Annonse
I et brev til EUs stats- og regjeringssjefer listet Tusk opp trusler som gjør EUs krise "farligere enn noen gang før". Foto: NTB-scanpix.

EUs avmakt – en ny begynnelse

SYNSPUNKT: I et brev til EUs stats- og regjeringssjefer listet Tusk opp trusler som gjør EUs krise "farligere enn noen gang før". Flere internasjonale utfordringer framsettes, som alle er eksterne.

I denne kategorien er Kina, Russlands aggressive politikk overfor Ukraina, kriger, terrorisme og radikal islam i Midtøsten - og den nye regjeringen til Donald Trump. Men hva med flyktningproblemet, Brexit og høyrepopulismens framvekst i Frankrike, Tyskland, Nederland, Ungarn med flere?

Intern høyrepopulisme representer en anti-EU og anti-Euro bevegelse som nå har en tung forankring i folket.

Bevegelsens styrke er ikke en direkte følge av bølgen av asyl- og flyktninger som presser på Europas grenser, men som følge av et kortsiktig og intens press mot medlemslandene fra EU-kommisjonen med mål om et «tettere integrert og føderalt Europa».

Dagens problem med asylpolitikken og masseinnvandring av flyktninger er ingen årsak til krisen, men er en konsekvens av at EUs grunnmur er og har aldri vært solid. Å presse fri flyt av arbeidskraft, tjenester, varer og kapital gjennom i stort og smått under en illusjon av å bygge en frikonkurransehimmel over Europa måtte få sine kostnader med sosial dumping og kulturkonflikter.  

Det måtte gå galt. For eksempel EURO-samarbeidet. Det bygger på nyliberalismens feilaktige premisser og er en økonomisk skandale med den udemokratiske Europeiske Sentralbanken som makthaver.

Mer og mer har nasjonalt folkestyre, kultur, ulike forvaltningstradisjoner, økonomi og rettsforståelse blitt utelukket som avgjørende integreringsfaktorer. Målet har vært en umulig assimilasjon i et mangfoldig Europa.

Det går ikke som en hurtig strategi for integrasjon av 28 ulike medlemsland. En eventuell europeisk integrasjon kunne ha vært en mer langsom prosess med et 2200-perspektiv. Føderalistene har mistet sin framtid.

Den danske avisen Politiken viste for noen dager siden til at denne populismen også har kommet til Danmark, og sier «Danmarks nuværende EU-politik er ren populisme”.

Avisen skriver det er symptomatisk for dansk europapolitikk at den eneste merkesak på EUs kommende toppmøte var statsministerens melding om at Danmark vil nedlegge veto mot budsjettet hvis ikke landet får en årlig rabatt på 1 milliard kroner. EU nedprioriteres økonomisk også av flere andre medlemsland.

Dagens problem med asylpolitikken og masseinnvandring av flyktninger er ingen årsak til krisen, men er en konsekvens av at EUs grunnmur er og har aldri vært solid

EU står i den alvorligste økonomiske og politiske krisen i Europas moderne historie. Men der er ingen forslag på hvorledes det europeiske samarbeidet kan sikres mot makten til de regulerende politiske og økonomiske elitene, og gi fellesskapet en sterkere folkelig forankring i en europeisk identitet. I stedet er det høyrepopulistene som vinner fram med sin nasjonalisme og rasisme.

Norge er EØS-medlemsland og betaler sin pris på noen få  milliarder kroner for sin adgang til EUs indre marked. Her til lands må vi spørre oss selv om det er til gavn for Norge med et svekket EU? Svaret er nei.

Tiden vi lever i er usikker.  Vi har en uforutsigbar president i USA som har uttalt seg negativt om EU og Europa (vil nå også kreve visum for EU-borgere), en framvoksende høyrepopulisme i både Europa og USA og økt sikkerhetspolitisk spenning med Russland.

For et lite land som Norge gjelder det om å sikre et så tett samarbeid som mulig med sterke europeiske institusjoner – ellers blir det de store landene som bestemmer dagsorden. Det kan heller ikke la sig gjøre å måle verdien av Norges EØS-medlemskap ved bare å se på hvor mye vi betaler inn til og får tilbake gjennom investeringer otg handel. Men EØS-avtalen bør reforhandles så norske borgere ikke opplever dette.

Så langt har det vært slik at EU/EØS-borgerne i stadig større grad har sett på de nasjonale regjeringer ikke som sine representanter, men som representanter for finansmakt/bankene, internasjonale avtaler og dominerende organisasjoner som det overnasjonale EU.

Dette hevder ganske riktig den kjente tyske samfunnsforskeren Wolfgang Streeck i den norske utgaven av Le Monde Diplomatique for en tid tilbake. Det er ikke plass for politiske og selvstendige nasjonale standpunkt, slik det blir oppfattet og medfører nasjonalistisk høyrepopulisme Politikken svekkes og rettsliggjøres er uttrykket vi bruker.

Folkestyret svekkes og sentraliserende reformer, fusjoner og konsentrasjon blir konsekvensen, slik vår blåblå regjering ukritisk holder på med.  Med EU i krise vil det europeiske bildet tvinges til strukturelt å endre seg. I lys av dette må EØS-avtalen reforhandles etter hvert. Det bør bli en ny sosialdemokratisk strategi.

Det må bli slik at nasjonale EU-politikere gjenvinner makt med forankring i folket. De må ikke la seg diktere av overnasjonale avtaler og regelverk, men kontrollere disse. Søke nasjonale handlingsrom må bli den sentrale strategien.

Det er viktig å være klar over at den strenge konkurranselovgivningen gjelder slett ikke på alle samfunnsområder. Resultatet kan bli  politikkens gjenkomst. Det må Norge bli med på i kontakt med EU-institusjoner.

Noralv Veggeland

(Foto: HiL)

SYNSPUNKT. Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Lillehammer.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Noralv Veggeland

(Foto: HiL)

SYNSPUNKT. Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Lillehammer.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse