Annonse
Tredjeklassinger lærer å kode i en Eplebutikk.  Foto: NTB-scanpix.

Sverige-Norge 1-0

SYNSPUNKT: Er det framtidsrealitetene og kriseforståelsen som har innhentet Sverige? I starten av mars tok den svenske regjeringen noen viktige grep for framtiden, for nasjonen og ikke minst for de som i dag er unge, og snart skal føre Sverige videre.

Den svenske regjeringen besluttet å innføre koding som en del av skoleopplæringen, og å gjøre digital læring til et bærende element i svenske skoler. Ikke fordi teknologien i seg selv er viktig, men fordi elevene skal lære mer og bedre, og skape morgendagens Sverige.

«Alla elever ska få med sig kunskaper att förstå och kunna påverka världen. Det

får inte vara beroende av vilken skola du går på eller vilken lärare du har. Men avsaknaden av ett samlat nationellt ansvar för digitaliseringen av skolan har gjort att skolan vidgat digitala klyftor i stället för att sluta dem.

Ett av mina första beslut var att be Skolverket att tillsammans med forskare ta fram en samlad it-strategi för skolan. Nu kan vi äntligen fatta de första viktiga besluten för att förverkliga det arbetet. Det stärker jämlikheten i skolsystemen och elevernas förberedelser för arbetslivet och demokratin» sa utbildningsminister Gustav Fridolin, da planen ble lagt frem.

Erna og Jonas, dere har en jobb å gjøre med å løfte norske skoler inn i framtiden. Og når vi snakker om framtiden, snakker vi ikke om science fiction, men om det som faktisk er her og nå. De mulighetene teknologi gir for å skape tilpasset og mer motiverende læring, og ikke minst den forberedelsen skolen skal gi elevene til den verden de skal være en del av.

Den svenske strategien er utviklet nettopp med basis i en framtidsargumentasjon; «Den tekniska utvecklingen och digitaliseringen innebär förändringar i arbetslivet och samhället i övrigt. Det leder i sin tur till allt större krav och förväntningar på skolväsendets förmåga att ge alla elever, unga som vuxna, en god digital kompetens.

Genom förtydliganden och förstärkningar i skolans styrdokument får huvudmän, rektorer, lärare och annan personal bättre förutsättningar att bidra till elevernas utveckling när det gäller digital kompetens. Samtidigt stärks förutsättningarna för en nationellt likvärdig utbildning, undervisningens kvalitet förbättras och elevers aktiva deltagande i ett alltmer digitaliserat arbets- och samhällsliv stödjs.»

I Norge har vi ingen nasjonal digital framtidsstrategi for utdanningssektoren, vi klarer ikke å oppfylle retten til tilpasset opplæring og frafallet er på 30 prosent. Dette er de virkelige store utfordringene som må løses, og her kan teknologien hjelpe oss. Ikke fordi teknologi i seg selv skaper læringsmagi, men fordi digitale løsninger kan være med å løse utfordringer vi står overfor.

I tillegg er det kun 5 prosent av grunnskolene som tilbyr kodelæring. Noen kommuner, som for eksempel Oslo, har gått lenger. De tilbyr nå koding som en del av skolefritidsordningen. Det er bra, men vi trenger nasjonale politikere som forstår hva ungene går glipp av om de ikke tar grep.

Fallhøyden har aldri vært større for Norge, ei heller mulighetene

Vi trenger et nasjonalt digitalt løypekart for skole-Norge. I dag er det ren bingo om du er elev i et klasserom der læreren evner å bruke digitale læremidler for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, eller om du får skapeevner.

I sin tale til Høyres landsmøte annonserte Erna Solberg at hun ville ha kodeknekkere i hvert klasserom – i fagene norsk og matematikk. Statsministerens kodebudskap er forsåvidt bra. Både lesing, skriving og regning er viktige framtidsferdigheter.

Jeg ønsker meg imidlertid at alle barn blir kodeknekkere, på en annen måte enn Høyre har ambisjoner om. Kan du kode (altså programmere) kan du skape framtiden. Vi må mobilisere alle unger til å knekke koder, for da kan de både forstå verden vi lever i og ikke minst skape framtidens nye løsninger. Det vil gi avkastning og klingende mynt i statskassen, og sikre viktige bidrag til å opprettholde velferdsstaten.

Fallhøyden har aldri vært større for Norge, ei heller mulighetene. Og det er mulighetene vi må gripe tak i. Utdanningssektoren vil være helt avgjørende som grunnpilar for den omstilling og vekst vi som nasjon skal stå i.

Da hjelper det lite med piloter og enkelttiltak. Da må vi tenke helhetlig og skape kollektive løsninger. Vi skal ikke lenger bygge landet stein for stein, men med kunnskap. Vi skal skape mange nye bedrifter og vi skal omskape arbeidsplasser.

De arbeidsplassene ungene våre skal ut i vil ikke være i nærheten av det Stortings- og regjeringspolitikere ble skolert for. Derfor må dere lytte til næringslivets behov og lære av andre land, Erna og Jonas.

Våre nærmeste naboer og flere europeiske land har innført koding som en sentral del av skoleopplæringen og har tydelige digitale veikart. Nå må også alle norske barn få mulighet til å bli kodeknekkere. Det er de som skal skape vekst og verdi for oss alle.

Heidi Austlid

Leder for bransjeorganisasjonen IKT-Norge. 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Heidi Austlid

Leder for bransjeorganisasjonen IKT-Norge. 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse