Annonse
Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo, fikk stor oppmerksomhet da han i Dagsnytt 18 fortalte om uro og bråk i klasserommet. Skoleledelsen i Oslo likte ikke hva de hørte, men Malkenes fikk massiv støtte fra lærere og politikere. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix  
Synspunkt

Lojalitetsplikt trumfer ytringsfrihet

SYNSPUNKT | Arbeidslivet har vært gjennom hyppige og store endringer de siste to tiårene med endringer i rammebetingelser, organisasjonsstruktur, med mer mål og resultatstyring.  Disse endringene har også påvirket ytrings- og informasjonsfriheten.

Har endringen av Grunnlovens §100 gjort norsk arbeidsliv mer intolerant for ytringer?

Francis Sejersted definerte begrepet ytringsfrihet på en elegant måte som også innebærer retten til informasjonsfrihet.

«Ytringsfrihet er retten til å kunne uttale seg fritt, kritisere de mektige, men også retten til å holde seg informert eller rett til innsyn i de prosesser, politiske og andre, som styrer våre liv».        

I 2004 ble det gjort endringer i Grunnlovens §100. Denne lovbestemmelsen styrket vernet for ytringsfrihet og i 2007 ble dagens varslingsbestemmelser en del av Arbeidsmiljøloven. Selv om ytringsfriheten aldri har stått sterkere, er den tilsynelatende sterkere på papiret enn i arbeidslivet der lojalitetsplikt trumfer ytringsfrihet langt oftere enn tidligere.

Sosiale medier har flyttet på grensene for det som tidligere kunne være ment som en privat mening. På en arbeidsplass kan slike ytringer i dag regnes som offentlige fordi nedslagsfeltet er blitt mye større.

Det finnes eksempler der lojalitetsplikten går foran ytringsfrihet. I offentlig sektor blir ytringsfriheten begrenset i mye større grad enn deres kolleger i privat sektor. Et eksempel på det er politimannen Stein-Robin Kleven Bergh fikk sparken to ganger – ikke for å ytre egne meninger – men fordi han ikke var lojal til ordren han fikk av arbeidsgiver. Kleven Bergh fikk stor oppmerksomhet fordi han som politimann postet kontroversielle ytringer på Facebook. I mediene ble saken hans fremstilt som at han fikk sparken for meningene han hadde. Det rette er at han ble sagt opp fordi han ikke var lojal mot sin ledelse.

Les mer:

Det som kan oppfattes som illojale ytringer overfor arbeidsgiver krever en skjønnsmessig vurdering for hvert enkelt tilfelle. Heller ikke jussen er enkel og entydig på grensen mellom de ansattes ytringsfrihet og deres lojalitetsplikt. Dermed blir den skjønnsmessige vurderingen individuell.

Det gir et inntrykk av at offentlig sektor mener at lojalitetsplikt kommer foran ytringsfrihet

Når en arbeidsgiver krever lojalitet går det på flere forhold i en gjensidig relasjon. Når arbeidsgiver gjør et inngrep i ytringsfriheten må det derfor begrunnes. For hver enkelt av oss kan ytre seg på vegne av seg selv, mens virksomheten bestemmer hvem som uttaler seg på vegne av den.

I en uttalelse fra Sivilombudsmannen i 2015 ble det sagt: «Undersøkelsene har blant annet vist at 'Etiske retningslinjer for statstjenesten' går for langt i å begrense offentlig ansattes ytringsfrihet, og at det er tvilsomt om disse retningslinjene er i overenstemmelse med Grunnloven § 100».  

I politiske styrte organisasjoner – som kommer, fylker, departement eller direktorat – kan det stilles spørsmål om det legges til rette for ytringsfrihet i organisasjonen. Det kan være et paradoks i et demokrati at politikere som skal ivareta disse verdiene ikke alltid etterlever dem når de bidrar til å begrense de ansattes ytringsfrihet.

Organisasjoner med respekt for medarbeidere og seg selv bør ha egeninteresse av at de ansatte ytrer seg. Medarbeidere sitter på kunnskap, kompetanse og erfaringer som kan tas i bruk i en opplyst meningsutveksling internt i organisasjonen eller i en samfunnsdebatt.

«Befolkningsundersøkelsen» fra 2014 og Fafo-rapporten «Ytringsfrihet og varsling i kommuner og fylkeskommuner» fra 2017 viser at det står langt verre til med ytringsfriheten i offentlig sektor enn i privat sektor. Et interessant funn fra befolkningsundersøkelsen var: at 60% svarte at de var delvis eller helt uenige i at «jeg føler meg fri til å kritisere arbeidsplassen min som privatperson i sosiale medier». I offentlig sektor var hele 67 prosent uenige i at de sto fritt til å kritisere, mot kun 47 prosent i privat sektor.  

Det offentlige legger større begrensninger på ytringsfriheten, og i verste fall kan det være at de ansatte bryter loven. Utfordringen oppstår når arbeidstakers lojalitetsplikt settes opp mot ytringsfrihet. Det gir et inntrykk av at offentlig sektor mener at lojalitetsplikt kommer foran ytringsfrihet, og dermed begrenser de lovmessige rettighetene for arbeidstakere.

Nyere forskning viser at organisasjoner som aktivt jobber med ledelse basert på tillit og mangfold gjør det langt bedre enn de som ikke gjør det. Tillit og mangfold er ikke holdninger som kan vedtas i et styre eller av politikere, det samme gjelder for kultur.

Norge er et av de beste landene i verden når det gjelder høy grad av tillit til det offentlige, næringslivet og andre samfunnsaktører. Dette er verdier som er bygget stein på stein over lang tid og fundamentet har begynt å slå sprekker.

I verste fall vil overstyring og detaljstyring i arbeidslivet ta knekken på tilliten vi har til hverandre.

Adnan Afzal jobber som prosjektleder, er kommunepolitiker i Lier og har skrevet oppgave om ytringsfrihet i arbeidslivet ved Handelshøyskolen BI. 

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse