Annonse
Foto: Vadimgozhda | Dreamstime.com
Synspunkt

LOs sjeføkonom​AFP er et viktig bidrag til pensjon og understøtter pensjonsreformen og organisering

Roger Bjørnstad er sjeføkonom i LO.

SYNSPUNKT: Daglig leder i HR-Norge går til angrep på AFP-ordningen i en artikkel i Dagens Perspektiv. Etter kjent populistisk metode er det en blanding av rett og galt, sammen med en helt historieløs suppe av påstander. Hovedbudskapet synes å være at AFP går til de privilegerte og ikke de som trenger det mest.

Han mener at staten bør overta ordningen og gjøre den om til en allmenn tilleggspensjon for alle. Det er omtrent like realistisk som å tro at staten vil overta bompengegjelden. Skytset rettes likevel mot LO, for å ha sviktet de svakeste.

I 2008 ble AFP vedtatt lagt om fra å ha vært ren tidligpensjon til å bli et påslag til folketrygden.

AFP ble opprettet som en tidligpensjon for å gi en verdig avgang for de som ikke hadde mulighet til å stå i arbeidslivet fram til fylte 67 år.

Pensjonsreformen skulle gjøre det lønnsomt for alle å jobbe videre. Det var dette som krevde omlegging av AFP fra en tidligpensjon til et livsvarig tillegg til folketrygden. Ellers ville ordningen motvirke dette hovedmålet. For å videreføre statsstøtten til ordningen, krevde et bredt politisk flertall at den ble lagt om. Dette var ikke noe krav fra LOs side. Hvis Bolstad mener det var en feil beslutning, bør han rette skytset mot de som forlangte omleggingen.

Påstanden om at ordningen etter omleggingen «motvirker arbeidslinja og det uttalte målet om at folk flest bør stå i jobb lenger» er helt uforståelig og står i direkte motstrid til funn gjort i partenes felles evaluering av desember 2017, som finner at særlig omleggingen av AFP i privat sektor har bidratt til at folk jobber lengre. Dette funnet bekreftes av forskningsresultater og erkjennes ikke bare av LO og NHO, men også av myndighetene.

Det er samtidig god grunn til å bekymre seg for den gruppen som ikke kan stå videre i arbeid, fordi disse nå får stadig lavere pensjon på grunn av samme reform. LO krevde derfor – og fikk – opprettet en ny sliterordning for denne gruppen, mot stor motstand fra regjeringen, som mener slike ordninger motvirker «arbeidslinja».

Vi mener snarere at det er rimelig å ta hensyn til sliterne og at dette kan kombineres med å bygge opp under arbeidslinja gjennom støtte til reformens hovedprinsipper. Fortsatt vil de fleste med muligheter til det, jobbe så lenge som mulig, samtidig som sliterne blir tilgodesett på en rimelig måte. Dessuten bidrar AFP til å muliggjøre tidligavgang for de som trenger det, siden det inngår i beregningen av om man kvalifiserer.

Svært mange, særlig kvinner, ville ikke ha kunnet gå av ved 62 år hadde det ikke vært for dagens AFP.

Partene erkjenner samtidig at AFP-ordningen har enkelte svakheter, og dette er grundig omtalt i evalueringen. Vi har avtalefestet at ordningen skal legges om, slik at den i større grad er knyttet til tid i AFP-bedrift og således støtter opp under organisering. I dag avgjøres retten til AFP sent i yrkeskarrieren og er lite relevant for yngre arbeidstakere.

Påstanden om at ordningen etter omleggingen «motvirker arbeidslinja og det uttalte målet om at folk flest bør stå i jobb lenger» er helt uforståelig

Bolstad mener at tariffavtaler og organisering er bra, og den eneste gode begrunnelse for statstøtten til AFP.

Vi ønsker at det blir enda mer lønnsomt å være organisert i en AFP-bedrift gjennom hele yrkeslivet gjennom en reformert ordning, som vi nå utreder sammen med NHO og myndighetene.

Ytelsen skal i større grad være knyttet til tid i AFP-bedrift. Bolstad foreslår isteden at staten skal ta over ordninga slik at alle blir tilgodesett, også de uorganiserte. Han bør forklare leserne hvordan han får dette til å henge på greip.

Påstanden om AFP er et synkende skip er også grunnløs. Ordningen har aldri vært mer solid enn nå.

På tross av at den er en løpende finansiert ordning som flertallet av norske bedrifter står bak kollektivt, har den et fond som dekker over 60 prosent av forpliktelsen. Til sammenlikning har den finske nasjonale tjenestepensjonsordningen en fondsgrad på om lag halvparten, og finnene sover godt om natta.

Det bør også Bolstad kunne gjøre.

Annonse
Annonse