Annonse
Illustrasjonsfoto.  Foto: Viacheslav Iacobchuk | Dreamstime.com.
Kommentar

Klokskap og lederskap

Rune Glomseth er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen.

SYNSPUNKT: Konferansen Abelia Open i regi av NHO ble nylig avholdt. Temaet var framtidens ledelse. Vi lever i komplekse, teknologisk og omskiftelige tider.  Vi lever i en hyperaktig digital tid. Teknologiutviklingen er rask. Den vil i stadig større grad prege samfunns-, arbeidsliv og våre privatliv.

Vi har Ipads og Iphones med et utall apper. Vi skriver og mottar eposter og sms-er. Vi tar bilder og poster disse i stadig økende grad. Oppmerksomheten spres på en rekke arenaer som alle fordrer umiddelbar respons. Teknologien påvirker hvor vi jobber, hvordan vi jobber og sammen med hvem vi jobber. Mye ledelse og administrasjon foregår via digitale ledelsessystemer. Trolig vil denne utviklingen fortsette sammen med økende utdannings- og kunnskapsnivå, verdiskapingsprosessene blir mer digitale. Det samme gjelder kommunikasjons- og samhandlingsprosesser. I tillegg blir mange organisasjoner flatere, og virksomheter vil i økende grad samarbeide med kunder og konkurrenter, ifølge bidragsytere på konferansen.

Klokskap utfordres

I en slik kontekst er det utfordrende å tilegne seg klokskap. Det er krevende å finne tid og mentalt rom for å opprettholde meningsfulle relasjoner og delta i mer dyptgående samtaler. Likeledes å jobbe lenge med en problemstilling. Dette betyr at refleksjon, emosjonell oppmerksomhet og empati utfordres. Men klokskap går ikke av moten. 

«Jeg kan ikke lære noen noe, jeg kan bare få dem til å tenke.» Dette sa Sokrates, født ca. 470 f.Kr.. Klokskap eller visdom er en egenskap eller ferdighet som ikke ofte har plass i mange ledelsesutdanninger selv om selvledelse, refleksjon og autentisk ledelse begynner å få plass i fagbøker, forskning og i noen ledelsesutdanninger. Der ligger kanskje en vei til klokskap. Klokskap eller visdom er en ferdighet alle ledere trenger å utvikle. Det er nyttig for dem selv, som mennesker, deres praksis som ledere og selvsagt for virksomhetene de leder.

Hva betyr det å være klok og å utvise klokskap?

Vi tenker kanskje at klokskap er det samme som intelligens eller det å være kunnskapsrik. Men de fleste vet ved nærmere ettertanke at intelligens og klokskap er ulike ting.

Filosofen Aristoteles (384-322 f.Kr.) gir oss en levedyktig forståelse av kunnskap. Han skiller mellom techne som kan forstås som håndverk, fronesis som kan forstås som praktisk visdom og episteme som er teoretisk, vitenskapelig begrunnet kunnskap eller innsikt.  Klokskap er innsikt i hvordan noe bør være, den er en type kunnskap som retter seg mot handlingslivet (etikk). Formålet med klokskap er å handle på riktig måte. Den som har innsikt i hvordan å handle til det beste for seg selv og for samfunnet, har ifølge Aristoteles klokskap. Særegent ved klokskap er at denne innsikten ikke kan overføres fra person til person på samme måte som kunnskap. Først og fremst er det erfaring som gjør at en person utvikler evnen å se hva som er den rette handlingen i en bestemt situasjon. Klokskap er derfor noe man lærer med tiden, (Store norske leksikon). Å utvikle klokskap tar tid.

Klokskap innebærer mer enn å prosessere informasjon på en logisk måte. Kunnskap blir klokskap når vi evner å vurdere å bruke den til kloke og godt begrunnede beslutninger. Et ordspråk lyder slik: «Kunnskaps snakker, mens klokskap lytter.» Kloke mennesker har utviklet god dømmekraft. I tillegg preges de av oppriktighet og ekthet, også betegnet som autensitet. Kloke mennesker er ofte ydmyke.  De innser egne begrensninger. De aksepterer at det er ting de ikke forstår eller vil forstå. De innser også at de må spille på andre og deres kunnskap og erfaringer.

Klokskap kan bli sett både i et kognitivt og et følelsesmessig perspektiv. Kognitivt kan vi se at kloke personer har evnen til å se det store bildet. De klarer å se saker og problemstillinger i flere perspektiver. De kan se en sak fra flere sider. De tar inn bred kunnskap. De evner å skille mellom personlige synspunkter og mer prinsipielle argumenter og resonnementer. De klarer også å unngå hva vi kan kalle svart-hvitt-tenkning. Kloke mennesker kan også betraktes i et følelsesmessig perspektiv. Da ser vi at de er reflekterende mennesker og at de er åpne for forskjellighet. De preges også av evne til empati og forståelse. De bruker sitt etiske kompass. Dette er åpenbart kvaliteter som er viktig i mellommenneskelige relasjoner og samhandling.

Kloke ledere

Kloke ledere kan ha ulik bakgrunn, utdanning og erfaring. De kommer i ulike utgaver og kan like gjerne være menn som kvinner. Og de finnes i alle sektorer og bransjer. Vi kan nevne noen trekk som preger kloke ledere.

De er kunnskapsrike, og de har erfaring. De vet hva de kan og hva de ikke kan. De er tydelige og ydmyke på en gang. De lytter. De vet hva de står for og hva de ønsker å stå for. De har klare verdier. De er opptatt av strategi, sammenheng og mening, men også av resultater. De ser sitt lederskap og sin virksomhet i en vid kontekst. De ser det store bildet. De bygger sitt lederskap på kunnskap, erfaring, verdier og samhandling. De kjenner organisasjonen og menneskene de leder. De er bevisste på kulturen eller kulturene i egen organisasjon. De forstår det politiske spillet i enhver organisasjon.

De er kunnskapssøkende både personlig, som ledere og på vegne av organisasjonen de leder. De er opptatt av læring og utvikling. De er opptatt av å bidra til at medarbeidere, arbeidsprosesser, ledelsesprosesser og organisasjonen som helhet fornyer og utvikler seg. De ser relasjoner og nettverk som viktig. De setter organisasjonen framfor seg selv. Og ikke minst er de bevisst på selvledelse; å ha et reflektert forhold til hva de prioriterer, hva de delegerer og utvikling av sitt eget handlingsrom. De har et avklart syn på rollen sin som leder. De er aktive aktører framfor offer. De preges av at de fatter gode beslutninger, og at de bruker tid på å innhente relevant informasjon, vurdere den, tenke seg om, og til å diskutere med medarbeidere og kolleger før beslutninger fattes.

De evner å gjøre taktskifter mellom å lede fra dansegulvet, tett på arbeidsprosessene og medarbeiderne, og å lede fra balkongen med mer avstand og rom til den praktiske oppgaveløsningen og medarbeiderne i organisasjonen. Her får lederen det store bildet. Her får hun oversikt over egen organisasjon og omgivelsene, samfunnet rundt og viktige utviklingstrekk.

Kloke ledere er bevisst balansen mellom jobb og privatliv. Og endelig er de bevisste på hvordan de avreagerer samt hvor og hvordan de henter energi. Kloke ledere er bevisst at makt innebærer et stort ansvar. Denne opplistingen kan virke overveldende, men kloke ledere kan kjennetegnes av flere av faktorene nevnt over. Og dette kan komme til uttrykk i større eller mindre grad. Kloke ledere er i alle fall bevisst kompleksiteten i lederskap og de jobber bevisst med å utvikle seg.

Alder gjør oss ikke klokere

Alder gjør oss ikke uten videre klokere. Hvordan kan vi tilegne oss klokskap? Og kan vi fremskynde dette? Aristoteles lærer oss at klokskap er en personlig egenskap. Det er bare gjennom erfaring klokskap kan utvikles. Lære hvordan komplekse og krevende saker, problemstillinger, konflikter, personlige utfordringer og dilemmaer skal håndteres.

Lære hvordan håndtere motsetninger, gråsoner og politisk spill. Hvordan håndtere nederlag og tilbakeslag. Samlet sett handler det om å lære seg å takle alt av utfordringer på ledelsesreisen og i ens eget privatliv. I denne prosessen ligger muligheter. Gjennom dette oppdager og utvikler vi vår kapasitet med hensyn til klokskap og en livsførsel og et lederskap preget av dette. Slik kan vi vokse og utvikle klokskap.

Men klokskap kommer ikke automatisk med alderen. Antakelig er det slik at eldre mennesker generelt sett har utviklet en større kapasitet for klokskap enn yngre mennesker. Mennesker kan gå gjennom livet uten å reflektere i nevneverdig grad. Noen av oss utvikler evnen til refleksivitet på egen hånd. De fleste av oss vil ha nytte av hjelp til dette fra andre kloke mennesker, veiledere, coacher eller mentorer.

De kan hjelpe oss til å reflektere over erfaringer og slik omgjøre disse til klokskap et stykke på vei. De kan også hjelpe oss til å utvikle den følelsesmessige siden av klokskap. Det kan innebære å forstå egne følelsesmessige reaksjoner, å kunne regulere egne følelsesmessige reaksjoner, utvikle større empati og forståelse for andre, utvikle relasjonelle ferdigheter og å bidra til selvledelse.

Mine erfaringer

Ulike steg kan benyttes på veien til økt klokskap. I mitt arbeid med å utdanne og utvikle politiledere har jeg sett at rent faglig kunnskap om organisasjon og ledelse kan bidra et stykke på veien.  Disse stegen er viktige. Men erfaringer i form av fortellinger om; problemer, utfordringer og løsninger, dilemmaer, feiltrinn og resultater, motgang og medgang, som de enkelte lederne selv har opplevd som politiledere er nok de sterkeste læringssituasjonene. De er nok også de beste trinnene på veien til større klokskap.

Det er erfarte casestudier opplevd og fortalt av kolleger i samme kontekst som dem selv. De er fortalt nøkternt, oppriktig og åpenhjertig. Disse personlige fortellingene har både kunnskapselementet og den følelsesmessige komponenten i seg. Og de har en nærhet som gjør det lett for politilederne å identifisere seg med dem og lære av dem. I dette ligger også muligheten for en dypere forståelse for politiets rolle, samfunnsoppdraget, utfordringer knyttet til ledelse i og av politiet samt håndtering av egen rolle som politileder. Her ligger en sterk mulighet til å kople egen og andres kunnskap og erfaringer og slik utvikle klokskap.

Jeg mener vi fortsatt kan lene oss til Aristoteles og hans tre former for kunnskap. Disse er slik jeg ser det alle elementer som må til for å utvikle klokskap.  Man kan ikke bli lært klokskap, men klokskap kan utvikles over tid gjennom utfordringer, kunnskapsutvikling, erfaringer, feiltrinn og suksesser og ikke minst gjennom bevisst refleksjon.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse