dette er en undersøkelse som ble gjort i fjor sommer, altså i startfasen av reformen. Nå er vi kommet langt videre i gjennomføringen av reformen, sier Amundsen, og fortsetter: –Altså, jeg tror at hvis du hadde tatt en tilsvarende undersøkelse i dag, så er jeg ganske sikker på at du ville fått andre tall. Reformen er faglig begrunnet, og noe politiet selv ønsker, sier Amundsen.

Amundsen har rett i én ting: Reformen er noe politiet selv ønsker. Og vi får inderlig håpe den er faglig begrunnet – noe annet hadde virkelig vært oppsiktsvekkende...

Dette bør bekymre vår nye justisminister og de andre med ansvar for gjennomføringen av nærpolitireformen

Men nettopp det at reformen er ønsket av politiet selv, bør jo få alarmklokkene til å ringe i hodet på statsråden. Da skulle man jo tro at resultatene i undersøkelsen var mer positive? I alle fall hvis undersøkelsen, slik Amundsen påpeker, er tatt opp«før selve reformen rulles ut»?

I stedet nærmest fornærmer justisministeren de 5000 politifolkene som har svart på undersøkelsen, og gir de aller mest ihuga kritikerne av reformen – Senterpartiets Trygve Slagsvold Veum for eksempel – «åpen mål» for å score billige politiske poeng om «sentralisering» og «rasering».  

Faktum er at både politikere og politifolk i årevis har etterlyst endringer i organiseringen av norsk politi. Fagmiljøene har vært for spredt og dermed blitt for svake. Grisgrendte lensmannskontor har holdt åpent kun et par dager i uka. Responstiden til politiet har vært alt for lang mange steder.

Justisministerens argument om at «dette er en undersøkelse som ble gjort i fjor sommer», altså i startfasen av reformen, blir i beste fall et dårlig forsøk på avdramatisering.

For eksempel har lederne i både Juristforbundet og Politiforbundet sagt i intervjuer med Dagens Perspektiv at norsk politi har behov for reformer.

LES MER:

Hvis man snakker med ledelsesforskere og såkalt endringseksperter – noe vi gjør plenty av her i huset – så er det det ett punkt som alltid går igjen som et mantra for vellykkede endringsprosesser: Få med deg folka dine.

Og det er her arbeidet med Nærpolitireformen ser ut til å ha sviktet så langt. Politidirektør Odd Reidar Humlegård erkjente overfor NRK i går at «kommunikasjonen nok kunne vært bedre». Justisministeren derimot, nærmest blåser av hele undersøkelsen.

Faren er at den negative spiralen har kommet for langt. Det kan bli tungt å snu stemningen i politi-Norge

Amundsen og Humlegård er politisk og forvaltningsmessige toppledere av en virksomhet der det ikke er særlig rom for «prøving og feiling».  Som Frp-er har sikkert Amundsen bruk «svenske-argumentet» en lang rekke ganger i politiske debatter – «hvis vi ikke passer oss, kan vi ende opp som Sverige». Vel, det argumentet gjelder ikke bare i flyktningpolitikken. Svenskene har gjennomført en stor politireform, og resultatet er nedslående. Det samme mener mange er tilfellet i Danmark.

LES MER:

Det er svært viktig at dette reformarbeidet snart kommer på skinner, og at ansatte og innbyggere kan få tilbake troen på at norsk politi vil bli både effektivt og tilstedeværende også i årene som, kommer.

Reformen har hittil redusert antall politidistrikt fra 27 til 12 og vedtatt nedleggelse av 126 lensmannskontor – fra dagens 347.

Nå blir det avgjørende at Politidirektoratet klarer å fylle den nye politiorganisasjonen med innhold – og at man klarer å engasjere og begeistre både de som skal gjøre jobben og de som skal nyte godt av politiets tjenester.

Faren er at den negative spiralen har kommet for langt. Det kan bli tungt å snu stemningen i politi-Norge. En smule mer ydmykhet overfor politifolk som ytrer sin mening fra justisministerens side, er det sted å begynne.

Vi kan bare håpe at justisministeren tar signalene fra den ferske undersøkelsen fra Universitetet i Bergen mer alvorlig enn han har gitt uttrykk for i mediene i morgentimene i dag. 

16.000 politifolk og 5,2 millioner innbyggere fortjener det.

Annonse
Annonse