aslak bonde
Dårlig terrorberedskap kan gi krise
Statsminister Erna Solberg svarer på Riksrevisjonens kritikk av manglende terrorsikring med at regjeringen nå bruker mer penger enn noen gang på formålet. Det er et svar en samlet opposisjon på Stortinget ikke kommer til å godta. Dermed kan det bli regjeringskrise, skriver Aslak Bonde.
Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.
POLITISK ANALYSE: For ett år siden hadde Stortingets kontrollkomité krasse høringer om regjeringens manglende innsats for å sikre viktige bygninger og anlegg mot terror. Daværende justis og beredskapsminister Per-Willy Amundsen og daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide erkjente at det fortsatt var mangler i beredskapen, og at det ville ta lang tid å få fullgod sikring av alle samfunnsviktige objekter, men de forsikret stortingsrepresentantene om at situasjonen på det tidspunktet – i mai i fjor – var langt bedre enn det Riksrevisjonen påsto. Det var deres rapport til Stortinget som hadde utløst høringene, og revisjonen basert seg på undersøkelser som gikk tilbake til 2015.
Revisjonsrapport
Denne uken leverte Riksrevisjonen en ny rapport, og påstanden der er at det bare har vært små bedringer i beredskapen siden forrige undersøkelse. Revisjonsrapporten sier det ikke rett ut, men det er mange funn som i korthet viser at de to statsrådene i fjor sminket virkeligheten. Mens de snakket var manglene fortsatt «svært alvorlige». Det betyr at myndighetene ikke har gjennomført de tiltakene som anses som nødvendige for å sikre liv og helse mot terror.
Riksrevisjonen viser blant annet til at det vil ta ti år før alle strategisk viktige anlegg og bygg er tilstrekkelig sikret. Stortingets frist for dette arbeidet gikk ut i 2015. Det går også frem av rapporten at departementene ikke har fortalt Stortinget om kostnadene ved objektsikring. I noen tilfeller er klare beskjeder fra Stortingsflertallet heller ikke blitt fulgt opp. Det evigvarende problem på beredskapsfeltet, ved at de ulike departementer og direktorater ikke samarbeider, ser i en viss grad ut til å bestå.
I hvert fall i arbeidet med den såkalte objektsikringsinstruksen. Det er den som gir retningslinjer for hvem som skal bidra når i en situasjon der sikringstiltakene må trappes opp. Riksrevisjonen viste i fjor at den ble forstått ulikt i de to involverte departementer – noe som kunne gi kaos i kritiske situasjoner. Justis- og beredskapsdepartementet startet da et arbeid for å revidere instruksen, men det sa Forsvarsdepartementet nei til, fordi det ikke så noe behov for endring.
Manglende samordning
Det var akkurat slike uenigheter som i stor grad ble avslørt i granskninger etter terrorangrepet 22. juli. Manglende samordning inngikk også som en hovedbegrunnelse for statsminister Erna Solberg da hun i valgkampen i 2013 sa at hun ville samle ansvaret for terrorberedskapen ved Statsministerens Kontor (SMK). Da hun kom til makten, gikk hun fra løftet, men hun la stor vekt på at ansvaret likevel skulle ligge hos henne gjennom Regjeringens Sikkerhetsutvalg, som hun leder og der alle berørte statsråder er med.
Riksrevisjonen peker i sin rapport på at sikkerhetsutvalget har et «særlig ansvar» i beredskapsarbeidet - dermed peker den også på Erna Solberg som formelt ansvarlig for at ting ikke er i orden. Statsministeren kommer garantert til å bli kalt inn til kontrollkomitéens høringer om denne saken i august eller september en gang. Da kan det bli politisk høyspent på Stortinget.
Eller kanskje ikke. De første formelle og uformelle reaksjonene fra regjeringen og dens rådgivere er at Riksrevisjonsrapporten ikke er veldig alvorlig. Det står tross alt i rapporten at noe er gjort. Det brukes mer penger på objektsikring enn noen gang, og Ine Eriksen Søreide fortalte i høringen i fjor at det kommer til å ta tid før alle krav til sikring er imøtekommet.
Dersom de klarer å få velgerne til å se at statsministeren har forsømt sitt direkte ansvar for beredskapsarbeidet, ligger veien åpen for et mistillitsforslag og en påfølgende regjeringskrise
Dessuten kan det argumenteres godt for at søkelyset på objektsikring er litt sterkere enn det burde ha vært. Andre ting kan være viktigere for å sikre seg mot terror – dessuten fører nye IKT-systemer, organisasjonskart og bygninger til at det som i dag fremstår som strategisk viktig ikke nødvendigvis kommer til å være det etter 2020. Listen over sikringsverdige objekter bør være mer fleksibel enn det Stortinget har forutsatt. I det hele tatt må det tas hensyn til at Riksrevisjonens dom over for dårlig beredskap bygger på tidligere Stortingsvedtak. Revisjonen vurderer ikke om Stortinget til enhver tid har gjort fornuftige vedtak og veiet det ene beredskapsbehovet mot det andre. Det avgjørende for revisjonen er om Stortingets vedtak er fulgt opp av regjeringen og forvaltningen.
Opposisjonen på Stortinget har liten forståelse for slike argumenter – rett og slett fordi hele styringssystemet faller sammen, dersom regjeringen og forvaltningen skal kunne etterprøve Stortingets beslutninger. Dersom regjeringen mener at Stortinget pålegger den noe dumt, må den gå tilbake til Stortinget og si i fra om det – i et håp om å få Stortinget til å skifte mening.
Det er her det politiske alvoret ligger. Når Riksrevisjonen viser at regjeringen ikke har gjort som Stortinget sier - på tross av at den har hatt mange år på seg, og for et år siden fikk en kraftig advarsel – så må Stortinget reagere. Regjeringspartiene vil antagelig forsøke å beskytte sine, men opposisjonspartiene kommer garantert til å slutte seg til de fleste av Riksrevisjonens vurderinger og å fremme kritikk mot regjeringen.
Spørsmålet er hvor krass kritikken blir. I fjor mente de rødgrønne og KrF at regjeringens manglende arbeid var sterkt kritikkverdig. Når det i år viser seg at det nesten ikke har skjedd noe, og at statsrådene i fjor ga et galt inntrykk, må nødvendigvis kritikken i år bli sterkere.
Den store forskjellen fra i fjor er at de rødgrønne og KrF nå sitter med flertall på Stortinget. Dersom kritikken fra i fjor skal skjerpes, er man veldig nær et mistillitsforslag som kommer til å bli vedtatt. Det betyr at Erna Solberg må gå av.
Så vet alle at regjeringskriser normalt bare kommer når et flertall på Stortinget ønsker seg en krise av overordnede politiske grunner. Dersom KrF eller Ap eller Sp ikke vil ha krise, klarer de ganske sikkert å formulere kritikken på en slik måte at man unngår den.
Veivalg
Det pikante nå er at Riksrevisjonens rapport skal behandles samtidig med at KrF etter planen skal ha et avgjørende landsstyremøte om veivalg. Dersom landsstyret bestemmer seg for å gå inn i dagens regjering, kommer partiet til å tone ned kritikken for dårlig beredskap. Går det motsatt, derimot, kan rapporten fra Riksrevisjonen være akkurat det KrF og den øvrige opposisjonen trenger for å kaste Høyre, Frp og Venstre ut av regjeringskontorene.
Dersom de får frem hvor mye som mangler på god objektsikring, og dersom de klarer å få velgerne til å se at statsministeren har forsømt sitt direkte ansvar for beredskapsarbeidet, ligger veien åpen for et mistillitsforslag og en påfølgende regjeringskrise.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
