Annonse
Illustrasjonsfoto. Foto: Jared Erondu/Unsplash.
Kommentar

Energiforskningen leverer – men vi er ikke i mål

John-Arne Røttingen er direktør i Norges Forskningsråd, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her!

SYNSPUNKT: Globale karbonutslipp fortsetter å øke. Skal vi lykkes med å holde oss under togradersgrensen for global oppvarming, må både energiproduksjon og energiforbruk endres radikalt. Lykkes vi med det vil vi også lykkes med å nå en rekke andre av FNs bærekraftsmål, for eksempel vil ren energi gi gevinster for helsen vår og gi renere vann. I dag er det for lite framgang på mange teknologiområder, noe den internasjonale energiorganisasjonen (IEA) gjorde klart under denne ukas Mission Innovation-møte som foregår i Danmark. Selv er jeg optimist, og heldigvis er det mange positive utviklingstrekk som gir grunn til håp:

Takket være en lang, internasjonal forskningsinnsats kombinert med ambisiøs energipolitikk i enkelte land som Tyskland, har kostnadene for solkraft og vindkraft falt kraftig de siste årene. Flere steder i verden er disse teknologiene nå billigere enn å bygge nye kull- og gasskraftverk, selv uten støtte eller karbonprising. På norsk og europeisk side er det store forventninger til vindmøller til havs. Denne uken arrangerer vi i Forskningsrådet Energiforskningskonferansen, hvor IEA vil legge fram tall som viser at den europeiske kraftproduksjonen fra havvind kan nidobles fram til 2040, og dermed stå for 10 % av kraftproduksjonen i EU.

Avgjørende forskning

Skal vi nå målene våre, trenger vi likevel ytterligere kostnadsreduksjoner slik at fornybar energi blir billigst, ikke bare flere steder - men de fleste steder. Fornybart, og løsninger for CO2-håndtering, må kunne utkonkurrere eksisterende kull- og gasskraftverk, ikke bare nye anlegg. Her spiller forskningen en helt avgjørende rolle.

Men det er ikke bare innenfor energiproduksjonen vi må forske mer. Også systemene for lagring og forsyning av energi må rustes opp. Fornybar energiproduksjon er som kjent avhengig av variasjoner i været. Dette gjelder ikke bare fra minutt til minutt, dersom vinden skulle løye eller skyer skjuler solen, det kan også være store døgn- og sesongvariasjoner. Europas klima- og energimål innebærer å fase inn en så stor andel av fornybar energi at det vil bli utfordrende kontinuerlig å balansere produksjon og forbruk. Systemene må håndtere perioder med både overproduksjon og overforbruk. Det er stor usikkerhet om hvordan man best skal få dette til. Uten videre forskning kan prisen for integrasjon av fornybar energi bli veldig høy for samfunnet.

Allerede i dag går debatten om tekniske løsninger: Bør man lagre overskuddsenergi i store batterier eller pumpe vann opp i magasinene? Kina har lansert et forslag om et verdensomspennende ultra-høyspenningsnett for å kunne fordele strøm hurtigere på tvers av markeder, og vi kan regne med å bli presentert for flere kreative løsninger i årene framover. Et alternativ som potensielt kan gi stor verdiskapning for Norge, er hydrogen som energibærer, hvor hydrogen produseres fra naturgass kombinert med CO2-håndtering. Energiproduksjon basert på hydrogen kan balansere systemet når døgn- og sesongvariasjoner begrenser fornybar energiproduksjon.

Balansegang

Det er ikke bare enkeltteknologier og -grep som må undersøkes. Vi må også få mer kunnskap om de store systemutfordringene. Det europeiske energisystemet skal integreres regionalt med flere mellomlandsforbindelser. Dette gjør det mulig å dra nytte av de fornybare energiressursene på tvers av Europa, som for eksempel vindkraft i Nordsjøen eller vannkraft i Norden. Samtidig utvikles det europeiske energisystemet på lokalt nivå, med distribuert solkraft, smartmålere og lokal lagring. Disse løsningene kan redusere behovet for store investeringer i nettet og sentralisert produksjon og lagring. Her er det flere utviklingstrekk som kan gå på tvers av hverandre om det ikke gjøres riktig. Hvordan balanserer vi utviklingen fremover så en type fremskritt ikke kommer i veien for en annen? Her er det stort behov for mer kunnskap.

Det er ikke bare enkeltteknologier og -grep som må undersøkes. Vi må også få mer kunnskap om de store systemutfordringene

Transport- og industrisektorene er storforbrukere av energi, og må også inngå i løsningene. I Norge er det for mange en selvfølge å kjøpe utslippsfri bil. Fastlandsindustrien vår er blant sektorene som har lykkes best i å redusere utslipp siden Kyoto-protokollen ble signert. Likevel har verden, og Norge, kommet altfor kort når det gjelder utslippsreduksjoner fra disse sektorene.

Norge satser imidlertid stort på dette feltet. Regjeringen har nylig valgt å støtte et prosjekt for CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk. Selv om prosjektet ved Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg ble satt på vent og Yaras prosjekt for CO2-håndtering ved kunstgjødselsproduksjon foreløpig ikke er med videre, så har vi fortsatt mulighet til å gi verdifulle erfaringer for norske industribedrifter som jobber med lavkarbonløsninger i et voksende internasjonalt marked. Slike kunnskapsbaserte næringer er avhengig av å ligge i forskningsfronten for å kunne konkurrere i et globalt marked der lavt energiforbruk og lave kostnader vil være avgjørende. På transportsiden har Norge en unik mulighet til å levere morgendagens løsninger, spesielt til sjøtransport. Her har Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova et godt samarbeid om å bringe lavutslippsløsninger til markedet gjennom en fast-track for energiprosjekter gjennom virkemiddelapparatet: PILOT-E. Flere forskningsprosjekter er allerede over i en pilotfase med blant annet det helelektriske fartøyet Future of The Fjords, som ble sjøsatt i april og skal frakte turister mellom Gudvangen og Flåm.

Muligheter og utfordringer

Energiforskningen gir store muligheter for norsk næringsliv. Dagens energiutfordringer er morgendagens næringspotensial. Det er derfor gledelig å kunne konstatere at norsk forskning og norske bedrifter hevder seg internasjonalt. Vi har fått et betydelig gjennomslag i det europeiske forskningsprogrammet Horisont2020, der den norske suksessraten er høy.

Det er derfor god grunn til å satse videre på energiforskningen. Vi har næringen, vi har kunnskapsmiljøene og vi har erfaringen og samarbeidet på plass. Vi har potensial til å være en betydelig aktør for verdens energifremtid, med alle de fordeler det innebærer. Norge har gjennom Mission Innovation forpliktet seg til å doble investeringene i forskning på ren energi innen 2020. Vi er på rett vei. Men vi må ikke glemme at det er nå jobben starter med å gå løs på de virkelig komplekse utfordringene. Noen av disse vil være på agendaen på Energiforskningskonferansen denne uken.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse