aslak bonde

Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet.

En god krise for Støre?

Tirsdag kan ha vært dagen da Jonas Gahr Støres opptur som autoritativ Ap-leder startet, skriver Aslak Bonde.

Publisert Sist oppdatert

Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.

SYNSPUNKT: Når krisen blir brettet ut i offentligheten, forstår folk både i og utenfor Arbeiderpartiet både hvorfor Støre nøler med å vise handlekraft og hvorfor han til slutt er nødt til å skjære igjennom.

Det er nesten ikke til å tro: Minst ett av de 21 medlemmene av Aps sentralstyre er så illojale at de underveis i et lukket og dramatisk møte gir referat til VG om hva som skjer. Den ene nestlederen er i ferd med å bli fjernet for godt, mens den andre nestlederen trosser Støres opplegg for møtet. I ettertid er det også blitt kjent at den fjerde deltageren i Aps toppledelse, partisekretær Kjersti Stenseng gikk til frontalangrep på mannen som nå antageligvis er en av Ap-lederens mest fortrolige og viktige rådgiver.

Fattet

Midt oppe i det hele står en partileder som før jul virket ubesluttsom og svak, men som på pressekonferansen etter sentralstyremøtet virket både fattet og relativt handlekraftig. Han valgte å gi en så uforbeholden støtte til de som har varslet om Trond Giskes oppførsel at det ikke var tvil om hvor han kommer til å havne etter at den formelle behandlingen av varslene er unnagjort. Samtidig fikk han forklart offentligheten at han venter med å ta de endelige beslutningene, fordi han legger vekt på at Trond Giske skal ha mulighet til å forsvare seg mot anklagene.

Giskes reelle tilsvarsrett kan absolutt diskuteres. Når Støre så tydelig sier at han tror på varslerne, og når noen av varslene i følge Aps innleide advokater er så sterke at det kan være snakk om seksuell trakassering i lovens forstand, er det ikke mulig å tenke seg at Giske igjen kan få partilederens tillit. Dessuten har den andre nestlederen, Hadia Tajik, gjort det klart at hun fullt og helt solidariserer seg med varslerne. I praksis sier hun da at hun umulig kan være nestleder sammen med Giske. Partiet må velge, og det er utenkelig at Arbeiderpartiet velger bort Tajik for å ta Giske inn igjen i varmen.

Både helt og maktspiller

Tajik fremstår både som en helt og som en durkdreven maktspiller etter de to siste ukene – alt avhengig av øynene som ser. I deler av partiet høster hun lovord for at hun ved flere anledninger har gjort det klart både for offentligheten og for partifeller hvor alvorlige varslene mot Giske er – samtidig som hun har vært utvetydig i sin støtte til varslerne.

Hun viste dette ved å lese høyt fra varslene i sentralstyremøtet – på tross av at Giske ikke var der og kunne forsvare seg. Enda viktigere var trolig hennes Facebook-melding tre dager før jul – der hun beklaget at varslerne ikke følte at deres varsler ble tatt på alvor. Den ble lest som en kraftig kritikk av Støres og Kjersti Stensengs behandling av varslersakene frem til da, men også som en klar avstandtagen fra Trond Giske. Det var i den meldingen hun skrev at hun ble rystet av å lese noen av varslene – både som «menneske, nestleder og jurist».

Tajiks kritikere legger spesielt vekt på at hun reagerte som jurist. Med det indikerte hun at Giske har gjort noe kriminelt – samtidig som hun i den samme meldingen skriver at hun ikke har lest Giskes svar på anklagene. Hun visste utmerket godt at den da sykmeldte Giske hadde få muligheter til å forsvare seg offentlig. Hans støttespillere kunne heller ikke rykke ut, ettersom de ikke kjente varslene. Som om ikke dette var nok, stilte Tajik partiet i en tvangssituasjon. Det var rimelig klart for de som ønsket å se at Tajik ikke ville godta å fortsette i en ledelse sammen med en person som hadde opptrådt på en rystende måte. Hun gjorde det i praksis klart allerede da at partiet måtte velge henne eller ham.

Jo mer samlende han fremstår, jo større rom får han til å skjære igjennom og å være handlekraftig

I ettertid er det blitt kjent at Tajik fortalte Støre at hun vurderte å skrive sin Facebook-melding, men at han ikke visste om det da den kom, og han verken sa ja eller nei til at hun gjorde det. Det er også kjent at hun varslet Støre rett før sentralstyremøtet om at hun vil trosse opplegget om ikke å fortelle detaljert om varslene. Partilederen gjorde ingen forsøk på å stanse henne. I ettertid forklarte han pressen at varslerne eier sine egen historier. Det var de som ba Tajik om å lese opp deler av deres vitnesbyrd, og da var det greit at hun gjorde det. Han godtok at hans gjenværende nestleder valgte å være talsperson for varslerne istedet for å støtte hans møteopplegg.

I utgangspunktet ser ikke dette ut som et sterkt lederskap, men for en Ap-leder er det kanskje det. Dersom han hadde stanset Tajik, ville det umiddelbart ha blitt sett på som et forsøk på å verne Giske og å nedvurdere varslene mot ham. Mistenksomheten råder i partiet og det ville ganske raskt ha kommet påstander i mediene om at han er så opptatt av å gjøre alle til lags at fremtidige varslere ikke kan være sikre på å bli tatt på alvor.

Det ville også ha blitt trukket frem at han tilsynelatende ikke gjør noe for å imøtekomme dem i partiet som mener at Kjersti Stenseng opererer som Giske agent i den sentrale partiledelsen. Om partisekretæren er en alliert av Giske, er det ikke lett å ha noen formening om. Det viktige er at noen sterke og sentrale Ap-folk mener det. Noen av varslerne nektet til og med i utgangspunktet å sende inn sine varsler, dersom Stenseng skulle være med å behandle dem.

Svak

Støre tok ikke hensyn til varslernes ønsker på det punktet. Det er en av grunnene til at han fremsto som svak og famlende før jul. Når vi nå etter sentralstyremøtet vet at Stenseng føler seg så sterk at hun i et åpent møte utfordrer en av Støres nærmeste rådgivere, og når vi vet at hun fikk støtte av en god del andre sentralstyremedlemmer, er det lett å tenke seg hva som hadde skjedd om Aps partileder faktisk hadde satt den landsmøtevalgte sekretæren på sidelinjen. Han hadde skapt en enda dypere splittelse.

Jonas Gahr Støres strategi ble i stedet å bruke tid og å samarbeide så godt det lar seg gjøre både med Stenseng og med Tajik. Når han gjør det, samtidig som det ser ut til at stadig flere i Ap skjønner at store deler av varslene mot Giske er både alvorlige og troverdige, er sannsynligheten økende for at Ap-lederen om noen måneder kan stå igjen som en samlende leder i et splittet parti. Og jo mer samlende han fremstår, jo større rom får han til å skjære igjennom og å være handlekraftig.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Powered by Labrador CMS