Annonse
Leder

Dinosauren Davy Wathne

Davy Wathne er en vinner – en kommersiell og sportslig suksess for TV2. Han var vært sjef og stjerneprogramleder. Han tar stor plass, er dyktig og er frekk i kjeften. For mange er han en guru – prototypen på en frittalende journalist. De trives med hans direkte og til tider frekke stil. Det er temperatur og engasjement der Wathne befinner seg. «Rått, men hjertelig», ble det i sin tid sagt om kulturen i gamle, ærverdige Norsk Data som i dag ikke eksisterer lenger. Wathne kan nok oppleves som både rå og brautende, men glimtet i øyet er der hele tiden.

Wathne ble en eksponent for den gründer- og prestasjonskulturen som preget TV2 i oppstarten. Det var ikke mye finslepen kommunikasjon, innestemme og halvkvedede viser der i gården. Det var direkte tale, krevende tilbakemeldinger og sylskarp kritikk, mikset sammen med stå–på–vilje og drivende stemning. Davy Wathne var seg selv – uten rolle og manus. Han var kunnskapsrik, kjapp og kunne ta hva det skulle være på strak arm. Men kvalitet skulle det være – og han var opptatt av å bygge profil og tenke i de lange linjer – ikke bare av å løse dagens utfordringer. Han var sentral, for ikke å si den meste sentrale, i å definere premissene i TV–sporten i årevis. Det var «Davyen» som var kongen.

Flere har reagert på Wathes fleipete og krevende stil. Tillitsvalgt i Arbeiderpartiet, Ingunn Yssen, skrev til sentralstyret tidligere i høst at det under årets valgkamp var noen som satt på do og grein over måten de ble behandlet på. Det var Trond Giske noen fikk for mye av. Det sikkert noen i TV2 også som har sittet på do og grått etter å ha fått en skarp, frekk, men gjerne morsom og slående kommentar fra Wathne i full offentlighet.  

#metoo–bølgen feier over TV2 for tiden. Ledelsen vil rydde opp i en praksis mange reagerer på. Davy Wathne er en av de mennene som er kommet i søkelyset. Det er kommet klager på ham for en språkbruk som enkelte oppfatter som sexistisk. Watne forstår ikke at dette har noe med sex å gjøre. Vel er han en «gammel mann» med en med en temmelig maskulin stil som noen kvinner har problemer med å akseptere. Men han skiller ikke mellom menn og kvinner i sine tilbakemeldinger. Han bedyrer at han han aldri har tatt på, eller prøvd seg på en kollega.

Han bedyrer at han han aldri har tatt på, eller prøvd seg på, en kollega.

Ledelsen i TV2 vil ikke ha Watnes stil lenger. Derfor kaster han kortene. Han vil ikke bli opplevd som et problem, og i en alder av 68 år ser han ikke noe poeng i å la seg innrullere i en forbedringsprosess for å bli slik ledelsen ønsker.

– Dette handler om min måte melde tilbake til kolleger på. Det handler om hele min stil, tone og språkform, og at jeg har hatt rollen som den gamle norsklæreren som har rettet på språklige feil hos kolleger. Jeg er levning fra en svunnen tid, en dinosaur, med et språk som ikke er gangbart lenger. Min tid er omme i TV 2, sier Davy Wathne til Kampanje. Han legger til at han har trodd at alle i TV 2 har elsket å gå på jobb hver dag.

– Så oppdager jeg at noen har kvidd seg og hatt det jævlig på jobb. Når jeg skjønner at det er min skyld, tar jeg det veldig tungt, sier han, og legger til at de skal få slippe en sur, gammel norsklærer som oppleves som en belastning i et kreativt miljø.

Wathne utroper seg selv til problemet. Det er sjelden noen som slutter tar en slik selvkritikk. En annen kunnet funnet på å hevde han ikke har gjort noe ulovlig og at det ikke er saklig grunn for å si ham opp. Wathne er ikke på denne radaren i det hele tatt. «Jeg passer ikke inn lenger», sier han. Før vi vet ordet at det kan han bli tauet inn for å kommentere sport i en annen TV–kanal som mener de kan leve med greit med en bergenser som er frekk i kjeften.

Samtidig som Davy Wathne tar konsekvensen at hans tid er ute, mener han at det burde være plass for slike som han.

– Det handler om min form, min sjargong og min tone. Jeg kommer fra en tid med andre spilleregler og kjøreregler enn det vi får tredd over hodet nå, sier han. Han understreker at å gi tydelige tilbakemeldinger er noe av det viktigste en gjør i en redaksjon. Wathne er typen som sender e–poster der han påpeker grammatiske feil.

Han sier han trodde de som begynner i en mediebedrift har en viss støpning og robusthet, men det har de visst ikke.

– Hvis ikke mine kolleger ser helheten eller skjønner prosjektet mitt, får jeg gjøre noe annet

– Hvis ikke mine kolleger ser helheten eller skjønner prosjektet mitt, får jeg gjøre noe annet. Eller ingenting, sier han til VG. Indirekte sier han at de burde se det. De burde tålt hans stil, for han mener det virker skjerpende og fremmer kvalitet. Watne mener journalister får lære seg å tåle, fordi de de utsetter mange for belastninger og negative følelser gjennom det de formidler. Mediene er en tøff bransje. Han har dyrket en tøff tone.

Med oppsigelsen sendte Wathne en lenke til Jens Bjørneboes «Ti bud til en ung mann». Det er et saftig ironisk dikt der de unge oppfordres til å holde seg inne med den sterkeste, ikke stå for noe, være beregnende, men samle på sladder.

Dette må tolkes som en advarsel fra Watne om å dyrke fram en kultur preget av ja-mennesker som sømløst tilpasser seg ledelsens ønsker og tidens trender. Tidligere i høst var Davy Wathne blant dem som sendte et brev til TV2-ledelsen der de slo alarm om at det var i ferd med å utbre seg en kultur preget at frykt og forskjellsbehandling i TV2-sporten. De skrev om «murring i kriker og kroker over lang tid».  Det er tydeligvis langt mer enn David Wathne noen murrer over i TV2 for tiden.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse