aslak bonde
Venstres og Frps metoder
Mens Fremskrittspartiet lar sine stortingsrepresentanter hudflette sin egen regjerings beslutning om å kutte støtten til Hege Storhaugs organisasjon, later Venstres folk som om regjeringssamarbeidet bare gir seire, skriver Aslak Bonde.
Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.
ANALYSE: Meningsmålingene tyder på at Frps metode er best for å fenge velgere på kort sikt.
Regjeringens forslag til statsbudsjett viser enda en gang at Norge har flaks. Kronekursen har hjulpet oss til å få fart på økonomien, og vi går nå inn i en periode med god økonomisk vekst. Oljeprisen er så høy, og kostnadene i oljenæringen så kraftig redusert, at vi kan vente oss skikkelige tilførseler til oljefondet enda noen år. Det er i ferd med å bli så stort at det godt tåler den nedgangen som kommer, dersom fallet i verdens aksjemarkeder fortsetter i tiden fremover. Til alt overmål innkasserer regjeringen nå mer enn seks milliarder kroner fra salg av klimakvoter for de siste fem årene. Det dreier seg om engangspenger som har gjort det mulig for regjeringen å få til mye på statsbudsjettet uten å ta ut særlig mye mer fra oljefondet – målt i prosent.
Den eneste lille uflaksen regjeringen hadde, var at budsjettet ble lagt frem samme dag som FNs klimapanel kom med sin nye alarmerende rapport. Dersom man tror på forskerne som står bak rapporten, er det åpenbart at budsjettforslaget er alt for dårlig. Strengt tatt ville de fleste som har fulgt med på det globale arbeidet for å redusere klimautslipp for lengst ha konkludert med det samme. Men rapporten fra FN ga temaet ny aktualitet.
Oppmerksomheten om klima passer spesielt dårlig for det minste regjeringspartiet. Venstre gikk inn i regjering i fjor blant annet for å få dagens regjering til å jobbe hardere for å redde klima og miljø. Partiet har fått til en del, og det er mulig at dagens regjering er omtrent så grønn som en alternativ regjering ville ha vært. Dersom man bruker målestokken til FNs klimapanel, blir imidlertid Venstres innsats for dårlig. Vi er foreløpig ikke i nærheten av den halveringen av klimautslippene innen 2030 som i følge FN er nødvendig for å stanse oppvarmingen av kloden ved 1,5 grad.
Stor avstand
Avstanden mellom det ideelle målet og gjeldende norsk politikk er så stor at Ap-leder Jonas Gahr Støre også hadde feilet, dersom han var statsminister. Det hindret ham ikke i å gjøre klima til hovedsak i onsdagens spørretime med statsminister Erna Solberg. Støre presset på regjeringen for å gjøre mer, mens Sps leder Trygve Slagsvold Vedum brukte sin anledning til å gi inntrykk av at Sp vil gjøre mindre for å hindre klimautslipp. Han hadde nemlig hisset seg opp over en oversikt i klima- og miljødepartementet budsjett som viser at vi kan få ned utslippene ved å spise mindre rødt kjøtt.
Uheldigvis for Venstre var statsministeren kategorisk i sin beroligelse av Sp-lederen. Hun skulle la folk spise hva de ville, og den oversikten fra Miljødirektoratet som viste hvordan vi kan få ned utslippene var bare en eksempel-liste. Formelt sett har statsministeren rett, men det er nå en gang oversikten fra direktoratet over mulige klimatiltak politikerne skal forholde seg til, dersom de skal skjerpe klimapolitikken. Og for hvert tiltak statsministeren avviser, mister regjeringen troverdighet. Inntrykket av at man ikke kan gjøre noe upopulært for å minske klimautslippene ble bekreftet.
Lojal
En antagelse er at Venstres nestleder, klima- og miljøminister Ola Elvestuen, irriterte seg over statsministerens kategoriske avvisning av å redusere kjøttforbruket. Hun gjør det ikke lettere for ham å få til klimakutt. Men verken han eller noen av Venstres stortingsrepresentanter har sagt noe som helst i offentligheten. De gjentar bare slagordene om at Venstre har fått til en bedre klimaprofil. Holdningen er at man skal være lojal mot regjeringsprosjektet.
Det holder med et blikk på meningsmålingene for å konstatere at Frps tilnærming er den som gir flest velgere nå
Så lojal at det er grunn til å spørre om hvor hardt Venstre egentlig jobber for klimareduksjoner på regjeringens bakrom. Det gjelder spesielt for flypassasjeravgiften der Venstre har fått til en økning på langdistansetrafikk som kanskje kan føre til at det blir litt færre reisende til Asia og USA. Samtidig går den samme avgiften for flyvninger i Norge og i Europa litt ned. Regjeringen gjør det til et prinsipp at endringen skal være såkalt proveny-nøytral – altså at man fordeler de ekstra avgiftskronene fra lange flyreiser til de korte flyreisene. Resultatet er at reisende i Norge og i Europa får et bitte lite insentiv for å fly mer, og det er definitivt ikke god klimapolitikk.
Antagelsen da budsjett kom var at dette var den samme historien som vi kjenner fra fire års åpen kamp mellom Venstre og Frp om bilavgifter. Venstre vil ha dem opp for å redusere kjøringen, Frp insisterer på at de ekstra avgiftskronene skal sendes tilbake til bilistene på en annen måte. Frp kan være med på å øke klimaavgifter, men bare hvis velgerne deres ser at de som rammes av avgiftsøkningen blir kompensert. Venstre har alltid før ment at det grønne skiftet dreier seg om en annen form for proveny-nøytralitet: Man skal gjøre det dyrere å gjøre ting som øker klimautslippene, mens det skal bli billigere å handle slik at utslippene går ned.
Ingen kamp
Denne gangen påstår både finansminister Siv Jensen og hennes Venstre-statssekretær Geir Olsen at det ikke var noen kamp på bakrommet om flypassasjeravgiftene. Venstre syntes nå det er fint at det blir billigere å fly.
Avgiftslettelser for syden-turer og innenriks flyreiser blir så liten at det i praksis neppe betyr noe for klimautslippene, men det kan bety ganske mye for Venstres troverdighet som klimaforkjemper. Spesielt fordi parolen i Venstre nå er at man skal snakke pent om regjeringssamarbeidet uansett. Det kan faktisk ende med at velgerne tror at Venstre er fornøyd med absolutt alt denne regjeringen gjør.
Kontrasten til Frp er stor. Det gikk ikke mer enn noen dager før stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde var i strupen på regjeringen og Høyres Jan Tore Sanner fordi han har redusert bevilgningene til HRS med en halv million kroner. HRS – Human Rights Service – ble stiftet av Hege Storhaug, og Frp har i alle år sørget for at organisasjonen har fått direkte støtte over statsbudsjettet til å gi såkalt alternativ informasjon om innvandring og integrering. I følge Amundsen fører kuttet til at det «koker i Stortingsgruppen» og at Frp nå mister både medlemmer og velgere.
Det at det faktisk var Frps leder, Siv Jensen, som la frem budsjettet med et kutt til HRS, er det ingen i Frp som lar seg hindre av. Der er parolen at man skal fortelle offentligheten om sitt primærstandpunkt – uansett om det er strid med hva Frp i regjering går inn for.
Det holder med et blikk på meningsmålingene for å konstatere at Frps tilnærming er den som gir flest velgere nå. Men det kan selvfølgelig ikke utelukkes at det kommer tider der Venstre blir premiert for sin lydighet.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
