Annonse
Illustrasjonsfoto.  Foto: Karen Hunady via REUTERS 
Synspunkt

Der de nye ideene oppstår

 

John-Arne Røttingen er direktør i Norges Forskningsråd, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her!

SYNSPUNKT: Forskningsgjennombruddene skjer ofte i grenseflatene mellom ulike forskningsfelt og i spenningen mellom forskjellige kunnskapsområder. Den virkelig nyskapende forskningen kommer ofte fra dynamiske vitenskapelige miljøer som samarbeider om bredt definerte problemstillinger.

Tverrfaglige og banebrytende artikler blir ofte høyt sitert. Men det tar lengre tid å oppnå gjennomslag enn det tar for andre artikler, og mange av tidsskriftene styrer ofte unna slike artikler. Systemet vi har bygget opp rundt forskningen, tar ikke godt nok vare på mulighetene som ligger her. Vi risikerer derfor å gå glipp av den beste og mest banebrytende forskningen. Det har vi ikke råd til.

Lite risikovillig

Vi trenger selvfølgelig forskning som bygger stein på stein, og som etterprøver det andre har kommet fram til. Samtidig må vi lære enda mer om hvordan vi kan satse på det som er nyskapende. Det har ofte større risiko, både for de som finansierer forskningen og for de som skal gjennomføre den. Systemet vårt har kanskje blitt for lite risikovillig. Som med andre investeringer er det slik at økt risiko også gir mulighet for økt avkastning. Vi må satse bredt nok til å tåle feilskjærene. Det må heller ikke være en skam å feile.

Vår tids store samfunnsutfordringer er ekstremt komplekse. De kan ikke løses uten utstrakt samarbeid mellom aktører som normalt ikke har jobbet sammen. Vi trenger nye former for samarbeid. Det gjelder både samarbeid mellom ulike fagfelt og forskningsdisipliner, og nye samarbeid og partnerskap mellom private, offentlige og frivillige aktører og relevante brukere av forskningsresultatene.

Hard konkurranse

I dag er det nok generelt slik at forskningsideer og forskningssøknader som ikke har ett klart faglig ståsted, men som er en miks av flere, ikke like lett når opp i konkurransen om forskningsstøtte. Flere internasjonale studier har konkludert med dette, og vi undersøker om det samme kan gjelde i Forskningsrådet. Det finnes selvfølgelig eksempler på det motsatte. Vi har støttet ingeniører med bakgrunn i væskedynamikk som bidrar til å forstå blodgjennomstrømmingen i hjertet, matematikere som bygger modeller for vannbalansen i hjernen, musikkvitere og psykologer som sammen undersøker rytme og bevegelse, og antropologer, statsvitere, jurister og klimaforskere som sammen ser på hvordan små øysamfunn håndterer trussel om utslettelse grunnet global oppvarming.

Vi har så langt ikke funnet noe som tilsier at tverrfaglige søknader har dårligere gjennomslag hos oss. Vi vet likevel at noen oppfatter at det er vanskeligere å få gjennomslag for slike søknader, og bare det er i seg selv en utfordring. Vi må både evne å identifisere de beste ideene og de beste samarbeidene, og vi må investere i dem.

Sammensatt

OECD mener at den norske langtidsplanen for forskning og høyere utdanning sier for lite om hvordan man skal forske og innovere for å møte de store samfunnsutfordringene på en best mulig måte. De mener at planen i for stor grad avgrenser seg til å peke på hva det bør forskes på. De ser derfor behov for at vi i større grad tar høyde for de store samfunnsutfordringenes sammensatte natur.

Forskningsrådet råder regjeringen til å følge opp denne anbefalingen - gjennom å avsette en betydelig og langsiktig finansiering til større eksperimentelle forsknings- og innovasjonssatsinger på et knippe utvalgte samfunnsutfordringer. Vi mener at et slikt grep vil gi nødvendig kraft og retning til forsknings- og innovasjonsinnsatsen og mobilisere de brede samarbeidskonstellasjonene vi ser er nødvendige for å utnytte sentrale muligheter og håndtere åpenbare utfordringer fremover.

Vi risikerer å gå glipp av den beste og mest banebrytende forskningen. Det har vi ikke råd til.

Vi ser at de samme tankene nå også preger diskusjonene om EUs neste rammeprogram for forskning, det niende i rekken. Her har kommisjonær Moedas det siste året, med støtte fra en ekspertgruppe ledet av den tidligere direktøren i Verdens handelsorganisasjon, snakket om betydningen av å prioritere noen «missions» – noen store satsinger som peker mot en visjon eller et framtidsscenario hvor noen av våre viktige samfunnsutfordringer håndteres bedre gjennom ny kunnskap og løsninger.

Grenseoverskridende

Vi mener altså at det er viktig at enda flere titter over gjerdet til andre fag og disipliner og til andre aktører og sektorer, eller kanskje inviterer disse inn til sitt felt og deler sine problemer. Forskning på forskning og innovasjon viser at idé- og kunnskapsutviklingen ofte skjer her.

Forskningsrådet er regjeringens og departementenes uavhengige rådgiver på nettopp forsknings- og innovasjonspolitikk. Vi er opptatt av å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikken. Det handler både om å få bedre data om effekten av tiltak og virkemidler i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og om å utnytte den totale globale kunnskapen på feltet.

Neste uke arrangerer vi vår sjuende kunnskapsgrunnlagskonferanse. I år er temaet nettopp grenseløs forskning. Den vil handle om verdien av å være grenseoverskridende og å skape samarbeid på tvers. Grenseløst spennende, spør du meg.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse