EØS-avtalen brukes - selvfølgelig

Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.

ANALYSE: Avtalen som innlemmer Norge i EUs indre marked har med jevne mellomrom ført til at Stortingsflertallet er blitt overkjørt. Årsaken til at høyresiden klager nå, er at de ikke er vant til at det er deres interesser som trues av EØS

Ulike forsvarere av olje- og gassbransjen er bekymret for miljøbevegelsens forsøk på rettsliggjøring av oljepolitikken. Greenpeace og Natur og Ungdom har anket tingrettsdommen som fant at den nye miljøparagrafen i Grunnloven ikke setter bom for 23. konsesjonsrunde, mens Bellona har klaget det norske oljeskatteregimet inn for ESA – organet som skal passe på at Norge følger EØS-avtalen.

Det prinsipielt uheldige, sett fra oljetilhengernes ståsted, er at klimaforkjemperne forsøker å bruke jussen til å overprøve de folkevalgtes klare vilje. Det var et overveldende flertall på Stortinget som stemte for 23. konsesjonsrunde, og det er også bred oppslutning om leterefusjonsordningen – den delen av skattesystemet der oljeselskapene kan få refundert levekostnader enten de finner olje eller ei.

Spesielt Bellona-klagen til ESA har falt noen oljetilhengere tungt for brystet. Det fremstille som noe nært unasjonalt å bruke overnasjonale organer for å overprøve folkeviljen. Det er det også – rent formelt. I et folkestyre skal makten ligge i Stortinget – dersom man prøver å bruke rettslige bindinger i internasjonale avtaler til å tvinge igjennom en politikk Stortingsflertallet ikke ønsker, så utfordrer man det demokratiske styresettet.

Det var nettopp derfor den siste Maktutredningen slo alarm om den økte rettsliggjøringen av samfunnet. Da sluttrapporten kom for 15 år siden, ble EØS og det internasjonale menneskerettighetsregimet fremstilt som viktige drivere i det som ble fremstilt som en forvitring av folkestyret.

Siden den gangen har diskusjonen bølget frem og tilbake, mens frykten for rettsliggjøringen er blitt noe mindre. Litt fordi norske politikere er blitt mer oppmerksomme på problemstillingen og stritter i mot nye rettslige bindinger, men også fordi det ikke har kommet opp nye saksfelt der retten setter kontroversielle rammer for de folkevalgtes maktutøvelse.

Det gjelder også for EU-tilpasningen som skjer kontinuerlig – men aller mest i det små. Så skrittvis er Norges innlemmelse i EU-samarbeidet at det ikke engang ble offentlig debatt da regjeringens Europautredning i 2012 fastslo at Norge hadde overtatt ¾ av EUs lovgivning. Det dreide seg aller mest om teknikaliteter.

Men ikke bare. Leser man Nei til EUs nettsider, blir man minnet på at det kontinuerlig har vært kamp om EU-tilnærmingen og at det er mange opp gjennom tidene som har gjort akkurat det Bellona gjør nå: De har brukt EØS-avtalens bestemmelser og klaget til ESA for å få gjennomslag for sine standpunkter i den hjemlige politiske debatten. NHO og verftsindustrien har til og med utfordret Høyesterett i den såkalte verftssaken. I striden om allmenngjøring av tariffavtaler har Høyesterett avgitt en kjennelse som er i strid med ESAs fortolkning av regelverket. Norske myndigheter har støttet seg til Høyesterett – noe som har fått NHO og verftsindustrien til å sende en ny klage til ESA.

Regjeringen bruker også EØS-avtalen fra tid til annen. Det mest kjente historiske eksemplet er da den siste Bondevik-regjeringen kom frem til at EØS-avtalen forbød de særnorske reglene om hjemfall av kraftverk. Det ble lagt opp til en privatisering som aldri ble gjennomført fordi de rødgrønne overtok makten, utfordret EØS-regelverket og endte opp med endringer som sikret offentlig eierskap.

Også dagens regjering mistenkes for å bruke EØS-avtalen for å tvinge igjennom Høyre-politikk – denne gangen på barnehageområdet. Kunnskapsdepartementet sendte nemlig i sommer ut et brev til norske kommuner der de i en del situasjoner blir nektet å skille ideelle fra kommersielle barnehager. I følge departementet er det EØS-avtalen som forbyr et slikt skille. I følge store deler av den politiske venstresiden bruker regjeringen EØS som et brekkjern for å gjennomføre høyrepolitikk.

Denne saken ble tatt opp av Rødts Bjørnar Moxnes da statsminister Erna Solberg kom til Stortingets spontanspørretime for halvannen uke siden. Hun mener det er EØS-avtalen i seg selv som virker. Den gjør det, i følge henne, «vanskeligere, men ikke umulig» å skille mellom ideelle og kommersielle barnehager. Deretter kom statsministeren med et utsagn som er interessant med tanke på den pågående diskusjonen om leterefusjonsordningen:

Hun minnet om at barnehageiere kan bli tvunget til å betale tilbake subsidier, dersom ESA i etterkant kommer til at de er ulovlige. Hun ville ikke ta ansvaret for å sette ideelle barnehageiere i en situasjon der de i etterkant må betale tilbake store beløp. «Derfor er vi veldig opptatt av ikke å utsette de ideelle for gråsoner i regelverket», fortsatte statsministeren.

Ingen falt på å spørre henne om et tilsvarende resonnement ikke bør gjelde for oljeselskapene. Dersom ESA finner at leterefusjonsordningen er en ulovlig subsidie, kan oljeselskaper sitte igjen med regninger i hundre-millioners klassen – forutsatt at de ikke finner drivverdige funn der de leter. Et viktig formål da leterefusjonsordningen ble innført var å lokke nye og mindre oljeselskaper til norsk sokkel. Det er ikke sikkert alle av dem har rygg til å bære en slik dramatisk endring i egne rammebetingelser.

I oljebransjen er bekymringen neppe stor. De regner med at norske myndigheter vil argumentere så godt for egne skatteregler at ESA vil henlegge Bellonas klage. Om det ikke skulle skje, tar de det for gitt at myndighetene vil peke på at en ESA-avgjørelse ikke kan ha tilbakevirkende kraft, og at oljeselskaper kan være trygge på at de rammebetingelsene som gjaldt ved beslutningstidspunktet blir stående.

Slik blir det sikkert. Det interessante med å sammenligne oljeselskaper med ideelle barnehageeiere er at den viser forskjellsbehandlingen i den offentlige debatten. Det vekker ikke oppsikt at statsministeren beskytter kommersielle barnehager ved å føre en slags føre-var politikk når EØS tjener hennes politiske formål. Samtidig blir det debatt når Bellona bruker alle de virkemidler som finnes og benytter EØS-avtalen akkurat slik mange andre har gjort før dem.

Med dette er det ikke sagt at EU-motstanderne og venstresiden har det noe vanskeligere enn EU-tilhengere på høyresiden. Striden om Norge skal slutte seg til EUs energibyrå Acer er i ferd med å bli langt mer betent enn de aller fleste hadde trodd for noen måneder siden. Arbeiderpartiet, som i utgangspunktet var innstilt på å gi full støtte til Regjeringen, har nå vedtatt å stille noen krav for tilslutning som det kan være vanskelig for regjeringen å innfri.

Det har skjedd som en konsekvens av at EU-motstandere har hatt tilnærmet monopol på å legge premissene for debatten frem til nå. Men det er en annen historie.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---