Annonse
Hyggelig passiar mellom generasjonene på kontoret. Foto: Dreamstime
Eksempel på eldre arbeidstakere, eller virksomhetens seniorer.  Foto: REUTERS/Jean-Paul Pelissier/File Photo

Eldre arbeidstakere er dyre og late​Rapport fra rapportlesing

Det er opplest og vedtatt med stempel fra forskere: Jeg er dyr, treig, kravstor og lite lærevillig. Ikke rart ingen vil ha meg og andre arbeidsføre arbeidstakere i midten av 50-åra.

«Man kan få enkelte krevende personer som ønsker å stå lenger, men som ikke nødvendigvis tilfører noe. Dette kan føre til mer utfordrende dialoger når det er noen som tror at de bidrar mer enn de gjør».

Dette sier «Leder i finansinstitusjon» i Econas ferske rapport om eldre arbeidstakere.

Ved blant annet å dybdeintervjue 10 toppledere har rapporten tatt et dypdykk ned i utfordringene norske ledere har med arbeidstakere over 50 år.

Tematikken er høyst relevant. «Alle» sier at alle må jobbe mye lenger enn tidligere for at nasjonen Norge skal kunne opprettholde et noenlunde bærekraftig velferdssamfunn også i årene som kommer. Samtidig er det nesten ingen som vil ansette eldre arbeidstakere. De er dyre i drift, kravstore og teknologisk utdatert … ifølge moderne sjefer på 32 år.

Tilbake til lederen for finansinstitusjonen som sliter med krevende personer som ikke tilfører noe. Er det bare gamlinger som er krevende? Jeg har møtt vanskelige 28-åringer, hysteriske 36-åringer og håpløse 41-åringer.

Min erfaring er – og den er som kjent veldig lang – at folk som tror de bidrar mer en de gjør ikke nødvendigvis er korrelert med alder.

«Yngre eldre i arbeidslivet – en undersøkelse av attraktivitet til seniorer i norsk arbeidsliv» er den snappy tittelen på rapporten Econa har presentert.

Det er selskapet Ny Analyse som har utarbeidet rapporten på oppdrag av siviløkonomenes forbund Econa. Og de går grundig til verks.

Vi har hørt det før. Selveste Dagsrevyen hadde nylig et laaangt innslag om at folk på rundt 55-60 år bare kan glemme å få ny jobb.

Dagsrevyen slo fast at løpet for ny jobb definitivt er kjørt ved 58 år. Det er «den magiske grensen».

– I gjennomsnitt svarer norske ledere at du er for gammel til å komme på intervju når du er 58 år. Vi mistenker da at de heller ikke leser søknaden, sier direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk til NRK. Østerud & co har også undersøkt ståa arbeidsstyrken i aldersgruppen 50 pluss. 

­

I Econas rapport går Ny Analyse dypt inn i materien. Og definisjonene sitter løst: «Når vi omtaler 'yngre eldre' er dette personer over 50 år. Når vi derimot omtaler seniorer, er dette personer over 55 år».

Her er noen highligths fra Econas dybdeintervjuer om gamlinger med norske ledere:

«Fordelen ved å ansette eldre arbeidstakere, er at de har mer erfaring og mye kompetanse».

 «Anonym, teknologibedrift».

Dette var jo i for så vidt ålreit sagt. Men «erfaring» er som regel den eneste positive egenskapen som trekkes fram om oss gamlinger. Det er jo vanskelig å si noe annet.

Men så kommer selveste sjefsrekruttereren på banen:

 «Jeg opplever nok at de yngre ofte er litt mer kompetansesugne, at de ofte utfordrer seg selv mer og er flinkere til å jobbe 'på tvers'».

Hilsen Maalfrid Brath, Manpower. Toppsjefen i Manpower Norge er selv 53 år, så hun burde vite. Og hun har mer å dele:

«Man har den yngre generasjonen og den eldre generasjonen, der de eldre har erfaringen og de yngre har ny kunnskap, gjerne knyttet til ny teknologi, som gjør at man kan få til en kompetanseoverføring mellom generasjoner».

Kompetanseoverføring, er altså nøkkelen. Ja, ikke bare en nøkkel. Det er avgjørende for å unngå at de det danner seg enklaver av eldre rundt om i organisasjonen:

«Hvis ikke det er gjensidig læring på tvers av aldersgrupper så kan det oppstå en kløft mellom generasjonene».

Hans Ragnar Berg, RSM.

Så er det endelig en som er ærlig, men anonym:

«Ofte er den største ulempen at de er kostbare. De har bygd seg opp erfaring og kompetanse, og ofte et lønnsnivå, som gjør at en må grave dypere for å få ansatt de».

Anonym, teknologibedrift

Ærligheten vil ingen ende ta. Her følger den oss helt til pensjonisttilværelsen:

«Vi har vært gjennom noen diskusjoner med hensyn til lønn hvor noen eldre åpenbart ligger litt lavt, men vi kan ikke gi dem et stort lønnsløft for da drar det til seg med store pensjonskostnader».

Anonym, leder i finansinstitusjon.

Tilbake til Manpowersjefen:

«I noen tilfeller kan store mengder med ferie føre til at eldre arbeidstakere bli mindre attraktive da dette fører til større arbeidsmengder for de andre ansatte i perioder hvor de er borte».

Maalfrid Brath, Manpower.

Men hva med alle de med sjuke barn? Hvem får større arbeidsmengde når de er borte, da? Det er meg, det, Maalfrid.

Til slutt tar vi med et argument som alltid må med – uansett hva man diskuterer.  Det vet alle som har vært med en stund og bygget seg erfaring og kompetanse med rapporter om norsk arbeids- og næringsliv:

«Jeg tror at arbeidslivet, myndighetene og utdanningsinstitusjoner må samarbeide mye tettere».

Anonym, rekruttering.

Dette er et gratis tips til alle yngre som blir intervjuet av medier eller forskere om norsk arbeidsliv: Hvis du ikke vet hva du skal si, så dra den om mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. Den passer alltid.

Det er mye sant i det Econa rapporterer i rapporten. Mange gamliser er sikkert både late og kravstore. Men det er noe med tonen i denne debatten… Og det er ikke Econa sin skyld. Den har vært der i årevis. 

Alle over 50 blir framstilt enten som «vanskelige» eller som «offer».

I sum gjør dette formen på denne debatten skikkelig deprimerende for oss som har crocksene på.

I disse tider der identitetspolitikk er så hot, burde noen stå opp for oss som har bikka 50.

«IM NOT A VICTIM».

Vi over 50, som ikke styrer vårt eget politiske parti eller som eier vår egen hotellkjede, kan fort føle oss ubrukelige når vi leser om disse undersøkelsene.

Vi blir lei oss av å høre at vi koster for mye. At vi ikke gidder, orker eller kan det som trengs.

Hva med våre følelser, lissom?

Jeg er heldig. Jeg har jobb. Men jeg skjønner jo at jeg må bli der til jeg dør. Jeg må bite meg fast. Kanskje gå på et kurs i noe med sosiale medier for å vise at jeg vil ta til meg ny teknologi.

Men, pokker heller.

Kjære sjef. Jeg vet at dagene blir lange og nettene utilfredsstillende når kulda setter inn. Like vel, kanskje kan vi på 50 pluss bli et redskap for deg i en vanskelig rekrutteringsprosess? Litt sånn «en hver utfordring er også en mulighet?»

For det finnes faktisk noen fordeler ved å ansette «sånne som meg». Her er noen av dem:

  • Det er fortsatt fem år til jeg har krav på mer ferie enn de andre. Dessuten trenger jeg ikke så mye ferie. Jeg har vært så mye på ferie før om åra.
  • Jeg vil også påpeke at jeg alltid nesten er helt frisk. Jeg er aldri hjemme med sjukt barn og blir sjelden truffet av «noe som går», slik 27-åringene nå til dags er så belemret med.
  • En mann i min alder risikerer ikke å bli smittet av diverse barnehageepedemier – hadde jeg vært utsatt for slikt ville jeg nok blitt arrestert heller enn sjukemeldt.
  • Jeg får heller ikke influensa. Det kan jeg jo dø av, så det tør jeg ikke.
  • Jeg tar aldri en «tredagers» eller er borte på mandag fordi jeg har festa litt for heftig i helgen. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke orker.
  • Og hvis jeg først blir alvorlig sjuk, så blir sykefraværet kort like vel. Sannsynligheten for at jeg dør er større enn at du som sjef må stille på faste kontaktmøter med Nav og fastlege i årevis.
  • Ikke trenger jeg så mye søvn heller. Du har som kjent ikke behov for søvn når du blir gammel.
  • Jeg er trofast. Hvis noen vil ha meg, vil jeg ikke drømme om en annen jobb fordi arbeidsoppgavene «ikke svarer til forventningene», «ikke passer til min kompetanse» eller «mentale lynne» – jeg er jo ikke dum.
  • Det er ingen i min husstand som trenger å bli kjørt på trening og spilling på ettermiddagene, så jeg kan gjerne jobbe om kvelden også hvis det trengs.
  • Jeg har ingen andre verv eller arbeidsoppgaver. Ingen maser om at jeg må bli med i FAU, ingen vil ha meg i styret i borettslaget og bridgeklubben ble oppløst etter at Goggen daua.
  • Jeg er robust. Jeg lar meg ikke vippe av pinnen av en sinna sjef eller av kollegaer som slenger dritt. Jeg har jobba for vanskeligere sjefer enn de Econa har snakket med.
  • Det sies at jeg og mine alderskolleger ikke er endringsvillige. Hallo? Alle 55-åringer har vært igjennom flere endringer enn ledergruppa i Telenor. Vi tar en hver endringsprosess på strak arm. Målstyring? Resultatorientering? Purpose? Bring it on. Vi har sett alle foilene før. Så lenge du ikke presenterer en matrise som noe nytt, så er jeg velvilligheten selv.
  • Vi beskyldes for å mangle teknologisk kompetanse. Vel… Det kan kanskje stemme. Min aldersgruppe er nok ikke blant de råeste på Snapchat – vi ler bare én gang av de der ansiktsforandringene du kan lage med Snapchat-filteret, men det er fordi vi har vært på tivoli med klovnespeil i Blackpool i 1983.
  • Ellers er vi nesten på høyden rent teknologisk. Jeg tviler på at det er andre i organisasjonen som kan fikse ødelagte PC-er med gaffatape. Sånt kan vi. (Tips til sjefen: Dere kan plassere de gamle datamaskinene fra 2013 hos oss. Vi bryr oss ikke om den aller siste skjermteknologien, da vi ikke husker navnet på den. For oss er Retsina dårlig gresk hvitvin).

Så er det dette siste da: At vi er så dyre i drift. Pensjonsutgiftene skyter i været med sånne som oss. Og vi krever alt for mye i lønn.

Vel, kanskje gjør vi det fordi vi vet at det ikke er så mye mer å hente i himmelen…?

Ærbødigst

Mann55

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse