Annonse
Kjent bilde fra de siste ukene: Ekstraordinært fylkesårsmøte i KrF. Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad innleder. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kommentar

Kristelig opptur kan gi langvarig nedtur for KrF

Om han ikke får en salme til søndagsgudstjenesten, kan Knut Arild Hareide muligens avslutte fredagen med en svanesang:

Kjell Ingolf fikk det som han vil
Knut Arild har-ei-de(t) som skal til
(passer fint til for eksempel «Vår Gud han er så fast en borg»…)

Det snakkes om mirakler – dette handler jo om KrF. Fortsatt tror noen at Knut Arild Hareide skal greie å snu tvilende KrF-medlemmer i duse, lyseblå drakter over til sin side.

MAGNE LERØ | KrF med eller uten mirakel

Det tungetales også om «hvis-om-atte-dersom-atte»:

LES MER | Den blå siden har sikret seieren

Den hyggelige reisen rundt i landet, der alle skulle få si sin mening og alle skulle lytte høflig til hverandre, er for lengst over nå.

Utspill om urent spill florerer. Den røde siden er frustrert over Rogalands valg om å kjøre sin helt egen Rogaland-metode ved valg av delegater. De blå frykter at Knut Arild Hareide skal stille kabinettspørsmål om egen posisjon og true med å trekke seg dersom han ikke får det som han vil, og dermed tvinge nok blå delegater over til sin egen side.

Men de som mener Hareide ikke spiller rent, burde se til Kjell Ingolf Ropstad for å lære mer om kunsten i politiske bakholdsangrep.  

Ropstad fant det opportunt å kokkelimonke med Høyres kommunikasjonsfolk. Reultatet var at statsministeren kom Ropstad i møte etter hans utspill om at abortloven bør endres dersom KrF skal inn i en ny regjering. NRK var de som først omtalte at Ropstad hadde vært i dialog med Høyre før han kom med sitt krav om abortloven. Det var et smart trekk, som muligens fikk nok KrF-delegater til å ende opp på Rostads blå side.

Se til Kjell Ingolf Ropstad, for å lære mer om kunsten i politiske bakholdsangrep  

LES MER | KrF står i fare for å bli dypt splittet

Poenget er at dette har vært en svært jevn batalje, og kampen er nok ikke over før siste stemme er talt opp og debattert på Gardermoen.  

Parlamentarisk nestleder i KrF Hans Fredrik Grøvan går for «den tredje vei» – å fortsette i opposisjon. (Fredrik Hagen / NTB scanpix)

For legitimiteten til det endelige resultatet og det videre indre liv i KrF etter landsmøtet, er det nok svært viktig at det tross alt ville blitt et ørlite blått flertall blant delegatene også dersom man hadde sendt en representativ gruppe fra det store KrF-fylket Rogaland. Hvis det ene røde og de 15 blå rogalendingene skulle blitt erstattet av 12 blå og 4 røde, ville blå side like vel hatt et knapt flertall.

Men da ville antallet som Hareide må snu under selve møtet være to, ikke fem, slik det ser ut nå.

Mange scenarioer er lansert før det nervepirrende landsmøtet. Vil stortingsgruppas nestleder Hans Fredrik Grøvans «tredje vei» – om fortsatt opposisjonstilværelse – kunne bli en løsning KrF til slutt lander på for å redde stumpene?

Tidligere har partiledelsen avvist dette alternativet, men Grøvans linje kan bli en fluktrute og en nødløsning for Hareide.

På den annen side vil nok mange også oppfatte en slik løsning som et nederlag for Hareide, og det vil uansett framstå som nokså ynkelig, i motsetning til å akseptere nederlaget som en voksen. Den eneste årsaken til at Hareide kan tenkes å ydmyke seg selv på denne måten, må være at han ser det som enda verre å måtte se sitt kjære KrF gå i regjeringsforhandlinger med Frp.

Grøvans linje kan bli en fluktrute og en nødløsning for Hareide

Dersom Knut Arild Hareide går på et nederlag og trekker seg som partileder – det være seg på landsmøtet eller noe senere – så vil KrF måtte velge ny leder.

Første nestleder i KrF, Olaug Bollestad, er formelt sett først i køen til å overta som partileder om Hareide trekker seg. Men vil hun ha jobben? (Fredrik Hagen / NTB scanpix)

Skal man følge normal prosedyre vil da første nestleder Olaug Bollestad rykke opp og fungere som leder fram til man får stablet på beina en valgkomité og en formell prosess for valg av ny partileder.

Men det er Kjell Ingolf Ropstad de fleste observatører og kommentatorer har pekt på som Hareides eventuelle etterfølger. Det må nesten bety at Bollestad ikke ønsker lederposisjonen og at man «på kammerset» er blitt enig om å kjøre fram Ropstad. Men dersom Olaug Bollestad kunne tenkt seg partilederjobben, står man overfor en vanskelig lederstrid i KrF, noe som nok ikke vil være særlig gunstig rett etter den heftig veivalgkampen.

Et flertall i KrF vil inn i regjering. Kampen står om de skal forhandle med partiene til høyre eller venstre for seg selv. Men de skal faktisk forhandle, og det er ikke sikkert at alle eventuelle regjeringspartnere mottar KrF-erne med kaffe, svele og åpne armer. KrFs politikk skiller seg fra de andre partiene på flere områder.

Deler av Ap er skeptisk til omfavnelsen av KrF og partiets fromme ønsker om å endre deler av abortloven. Og i indre strøk av Frp er nok heller ikke alle like begeistret for å måtte vanne ut den blå regjeringen enda mer.

Et blåere KrF vil satse på det ufødte liv, friskoler og skolegudstjenester

LES MER | Er dette godt nok for Arbeiderpartiet?

KrF vil profilere seg på en annen måte rent politisk dersom blå side innkasserer en favorittseier på landsmøtet. De som har lyttet bare bitte litt på Ropstad og hans våpendragere den siste måneden, ser at KrFs kristne profil vil bli styrket.

Et blåere KrF vil satse på det ufødte liv, friskoler og skolegudstjenester. Denne profilen har nok sterk appell overfor gamle kjernevelgere på Sør-Vestlandet, men vil nok ikke slå særlig an andre steder i landet.

Et av Hareides argumenter for å «gå mot venstre» er jo at KrF har vaket rundt sperregrensen i lang tid, og at de er nødt å fornye politikken sin og jakte på nye velgergrupper.  

Med blå seier, faller sannsynligvis tanken på fornyelse i grus, og konsekvensen kan fort bli at  KrF blir enda mer marginalisert.

Tida har løpt fra tukling med abortloven. Ropstad og Bollestads kampsaker er i realiteten et nasjonalt tapsprosjekt rent velgermessig. Dessuten kan det i tillegg skape et velkomment fiendebilde og blåse nytt liv i en kjærkommen kampsak for venstresiden. 

Annonse
Annonse