Synspunkt
Europas flyktning-skandale
Uten tilgang til skole og utdanning, vil flyktningbarna i Moria-leiren på Lesbos ha en enda mer håpløs framtid, skriver Gordon Brown.
Gordon Brown er tidligere statsminister i Storbritannia for partiet Labour. Brown er FNs spesialutsending for utdanning og har flere internasjonale verv, blant annet som styreleder for International Commission on Financing Global Education Opportunity.
SYNSPUNKT: Vi har lenge visst at flyktningleiren Moria, på den greske øyen Lesbos, sliter med overbefolkning, uhygieniske forhold og utstrakt vold, inkludert flere opprør hvor mange har blitt såret.
Men i april ble vi oppmerksom på et annet tragisk aspekt ved flyktningkrisen, da hjelpearbeidere rapporterte om barn helt ned i ti-årsalderen som prøver å begå selvmord. 30 millioner barn er drevet på flukt og mange lever under fryktelige forhold. Men denne krisen utgjør ikke bare en trussel for barna her og nå, den truer med å ødelegge hele fremtiden deres.
I Moria flyktningleir, lever barna i konstant frykt. Den siste tiden har opprør fordrevet hudrevis av leirboere og mange har blitt hardt skadet. Dette er traumatisk for barna som bor der sammen med familien sin, og i enda større grad for de barna som er der alene. For å gjøre situasjonen enda verre; mange barn mangler husly og tusenvis av familier er stuet sammen i donerte telt av dårlig kvalitet som sjeldent er vanntette. I fjor vinter døde tre personer av karbondioksidforgiftning mens de prøvde å holde varmen.
Utfordringene disse barna står overfor er ikke av kortvarig karakter, og vil strekke seg langt frem i tid. Framtidsutsiktene er dårlige, selv om de kanskje klarer å komme seg til et trygt sted etter hvert. De fleste vil aldri få mulighet til å gå på skole – en realitet som i svært stor grad vil svekke sjansen for at de finner meningsfullt arbeid senere i livet.
Ved forrige opptelling var det 1729 barn i Moria og over 1000 av dem var i skolealder. Det ankommer imidlertid hundrevis av nye båtflyktninger hver uke, så dette antallet har allerede økt. Ingen går på offentlig skole og den greske regjeringen har ennå ikke sørget for å gi disse barna tilgang til de offentlige utdanningsprogrammene som ble etablert for asylsøkere.
Det beste tilgjengelige alternativet for Morias flyktningbarn er overfylte og uformelle utdanningssentre, der høy utskifting blant lærere er et stort problem. Men selv dette alternativet er ikke tilgjengelig for alle, fordi dagens sentre bare kan ta imot 500 barn hver dag – under halvparten av antall barn i skolealder. Det ser forøvrig ut til at tilbudet blir redusert: det største uformelle utdanningssenteret, som driftes av UNICEF, stenges i desember fordi de ikke klarer å oppdrive de 30.000 euroene som trengs for å drive senteret hver måned.
Moria opererer nå med et antall flyktninger som er mer enn tre til fire ganger av sin offisielle kapasitet
Men det finnes kanskje et håp for flyktningene i Moria likevel. Representanter for de greske myndighetene har gitt innvandringsministeren 30 dager på å forbedre forholdene i leiren eller å stenge den. Et slikt ultimatum er allerede langt på overtid.
Jeg sier ikke dette for å glatte over de enorme utfordringene Hellas står overfor. De lider allerede under strenge innstrammingstiltak, men har likevel vært nødt til å håndtere ankomsten av 1,1 millioner flyktninger siden 2014, og hundrevis av flyktninger fortsetter å ankomme Lesbos hver dag. Dette har vært ødeleggende for den lille øya – turismen er helt forsvunnet. Og ettersom EU har stengt sine grenser for flyktninger fra Hellas, har leirene på det greske fastlandet fylt seg opp. Moria opererer nå med et antall flyktninger som er mer enn tre til fire ganger av sin offisielle kapasitet.
Siden 2015 har Europakommisjonen tildelt over 1,5 milliarder euro til Hellas i forbindelse med flyktningkrisen, i tillegg til å tilby annen krisehjelp. Men Sebastian Leape, en av de frivillige som nylig tilbrakte flere uker i leiren, stiller nå spørsmål ved hvor de tildelte midlene egentlig har blitt av.
Utilstrekkelig støtte til flyktninger er imidlertid ikke et særegent problem for Hellas. Flyktningleirer i mange land er lagt under lupen på grunn av dårlige leveforhold. FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, har påpekt at dette inkluderer mangel på utdanningsmuligheter. Færre enn halvparten av verdens flyktningbarn går på skole; ikke engang én av fire fullfører videregående opplæring; og under 1 prosent begynner på høyere utdanning.
Land med en høy andel av flyktninger må få tildelt nok midler til å kunne tilby barna adgang til lokale skoler. Det er allerede etablert et fond som skal minske gapet mellom utdanning og finansiering for disse barna, kalt «The Education Cannot Wait Fund». Fondet ledes av Yasmine Sherif, som sørger for å koordinere arbeidet med FN og dets humanitære stiftelser – både økonomisk og organisatorisk – for å sikre at hvert eneste flyktningbarn får mulighet til skolegang.
Historisk sett har langsiktig behov for utdanning og arbeid blitt undervurdert i planleggingen av humanitært arbeid. Flyktninger trenger mat, husly og helsehjelp i dag. Men de trenger også kunnskap og andre «verktøy» for å skape seg et nytt liv og bidra til morgendagens samfunn, uansett om det er i hjemlandet eller i et annet land.
Det er i alles interesse å sørge for at flyktningene tilegner seg nødvendige ferdigheter til å skape seg et liv på egenhånd.
Gordon Brown, er tidligere statsminister i Storbritannia for partiet Labour. Han er FNs spesialutsending for utdanning og har flere internasjonale verv, blant annet som styreleder for International Commission on Financing Global Education Opportunity.
Oversatt fra engelsk av Ingrid Lerø. ©Project Syndicate, 2018.www.project-syndicate.org
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
