Annonse
Synspunkt

Økt bruk av teknologi kan gi mindre læring og forståelse

Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu Consulting, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT: Teknologi gir oss lett tilgang til informasjon og gir mange muligheter for samhandling med andre. Begge deler er viktig med tanke på effektivitet og produktivitet. Men teknologi er et tveegget sverd. Den fragmenterer også fokus og konsentrasjon. Det blir «for lett» å finne informasjon og samhandle med andre. Forutsetningene for å håndtere informasjon på en måte som gir læring, utvikling av helhetsforståelse og evnen til innovativt arbeid svekkes. Det avgjørende for å unngå de negative effektene er gode rutiner for bruk av teknologi i læring og arbeid og bevisst trening av hjernen.

Våre hjerner har to svært forskjellige typer minne. Umiddelbare inntrykk, opplevelser og tanker opptrer først i korttidsminnet, for deretter å bli overført til langtidsminnet. Langtidsminnet organiserer informasjonsbitene til mønstre av kunnskap som gir dybde og rikdom til vår tenkning. I følge psykologene Georg Miller og John Sweller er korttidsminnet sin kapasitet i utviklingen av kunnskap begrenset til kun noen få biter av informasjon av gangen. Digitale teknologier eksponerer oss for mye mer informasjon enn det korttidsminnet kan håndtere, og informasjonen som det er plass til blir svært fragmentert. Sannsynligheten for at det dannes kunnskapsmønstre som gir dybde og rikdom i vår tenkning reduseres. Dannelse av kunnskap fungerer best i en sakte og kontinuerlig prosess, ikke i en hyperaktiv og fragmentert prosess. Nøkkelen til å danne kunnskapsmønstre er derfor konsentrasjon. Jo skarpere oppmerksomheten er, desto skarpere er minnet.

Bærbar PC, nettbrett og smartphones gjør det enklere å løse oppgaver når som helst og hvor som helst. Men det gir også en nesten ukontrollerbar fristelse for å multitaske. Multitasking gir en følelse av mestring, av å være veldig produktiv. Realiteten er en annen. Forskere ved Stanford University har vist at de som multitasker mye lettere lar seg distrahere av irrelevante stimuli i omgivelsene. De har mindre kontroll på innholdet i korttidsminnet og er i sin alminnelighet mindre i stand til å være konsentrert om en konkret oppgave. Når vi multitasker så husker vi mindre og forstår mindre fordi den informasjonen vi får med oss er fragmentert informasjon fra flere samtidige kilder.

Hjernen må få rammebetingelser for å kunne konsentrere seg om et konkret tema lenge nok til at forståelsen blir dyp nok

Menneskets hjerne er plastisk. Den tilpasser seg vår egen atferd og de erfaringer vi gjør.  Hjernekretsene som blir stimulert av vår atferd ønsker mer av den samme stimulansen, og vil derfor etterspørre mer av den samme atferden. Hjernekretser som ikke blir stimulert svekkes tilsvarende. Det gir effektiv utførelse av rutineaktiviteter, men det kan også låse oss fast i uønskede vaner. Når vi stimuleres av mange samtidige informasjonskanaler og multitasking, risikerer vi å lære av oss evnen til uavbrutt å fokusere på det samme temaet, den samme informasjonen eller den samme teksten over tid. Vi svekker evnen til dypere tankerekker og resonnementer som er nødvendig for å forstå kompleksitet og for å kunne bruke den innsikten til å skape noe av verdi. Det kan bidra til å redusere samfunnets samlede læring og evne til innovasjon. Læring og innovasjon krever dybde og kontinuitet i bearbeidelse av informasjon og i tenkningen basert på denne informasjonen. Studier viser at når konsentrasjonen brytes tar det i gjennomsnitt 23 minutter og 15 sekunder å komme tilbake til den samme dybden i arbeidet.

Vi lever i et stadig mer komplekst samfunn der evnen til å fokusere på kompleksiteten over tid er en forutsetning for å forstå den, og for å kunne bruke den forståelsen til å finne nye måter å løse utfordringene på. Iphone kom i 2007 og Ipad i 2010. Forståelsen for den samfunnsmessige konsekvensen av en generasjon som vokser opp med denne teknologien ligger foran oss.

Hva kan vi så gjøre for å redusere uønskede konsekvenser? Teknologiutviklingen vil fortsette og kommer til å skape mange fantastiske muligheter, men også nye utfordringer. Det vil kreve bevisst bruk av teknologi, gode arbeidsrutiner og disiplin for å øke nytten og redusere unytten av teknologien.

Arbeidsdagen kan struktureres slik at det settes av tid til dyptekning. E-post kan leses kun på bestemte tider av dagen. Smartphone og PC legges vekk i møter slik at fokuset er på formålet med møtet og den informasjonen som formidles der. Forstyrrende informasjonskilder slås av når det skal jobbes med oppgaver som krever uavbrutt konsentrasjon og sammenhengende arbeid. Hjernen må få rammebetingelser for å kunne konsentrere seg om et konkret tema lenge nok til at forståelsen blir dyp nok.  

I tillegg til ovennevnte rammebetingelser for dyptenkning, må hjernen bevisst trenes slik at hjernekretsene som er sentrale i dyplæring fortsetter å ha tilstrekkelig kapasitet i en digital verden full av konkurrerende informasjonskilder.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse