Annonse
LEDER

Statsministerens petimeterkontor

I september ga Robert Eriksson ut bok om sin tid som sentral Frp-politiker og arbeidsminister. Det var litt av hvert i boken de kunne irritere seg over ved Statsministerens kontor (SMK) som har ansvaret for å holde orden på statsrådene, både når de er i stillingen og i en eventuell etterlønnsperiode.

Da Eriksson ble bedt om å trekke seg i desember 2015, fikk han som alle andre statsråder som slutter, etterlønn i tre måneder. Erikssen hadde ikke noen jobb å gå til og han regnet med det kunne gå noen tid før han fikk seg en fast stilling. Han bestemte seg for å prøve seg som konsulent og stiftet et selskap før utgangen av mars måned. Da ble han omfattet av karantenebestemmelsene som gjelder for statsråder. Det betydde lønn i tre nye måneder. En tid etter fikk Eriksson fast stilling i PR-byrået MSLGroup.

Helt etter boka

Eriksson har opptrådt helt etter boka. Han kan ikke kritiseres for ikke å følge reglene til punkt og prikke. Mens man fått etterlønn, kan en påta seg småjobber. Hvis en får inntekter over 5000 kroner derimot, skal disse komme i fratrekk fra etterlønnen fra staten.

Mens Eriksson lurte på om det var noen som trengte arbeidskraften til en tidligere arbeidsminister, begynte han å jobbe med ei bok. Bøker betyr inntekter, og da de hørte om boken ved SMK, begynte de også å interessere seg for hva Eriksson kunne få av inntekter fra bokskrivingen. Hele tre ganger, første gang 12 august i fjor, har ekspedisjonssjef Heidi Heggenes ved SMK minnet Eriksson om at eventuelle inntekter på boksalg vil komme i fradrag på etterlønnen han i sin tid fikk utbetalt, skriver NRK i dag.

Eriksson svarer at det «falt meg rett og slett ikke inn» å orientere SMK om at han hadde begynt å arbeide med en bok.

«I karantenetiden har jeg kun brukt 4-5 kvelder og tre helger på å bearbeide mine dagboknotater før jeg sendte de videre (til forlaget red.anm) (...) hvordan en slik avkorting skal gjøres med tanke på at jeg har gjort svært begrenset med innsats i karantenetiden regner jeg med dere finner ut av», skriver Eriksson.

I karantenetiden hevder han at han ikke har brukt med enn 11 timer på bokskriving. Noe penger for boken har han ikke sett noe til ennå. Forskudd på royalty er vanlig, men Eriksson har satt bort deler av skrivejobben til andre. Da er det ofte de som får betaling først.

Petimeterkultur

Departementet gir seg ikke. «Vi gjør oppmerksom på at timeantallet som oppgis må være nøyaktig og korrekt», skriver SMK. De ber Eriksson sende en ny timeliste, hvor han oppgir alle timer brukt på bokprosjektet både før og etter at etterlønnen tok slutt. SMK gjentar også for tredje gang at «inntekt for arbeid som klart kan tilbakeføres til perioden du har mottatt godtgjørelse skal komme til fradrag i godtgjørelsen».

Er det rart byråkratiet vokser over alle grenser når slike petimeterkulturer får bre om seg i forvaltningen på denne måten. Er det Riksrevisjonen de er redd for i SMK? Frykter de riksrevisor Per Kristian Foss skal sende ut en undersått som endatil hadde lest Erikssons bok og ville vite hvor fradragene i etterlønnen framgår?

SMK har kjørt seg inn på et blindspor. De bør gjøre helomvending og endre reglene for etterlønn slik at høyt gasjerte byråkrater ikke må bruke tid på misforstått kontrollvirksomhet.

Av landets noen tusen forfattere er det neppe mer enn antallet statsråder i en regjering som vil være i stand til å legge fram timeliste for arbeid med en bok de har gitt ut. Å føre antall timer det går med til å skrive en bok, for deretter å finne ut av hvilken timelønn en satt igjen med, er for de alle fleste en deprimerende aktivitet. For en gjennomsnittlig forfatter er bokskriving elendig betalt.

Dårlig betalt

Å skrive bok tjener en ofte så lite på at dette er noe en må driver på med på fritiden. Det er dessuten politikere som har gitt ut bøker mens de har vært stortingsrepresentanter. Det fører da ikke til redusert lønn fra Stortinget.

Å kreve at en statsråd skal rekonstruere en timeliste for arbeidet med en bok som ligger flere måneder tilbake i tid er både frekt og uverdig. Den slags pedanteri bør ikke SMK beskjeftige seg med.

SMK har kjørt seg inn på et blindspor. De bør gjøre helomvending og endrer reglene for etterlønn slik at høyt gasjerte byråkrater ikke må bruke tid på misforstått kontrollvirksomhet.

Prinsippet bør være at arbeidsinntekter skal gå til fratrekk i etterlønnen. Honorarer under 10 000 kroner fra en oppdragsgiver i etterlønnsperioden bør ikke medføre noen reduksjon i etterlønnen. Det samme gjelder royalty for bøker eller honorar for artikler.

Annonse
Annonse