Er du i hjernetåka etter jul?

Du er ikke alene. Og det hjelper ikke å bli sint, verken på deg selv eller andre. Og det hjelper ikke å «ta seg sammen». Tvert imot. Det som hjelper er å ta vare på seg selv.

For to dager siden satt jeg på biblioteket på kontoret etter et internmøte. Jeg var tom for futt. Jeg, som pleier å være entusiastisk og engasjert og som har en jobb jeg elsker og brenner for, var bare flat som en ballong uten luft.

Det kjentes som om hjernen hadde havnet på loftet sammen med julepynten. Jeg glapp på ting og var irritert på meg selv for det. Ting fløt sammen og det var vanskelig å få godt overblikk og gjøre gode prioriteringer.

Gamle tankemønstre og bekjempede demoner gjenoppsto. Og motivasjonen var laber. Ikke bra for en som driver egen butikk.

Jeg har en jobb jeg elsker og brenner for. Ikke bare det – jeg jobber med ledere og toppledere og hjerneforskere, for å få innsikt om hvordan hjernen fungerer inn i næringslivet.

Jeg tar til og med doktorgrad på det. Jeg, av alle, burde klare å få hjernen min til å snurre som en motor i en Ferrari. Den var nærmere en Lada. Hva var det som foregikk?

Å kjenne seg selv er halve kampen

To ting hjalp meg ut av hjernetåka på et par dager. Det første var å erkjenne at jeg var tatt av tåka og dele det med en kollega.

Det andre som hjalp meg var innsikter om hvordan hjernen fungerer. Tenk om vi hadde fått en bruksanvisning allerede i skolen! La meg dele innsiktene som hjalp meg.

Når vi er stresset, konsentrerer hjernen seg om det aller viktigste; overlevelse. Se for deg hjernen som et tre-etasjers hus. Vi har driftsavdelingen i første etasje.

Dette er den eldste delen av hjernen, som styrer kroppen. Stressresponsen sitter her. I andre etasje har vi navigasjonsavdelingen. Den styrer oss bort fra farer og mot belønninger.

Her sitter følelsene. Og på loftet sitter forsknings- og utviklingsavdelingen som løser problemer og planlegger. Når vi er i alarmberedskap, prioriteres ressursene til driftsavdelingen for å holde oss i live.

Forskning og utviklingsavdelingen tar midlertidig ferie. Det er med andre ord ingen hjemme i toppetasjen; hjernetåke.

Den viktige erkjennelsen

Jeg var rett og slett stresset. Overgangen fra juleferie til full fart ble for brå. Jeg glemte oppvarming. Magnus Carlsen varmer opp hjernen sitt før et parti sjakk. Han har skjønt det.

Hjernen fungerer egentlig ganske likt som kroppen for øvrig. Den trenger hvile og restitusjon. Og den trenger oppvarming.

Jeg hadde kjørt bånn gass før jul, bråstopp, og så full gass igjen. Og det til tross for at jeg vet at det ikke er lurt. Stress får oss til å glemme de nyere tingene vi har lært.

Det skrur oss tilbake i tid og slipper til gamle mønstre og vaner som sitter i dypere strukturer i hjernen. Derfor er det lurt å alliere seg med andre som er klar over dette og som kan minne oss på hva som foregår.

Det å erkjenne at jeg var «tatt av tåka» og dermed ikke på mitt beste krever en kultur av åpenhet, tillit og aksept. Ingen er supermenn hver dag, selv ikke de aller beste.

Hvis vi forventer av oss selv (og andre) at vi bestandig skal være på topp og tar på oss en maske av vellykkethet, innfører vi et «mellomrom» mellom fasaden vi viser frem og hvordan vi har det på innsiden.

Jo større dette mellomrommet er, jo mer stress opplever vi. Hvis vi ikke kan være oss selv, men må late som for å «høre til», opplever hjernen dette som en trussel og trigger en akutt stressrespons. Etter en stund i akutt stressrespons kommer hjernetåka sigende.

Ved å være åpen på at jeg var «tatt av tåka» oppnådde jeg to ting; det ene var å slippe å kaste bort verdifull energi på å kjempe imot og tenke at jeg «burde» være motivert og i topp tenkeform.

Den energien kunne jeg nå heller bruke på å ta vare på meg selv. Det andre var å oppleve støtte og sosial tilhørighet. Sosial tilhørighet og støtte tar ned stress betydelig, kanskje enda mer enn fysisk aktivitet.

Det neste jeg gjorde var å gå på trening, gå turer i frisk luft og løpe. Fysisk aktivitet gjør at kroppen kvitter seg med stresshormoner. Dette vet vi. Men hjelpe meg så mye mer motivert jeg er nå som jeg vet at dette tar bort tåka i hodet også.

Så sørget jeg for å få noen netter med god søvn. Jeg gikk til sengs relativt tidlig, la mobilen igjen utenfor soverommet, skrudde av PC-en en times tid før jeg skulle sove og «roet ned».

Jeg lastet ned appen «Headspace» for å hjelpe meg å holde fast på meditasjon. Jeg har lenge gjort yoga og meditert en liten stund hver morgen, men dette hadde sklidd ut i julen, naturlig nok.

Når hjernetåka kommer sigende, er det med stor sannsynlighet på grunn av stress. Da er det tid for å gjenfinne balansen. Ikke for å ta deg sammen.

Hvordan gjenfinner du balansen?

• Speiltesten: Se deg selv i speilet og svar ærlig på spørsmålet om du føler deg hjemme på jobb. Hører du til, gir det deg mening? Hvis du svarer nei, trigges sannsynligvis stressresponsen og det åpner for hjernetåka. Kan du finne en jobb som er «mer deg»? Kan du eventuelt jobbe med å finne felles interesser og samhold blant kollegaer? Og hvis du er i en fase med «krig på jobb» - sørg for at du har nære og gode relasjoner privat, der du kan senke skuldrene og gjenfinne balansen.
• Prioriter fysisk aktivitet: Det er viktigere enn du tror. Ikke bare for kroppen, men også for hjernen. Den gode nyheten er at du ikke nødvendigvis behøver å kjøre knallhard trening fire ganger i uken. En rask spasertur på 30 minutter hver dag hjelper godt til å ta bort stresshormoner i kroppen.
• Gi hjernen jevn tilførsel av energi: Hjernen jobber best på mat med såkalt «lav glykemisk indeks». Bare google «low GI food», så finner du alt du trenger. Spis frokost.
• Lær deg å meditere: Det er en haug med forskning etter hvert som viser at det å meditere forebygger og reduserer stress. Jeg kan anbefale appen «Headspace». Den er både god og gøy – og anbefalt av hjerneforskerne jeg jobber sammen med.
• Klemmer hjelper: Sex også. Begge deler produserer «tillitshormonet» oxytocin som bidrar til en følelse av tilhørighet, som igjen tar ned stress.

Tips til deg som er leder:

• Bidra til en kultur av åpenhet: Vær åpen på egne feil og fortell hva du har lært av det, ta av masken og vær menneske og la andre få lov til det samme. Det er ikke det samme som å dele alt alltid, selvsagt. Det er å gi rom for å ikke være supermann bestandig.
• Gi rom for bevegelse: Legg opp til mest mulig bevegelse i løpet av dagen. Vær den som alltid tar trappen.
• Sørg for påfyll: Ha «lav GI-mat» lett tilgjengelig og snacks litt mindre lett tilgjengelig (som Google).
• Klemmer hjelper: Hvis det er naturlig.

Majken Askeland

Majken Askeland er gründer og partner i konsulentselskapet Comoxie.