Som far, så sønn?
I dag går ikke yrker i arv slik som før. Men én yrkesgruppe skiller seg ut.
Forsker ved Statistisk sentralbyrå Jørgen Heibø Modalsli har sett på folketellinger fra 1865-2011 hvordan den sosiale mobiliteten har endret seg drastisk. Gjennom hele 1900-tallet har den sosiale mobiliteten økt kraftig.
Sosial mobilitet sier noe om hvordan sosial status og økonomi overføres fra en generasjon til en annen, og dermed hvordan økonomi henger sammen med familiebakgrunn. Det at mobiliteten øker vil si at det blir mindre vanlig å «arve» sine foreldres yrke.
I samme periode som mobiliteten har økt, oppsto mange institusjoner som gir like muligheter til utdanning og ulike sosiale ordninger som sikrer at færre faller utenfor, påpeker forskeren.
Bønder skiller seg ut
Modalsli har sett nærmere på fire yrkesgrupper: funksjonærer, bønder og ufaglærte og faglærte i manuelle yrker. Utviklingen i sosial mobilitet varierer avhengig av yrke.
Mobilitet far-sønn (målt ved oddsrater) i Norge 1865-2011:
Funksjonæryrkene skiller seg ut ved at dette var yrker som i stor grad gikk i arv fra far til sønn på 1800-tallet, og gjennom hele 1900-tallet øker mobiliteten for denne yrkesgruppen. «Rekrutteringen til funksjonæryrker er altså langt mer uavhengig av familiebakgrunn i 2011 enn i 1900», skriver SSB.
For bønder er situasjonen en helt annen. Det var langt vanligere å være bonde i Norge på 1800-tallet, enn det er i dag. Ser vi på utviklingen i yrkesmobiliteten, kan vi se at den har falt. Det er vanligere at bondeyrket går i arv i dag, enn det var. Den store graden av spesialisering innen jordbruket kan forklare dette, ifølge SSB. I dag er bonden på samme lave nivå når det gjelder sosial mobilitet som funksjonæren var på slutten av 1800-talle
