Annonse
Det er Norge som taper på at Uber trekker seg ut, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen. Foto: Uber
Kommentar

Prof. Andreassen​Uber ut av Norge. Hvem taper?

Tor Wallin Andreassen er professor og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT: «Uber trekker sin viktigste tjeneste fra det Norske markedet» lød overskriftene 9. oktober i år. Er dette en god eller dårlig nyhet for drosjekundene og de 280.000 registrerte Uber-kundene? Jeg lener mot at dette er dårlige nyheter for kundene og Norge. La meg utdype.

Det er ingen hemmelighet at drosjenæringen er imot Uber. Før, under og etter ferdigstillingen av NOU 2017:4 (Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer) var næringen høyt oppe på banen med en klar stemme mot selskaper som Uber, Lyft, og Haxi. Dette er selskaper som formidler, via en mobil-app, kjøreoppdrag mellom private sjåfører og private kunder.

Drosjeæringen skal ha kompliment for sin evne og vilje til å kommentere de fleste oppslag i radio, TV, aviser eller sosiale medier hvor ordet «Uber» dukker opp. Senest i en replikk til min Aftenposten-kronikk 16. oktober. Deres to hovedargumenter er

a) Uber er ikke et delingsøkonomiselskap fordi de gjør det for å tjene penger. Det er ikke forenlig med deling,

og

b) Uber er ulovlig ved at det ikke er i henhold til norsk lov om transport mot betaling av mennesker.

De har rett på begge punkter, men det er ikke poenget. Poenget er at Uber-lignende selskaper står for noe nytt som kan utvikle persontransportnæringen i Norge – til glede for kundene. Da bør politikerne finne løsninger som gjør dem lovlig.

Når Uber velger å ta en pause i Norge, reiser det spørsmålet om det gamle har lyktes i å beskytte seg mot det nye eller om vi heller burde beskytte det nye mot det gamle? Det vi vet er at reelle alternativer er viktig for innbyggerne! Data fra Norsk Innovasjonsindeks ved NHH illustrerer poenget.

 

Opplevd innovasjonsevne

Relativ attraktivitet

Kundelojalitet

Bergen Taxi

52

60

68

Norges Taxi

45

48

50

Oslo taxi

43

55

60

(Kilde: Norsk Innovasjonsindeks 2016, NHH. Tall er indeksert 0 til 100 (best))

De tre taxiorganisasjonen er drevet etter identiske vilkår – noe som skulle tilsi stor grad av likhet mellom aktørene. Men det er det ikke. Selv om tallene tilsier stort rom for forbedring, oppleves Bergen Taxi som vesentlig mer innovativ enn de andre, vesentlig mer attraktive og belønnes med en vesentlig høyere lojalitet. I sum er Bergen Taxi en relativt bedre aktør enn de to andre. Dersom Bergen Taxi etablerte seg i Oslo ville de vært en forretningsmessig trussel for de andre - slik Uber var.

Nå kommer ikke Bergen Taxi til Oslo. Men det gjorde Uber – til drosjenæringens irritasjon. Med Ubers pause har kundene mistet et reelt valg. For Oslo-kundene må det være vondt - eller godt - å vite at Bergens-kundene ikke har det så vondt som dem. Men slik behøver det ikke være. Delingsøkonomiutvalgets anbefaling til politikerne gjør det enkelt for dem å beslutte effektive reguleringer av Uber og dermed skape reelle valg.

Det må være i alles interesse at markeder fungerer og utvikler aktører som tilbyr tjenester av høy kvalitet og som innoverer på måter som verdsettes av kundene. Når Uber har parkert sin virksomhet i Norge, har vi mistet en viktig kilde til utvikling og omstilling av en viktig næring. Politikernes unnfallenhet er et (u)bevisst bidrag til å beskytte det gamle mot det nye. Om de ikke løser dette er det Norge mer enn Uber, som har tapt noe.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse