Annonse

Kompetanseheving sikrer fremtiden

SYNSPUNKT Gullklokka har i årevis vært et hederstegn i arbeidslivet - et symbol for lang og tro tjeneste i samme virksomhet. Nå endrer arbeidslivet seg raskere enn noen gang.

Den gjennomsnittlige levetiden for børsselskaper kan komme til å bli 5-10 år i løpet av få år. Det vi allerede kan er viktig, men vi kan neppe lene oss på det til vi blir pensjonister.

Nylig ble Lerchendalkonferansen arrangert i Trondheim. Årets tema «Digital endringskraft» handlet om digitaliseringens påvirkning på samfunns- og arbeidsliv. Og hvordan digitalisering påvirker framtidas kompetansebehov var en av de sentrale diskusjonene.

Har sett lyset

At vi alle må innstille oss på å lære hele livet, ble aller tydeligst frontet av teknologigigantene under Lerchendalkonferansen. Arne Norheim, administrerende direktør i IBM Norge, fortalte at han selv i fjor hadde rundt 200 timer kompetansepåfyll - og at alle i IBM har månedlige krav om å delta i opplæring.

Kodak og Nokia var selskaper som hadde alt, men som mistet betydning fordi de ikke fulgte med i timen.

At teknologiselskapene har sett lyset og tar konsekvensene av endringene, er helt naturlig. De lever av og i de digitale endringene, og kjenner på kroppen at det er «game over» om de ikke henger med.

Men andre bransjer gjør også klokt i å se viktigheten av sine ansattes læring.

Mye å vinne

Under halvparten av de sysselsatte i Norge oppgir å ha deltatt i ikke-formell opplæring, som er definert ved at den ikke er en del av en formell, offentlig godkjent utdanning. Det viser den årlige undersøkelsen «Lærevilkårsmonitoren», som Statistisk sentralbyrå utfører på oppdrag fra Kompetanse Norge.

Dugnad' er et godt norsk ord, og er sannsynligvis løsningen denne gangen også

Gjennom å satse på kompetanseutvikling kan bedriften påvirke hvilke ferdigheter de ansatte tilegner seg. Det kan gi bedret produktivitet i dag, og ruste virksomheten for morgendagen. Tilbake får man vist sine ansatte at de er en verdifull ressurs, som det investeres i for at den ikke skal bli utdatert.

Hvem skal ta ansvaret?

Jobber vil forsvinne, nye jobber vil oppstå. Mange vil oppleve at arbeidet de utdannet seg til blir endret.

Det er en historisk stor enighet i Norge om å satse på kompetansen som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og som gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. «Nasjonal kompetansepolitisk strategi» ble signert av statsministeren, kunnskapsministeren og partene i arbeidslivet 3. februar.

Strategien skal bidra til at den enkelte og samfunnet får kompetansen som gjør Norge konkurransedyktig.

«Dugnad» er et godt norsk ord, og er sannsynligvis løsningen denne gangen også.

Men hvem har det endelige ansvaret?

Må arbeidstakerne selv finne seg i å bruke noe av fritiden sin på å lære seg nye ting og holde seg oppdatert? Er det bedriftene som skal stå for og ta kostnadene for opplæring og utdanning for sine ansatte? Eller bør staten bidra med finansiering og alternative utdanningsløp?

Vi tror noe av det viktigste fremover blir å finne løsninger og finansieringsordninger for livslang læring tilpasset næringslivets behov og voksnes livssituasjon, enten de er i eller utenfor arbeidslivet.

Xeni Dimakos

Xeni Dimakos er avdelingsleder Kompetanse Norge.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Xeni Dimakos

Xeni Dimakos er avdelingsleder Kompetanse Norge.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse