Annonse
Adm. dir. i NHO Service og Handel, Anne-Cecile Kaltenborn. Foto: NHO
Kommentar

Statens sponsing av internasjonale nettgiganter må stoppes nå

SYNSPUNKT | Sjekk denne ferske grafen fra SSB: All vekst i netthandel fra utlandet skjer fordi staten sponser pakkene med gratis toll og moms.

 

Det er hyggelig å kunne bestille en ny skjorte, en bok, eller en dippedutt fra Amazon uten avgiftene jeg måtte ha betalt hvis jeg skulle ha kjøpt varen i en norsk butikk. Men summen av alle disse pakkene fra utlandet har nå blitt så stor at altfor mange norske arbeidsplasser rammes. Derfor er det skuffende at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2019, ikke viser handlekraft og fjerner denne sponsingen av internasjonale nettgiganter på bekostning av norske arbeidsplasser.

Denne grafen fra SSB viser utviklingen med all tydelighet: Mens importen over den tollfrie grensen på 350 kroner så å si står på stedet hvil, øker importen av varer sponset av den norske stat dramatisk: Fra 4,3 milliarder i 2012 til 18,4 milliarder i 2017.

Som SSB selv skriver: «Selv om det hefter stor usikkerhet ved tallene kan det med rimelighet konstateres at husholdningenes direkte import har økt betraktelig de siste årene, og mest sannsynlig på grunn av det økte omfanget av import av varer under terskelverdiene for deklarasjon»

Hva betyr dette for staten, og for norske arbeidsplasser?

350-kronersgrensen er en ren subsidie til utenlandske nettbutikker og bidrar til netthandel til priser som ingen norske produsenter eller norsk varehandel kan konkurrere mot. 350-kronersgrensen undergraver konkurransesituasjonen til norske produsenter og varehandel, og flytter avgiftsinntekter, verdiskaping og arbeidsplasser ut av landet.

EU innførte på tidlig 2000-tallet merverdiavgift på all grensekryssende netthandel internt mellom EU-landene. EU har i tillegg besluttet at fribeløpet på netthandel fra land utenfor EU på 22 EURO skal stenges i 2021. EU-gjør dette for å skape like konkurransevilkår i EUs indre marked (som Norge er en del av) og for å gi medlemslandene økte skatteinntekter. EUs politikk på dette området burde vise vei for norske myndigheter.

Grensehandelalliansen har i det perspektivet gitt Menon Economics oppdrag med å utarbeide en rapport som viser gevinsten av å stenge 350-kronersgrensen for avgiftsfri netthandel fra utlandet på sysselsetting, skatteinntekter til staten og lønnsomhet for norsk næringsliv.

Hovedkonklusjonen i rapporten er: Redusert netthandelsimport vil gi mange nye norske arbeidsplasser, flere enn man kanskje tidligere har trodd. Ikke minst i en tid der vi ser at norsk handel sliter, bør dette legges ekstra godt merke til hos våre politikere. Nordmenns konsum vil ved fjerning av grensen vris mer mot kjøp av norske varer og tjenester, og dette vil i sin tur øke sysselsettingen i Norge. Menon anslår, basert på deres forsiktige bruk av tallgrunnlaget, 1700 nye, norske årsverk. Enda mer gledelig: Disse arbeidsplassene vil komme relativt raskt.

Menons beregninger viser en betydelig gevinst ved fjerning av 350-kronersgrensen: Staten vil kunne få økte inntekter fra merverdiavgift i størrelsesorden 900 millioner kroner i innføringsåret. Beregninger tar utgangspunkt i et relativt lavt estimat for netthandelsimport av varer under 350 kroner på omtrent 4 milliarder kroner i 2017. SSB oppgir altså at dette tallet kan være så høyt som 18,4 milliarder kroner, men usikkerheten i tallene gjør at Menon i denne utredningen har valgt å benytte et svært konservativt estimat. Som følge av veksten i netthandelen vil statens inntekter øke år for år og representere over 1,5 milliarder kroner i 2023.

Beregningene viser altså at det er snakk om milliardinntekter til staten ved en fjerning av grensen i form av økt innkreving av merverdiavgift. I tillegg kommer effekter av økt verdiskaping i Norge, dvs. skatter og avgifter på lønn og overskudd knyttet til den økte aktiviteten i norsk økonomi som en fjerning av grensen vil gi.

Kostnadene knyttet til fortolling vil øke, men langt mindre enn økningen i inntektene til staten.

Det er i hovedsak to kostnader ved å implementere fjerningen av 350-kronersgrensen. Den ene er knyttet til forventet, kortvarig, økning i andel returer av sendinger. Den andre er økt kostnad knyttet til fortolling av varene som tidligere var fritatt avgift. Her er det naturlig å ta utgangspunkt i Postens fortollingsgebyr, siden Posten er den helt dominerende transportaktøren med en markedsandel på over 90 prosent. Vi finner at kostnadene vil beløpe seg til ca. 290 millioner kroner i innføringsåret, og reduseres til ca. 230 millioner i 2023.

Det er naturlig å forvente at disse transaksjonskostnadene vil gå raskt ned når fraktselskapene og netthandelsselskapene får et kostnadsinsentiv til å velge mer effektive digitale løsninger. For netthandelsselskapene vil den europeiske «VAT One Stop Shop-løsningen» som skal implementeres i 2021 etter hvert være den naturlige plattformen. Dessuten finnes det allerede i dag en nettbasert løsning levert av norske tollmyndigheter som gjør det mulig for forbrukeren å fortolle varene selv, slik praksis nå er i Finland.

ANNE-CECILIE KALTENBORN er adm. dir. i NHO Service og Handel

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse