politisk analyse
Støre og Vedum på slakk line
Partienes oppfølging av #metoo-bevegelsen er nå over i den vanskelige andre-fasen: De som mener at trakasseringssakene brukes politisk skal forenes med de som krever tøffe tiltak for å endre partikulturen. Akkurat nå ser den jobben umulig ut, skriver Aslak Bonde.
Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.
ANALYSE: Trakasseringen av Senterpartiets tidligere leder, Liv Signe Navarsete, var meget grov. Likevel var det ingen som for to uker siden forutså det voldsomme medietrykket, og at partiledelsen denne uken skulle politianmelde den to år gamle krenkelsen. De fleste regnet også med at maktkampen fra fire år tilbake mellom Navarsete og Ola Borten Moe var så godt bearbeidet i Sp at den ikke ville dukke opp igjen. Nå kan det stilles spørsmål om den har gjort det. Det er i hvert fall grunn til å spørre om det som nå skjer i Senterpartiet vil skape nye harde konflikter internt – delvis etter de skillelinjene som gjaldt for fire år siden, men også etter den nye konfliktaksen som dreier seg om #metoo og om hvordan partikulturen skal røktes.
Det er en konflikt som har ridd Arbeiderpartiet i de siste månedene. I partiet er det sterkt motstridende meninger om Trond Giskes posisjon og oppførsel etter at han i januar ble avsatt som nestleder på grunn av trakassering. Også i denne saken var det en utvikling denne uken. Jonas Gahr Støre bestemte at Giske skal være partiets mediepolitiske talsperson. Det fikk lite oppmerksomhet i mediene, ettersom alles øyne nå er rettet mot Senterpartiet, men det var en viktig beslutning for Ap-lederen. Han ga et tydelig signal om at Giske fortsatt kan representere partiet utad, og at det skal være mulig for den avsatte nestlederen å bygge opp igjen tillit internt på den måten han kan best – gjennom politisk arbeid.
Ved første øyekast kan det se ut som om partilederen vil hjelpe sin tidligere nestleder med en rask rehabilitering. Det er oppsiktsvekkende på bakgrunn av at Giske ved to anledninger åpent har trosset partilederen og fordi Støre vet at varslerne nå er meget engstelige. De tar det for gitt at Giske er hevngjerrig, og de frykter at Giske vil beholde det de oppfatter som et mektig og farlig nettverk. Dersom Gahr Støre utvetydig hadde slått fast at Giske aldri kan komme tilbake til formelle maktposisjoner, regnet de med at Giskes nettverk også ville smuldre opp.
Dette vet selvfølgelig Ap-lederen. Han vet også at den gjenværende nestleder Hadia Tajik på et eller annet tidspunkt vil gjøre det klart både for offentligheten og internt i partiet, dersom hun synes at Giskes rehabilitering går for fort. Det synes hun antagelig nå.
På den annen side er Støre nødt til å ta hensyn til den delen av partiet som enten er overbevist, eller lurer på, om Giske fikk en for hard behandling. Det er nesten ingen i Arbeiderpartiet som kjenner varslene mot ham, men det går mange rykter. Giske har erkjent at han i minst tre tilfeller har oppført seg upassende overfor unge kvinner, men diskusjonen går om hvor upassende han har vært. Har han bare satt seg på et kvinnefang han ikke skulle sitte på, eller har han brukt sin topp-politiker-autoritet til å presse og lokke unge kvinner til seksualisert samvær? Det siste gjelder vel og merke psykisk. Alt tyder på at han alltid har tatt et nei for et nei, og at det er urettferdig at han i #metoo-bølgens første fase ble sammenlignet med andre som kan mistenkes for voldtekt.
Stusses over intensiteten
Diskusjonen om alvoret i Giskes oppførsel blir farget av alt det andre som skjer i #metoo-kampanjene kjølvann. Ikke minst av det som nå skjer i Senterpartiet. I mange partier stusses det over intensiteten i alt det som skjer etter at det ble kjent at ti mektige Sp-mannfolk for to år siden sendte en seksualisert og sjikanerende messenger-melding til Navarsete. Hun oppfattet meldingen som en klar beskjed om at de ti, hvorav Ola Borten Moe og to mektige trønder-ordførere var tre av dem, hadde sittet og snakket dritt om henne, og at de ville fullbyrde drittslenging ved å fortelle henne om den.
Navarsete meldte fra til partiledelsen med en gang hun fikk meldingen, men hun slo seg den gangen til ro med at partiledelsen ikke fant ut hvem som hadde sendt meldingen.
Hvorfor denne historien kom opp igjen nå, vet bare den som lekket saken til Nationen. Navarsete valgte uansett å kommentere saken, fordi hun ønsket å støtte andre kvinner som har fått tilsvarende meldinger. #Metoo-kampanjen hadde bevisstgjort også henne. Eller kanskje ikke? Hun kan ha tatt opp en gammel sak for å ramme sin gamle fiende Ola Borten Moe.
Mange som mener at det er tvingende nødvendig å ta et oppgjør med en partikultur der man frem til nå i for stor grad har godtatt at mektige folk i fylla sjikanerer partifeller
Min vurdering er at sannsynligheten er størst for at Navarsete hadde edle hensikter, men det viktige i denne sammenheng er at noen i partiet, og mange utenfor Sp tror at #metoo nå brukes i en politisk maktkamp. Andre igjen mener ikke så mye om maktkamper, men de begynner å bli ganske overbevist om at #metoo-kampanjen har visket ut skillet mellom små og store saker. De ti trønderne på fylletur drev tross alt ikke med fysisk trakassering. Og selv om fylla ikke lenger er noen unnskyldning, så må det være lov å gjøre feil. De ti festdeltagerne har alle beklaget det som skjedde, selv om ingen av dem har påtatt seg skylden. Da burde man kunne gå videre.
Partileder Trygve Slagsvold Vedum ønsker helt sikkert det. Han vil ha oppmerksomhet om partiets politikk – ikke om en sjikanerende melding fra to år tilbake. Samtidig er det avgjørende for ham at han ikke gir inntrykk av at han er enig med dem som mener at denne saken er overdrevet – eller at den brukes politisk.
I partiet er det nemlig også mange som mener at det er tvingende nødvendig å ta et oppgjør med en partikultur der man frem til nå i for stor grad har godtatt at mektige folk i fylla sjikanerer partifeller. Navarsete er slett ikke den eneste kvinnelige politikeren som har fått ubehagelige meldinger med seksuelt innhold fra menn i politikken.
Vanskelig balansegang
Vedum må, som Støre, håndtere saken på en slik måte at de som ønsker kulturendring føler seg imøtekommet, samtidig som de viser forståelse for alle dem som snakker om storm i et vannglass.
Det mest fascinerende frem til nå er at det ser ut som en nesten umulig oppgave. Det er et for stort spenn mellom de som heier frem og de som mistror #metoo. Når Vedum politianmelder hyttetur-deltagerne kan han ha kommet heiagjengen for langt i møte, og når Støre gjør Giske til mediepolitisk talsmann kan han ha vært for imøtekommende overfor dem som mener at #metoo er blitt misbrukt.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
