Annonse
FN-bygningen i New York.  Foto: REUTERS/Carlos Barria
Kommentar

Menneske­rettigheter og politiske spill

NORALV VEGGELAND er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet - HINN, Lillehammer.

SYNSPUNKT: Dette faktum, sier de, har påvirket politikernes prioriteringer verden over i demokratiske land, og skapt politiske spill om begreper og realiteter.

Kravet om menneskerettigheter knyttet til individ og kollektiver har sin historiske opprinnelse i folkeopplysningstiden på 17 hundretallet, og uttrykkes klart hos tidens tenkere med Immanuel Kant i spissen.

Etter den amerikanske borgerkrigen i 1776 kom erklæringen om at «alle mennesker er skapt like», og var religiøst begrunnet. Mange undertrykte religiøse grupper fra Europa hadde flyktet dit, og senere ble slavene frigitt med krav om rettigheter.

I 1789 kom den franske revolusjonen med erklæringen om menneskets- og borgernes rettigheter - «Menneskene fødes og forblir frie med like rettigheter». Denne erklæringen var sekulær og begrunnet i humanisme.

Disse erklæringene forkynner «frihet til», som er blitt liberalistenes honnørbegrep, men ikke «frihet fra» noe – fra sult, fattigdom, underkastelse, diskriminering, rasisme og krig. Senere er en lang rekke internasjonale avtaler og konvensjoner blitt inngått, og «frihet og rett til» – til for eksempel arbeid og velferd – inngår i mange av dem.

I 2006 ble Menneskerettighetsrådet opprettet i FN-regi og basert i Genève. Det består av representanter fra 47 land – valgt fra alle verdens kontinenter.

Det er blitt kritisert fordi det innebærer at også mindre eksemplariske nasjonale styresett er inkludert. Alle medlemslandene i FN må sende til Menneskerettighetsrådet detaljerte, offentlige rapporter – kalt «universell periodisk gjennomgang (UPR)» – om menneskerettighetssituasjonen i landene og hva myndighetene gjør for å overholde sine forpliktelser. Det medfører et press som ikke alle myndigheter liker, og politiske spill igangsettes.

Frps tals­personer tilslører at Migrasjons-plattformen ikke er bindende for FNs medlemsland

Forpliktelsene krever både frihet fra og til, og dreier seg om fattigdom, sult, sosial ulikhet, innvandring, flyktninger og krig. President Donald Trump var blant dem som ikke likte det, og USA trakk seg ut av Menneskerettighetsrådet i juni i år. Trump hevdet at dette Rådet var blitt en «kloakk av fordommer», hva han nå måtte mene med det. Daværende utenriksminister Michael Pompeo forsøkte seg og mente at det var en «vedvarende og dokumentert partisk holdning mot Israel».

Mange mente det derimot var kravet om sosial utjevning og menneskerettigheter for flyktninger og innvandrere som lå bak utmeldelsen. Mediene i USA overvåket kritisk prosessen.

Norske medier overvåker ikke innholdet i innrapporteringen fra den norske Regjeringen til FN’s Menneskerettighetsråd. Kanskje burde de gjøre det. For politiske spill foregår også her til lands.

Et aktuelt eksempel er FNs «Migrasjonsplattform» som er kommet i spill i det politiske Norge. Plattformen heiser et flagg for både «frihet fra og frihet til» for migranter, men nevner ikke spesifikt flyktninger.

Regjeringen, med Frp som del av denne, ga først tilslutning, bare med noen mindre forbehold. Men en utsettelse i behandlingen gjorde at Frp grep fatt i saken igjen, og ved ettertanke fremmet forslag i Stortinget om en avvisning. De så, som så mange ganger før, at det her kunne hentes en politisk gevinst. De hevdet og hevder at plattformen vil medføre en økning av migrasjon internasjonalt, og at også Norge vil bli rammet.

Frps talspersoner tilslører at Migrasjonsplattformen ikke er bindende for FNs medlemsland. Den er ikke noen avtale eller konvensjon som overnasjonalt og rettslig har som intensjon om å tvinge fram nasjonale beslutninger og tiltak. Plattformens formål er å skape dialog mellom landene, og skape en bedre koordinering mellom migrasjonsprosesser. Den har fokus på at menneskerettigheter er knyttet til både frihet til og frihet fra.  Frp ser imidlertid «fanden» på veggen.

Men hvem og hva er fanden? For Frp må det være flyktninger, for også flyktninger er migranter. Flyktninger er mennesker som flykter fra nød, sult, undertrykking, krig, terror, tørke, oversvømmelser.

Begrepet migrasjon, som er blitt så vanlig, tilslører realiteter. Migrasjon omfatter både arbeidsmigranter, emigranter og flyktninger. For Frp er det flyktningene som del av migrantene som er «fanden» og som partiet forsøker å spille mynt på.

Partiet forsøker å spille på fremmedfrykt, islam-frykt og nasjonalisme i den norske befolkningen. Frp benyttet anledningen til å sette i gang et politisk spill om menneskerettigheter. Norske velgere bør gjennomskue dette spillet.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv for kun 1,- første måned.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.

Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv for kun 1,- første måned.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.

Annonse