Annonse
Foto: Dreamstime
Synspunkt

DNV GL med sertifiserings-kollaps

Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver

SYNSPUNKT. Det har i skrivende stund gått snart 4 måneder siden førsteamanuensis og fagbokforfatter Frode H. Haaland tok et knusende oppgjør med sertifiseringsordningen for rekrutterere i regi av DNV GL.

Det har ikke kommet noen form for respons fra giganten DNV GL, og spørsmålet blir dermed hvordan vi skal tolke denne øredøvende tausheten.

Kritikken

Haaland sitt hovedanliggende var:

«Min konklusjon blir derfor at DNV GLs sertifisering av rekrutteringspersonell er for faglig snever og utdatert, stiller alt for lave kompetansekrav, og er alt for lite ambisiøs til å løse arbeidslivets utfordringer på ansettelsesfelte».

I tillegg til alle de faglige manglene peker han også på ordningens spesielle økonomiske struktur. En struktur som gir DNV GL særdeles gode økonomiske fordeler. De «sertifiserte» må nemlig betale 2500,- i året for å være akkurat det – og i tillegg må de opp til en «ny» eksamen hvert 5 år. Til en pris av 5400,-.

Jeg er usikker på om jeg ville ha betalt slike summer for kun å kalle meg «DNV GL sertifisert rekrutterer». Særlig når minimumsordningen faktisk viser seg ikke å holde faglig mål.

Det har vært to innlegg knyttet til Haalands innlegg og begge rettet (pussig nok) kritikk mot en annen av DNV-GL sine 5 sertifiseringsordninger: «Sertifiseringsordningen for testbrukere». Psykologene Rudi Myrvang og Rolf Lindgren peker på at ordningen har blitt mer og mer utarmet etter at DNV GL har overtatt den fra Psykologforeningen.

Med kun 17 godkjennelser i 2019 er ordningen for testbrukere så lite populær at den er i ferd med å bli meningsløs. De fleste testbrukere har trolig innsett at den sertifiseringen de har gjennomgått hos testleverandørene holder i massevis og at en ikke trenger å få den «godkjent» av DNV GL.

I tillegg har Eva Grinde i DN rettet kritikk mot en tredje ordning DNV GL har laget og tjener svært gode penger på: «Sertifiseringsordningen for tester». Hun stilte bl.a spørsmål om hvordan tester som det stilles store faglige spørsmål til faktisk blir sertifisert.

Mangelen på respons

DNV GL ved fagansvarlig Anita Mari Hansen har ikke kommentert noe som helst knyttet til noen av disse 4 kritiske oppslagene. Mitt anliggende i dette innlegget er primært kritikken fra knyttet til sertifiseringsordningen for rekrutterere.

Det eneste jeg har fått med meg er at DNV GL nylig på et «besøk» hos HR-studenter på Høyskolen Kristiania brukte begrepet «agurk-nytt» som svar på at noen av studentene hadde fått med seg kritikken av ordningen.

For øvrig ble disse studentene tilbudt å bli sertifiserte rekrutterere ved å oppnå enten A eller B på den teoretiske eksamenen de skal ha. Som består kun av tre (3) spørsmål! Flesteparten av disse studentene er tidlig i 20-årene og har knapt nok søkt seg en jobb enda.

Likevel kan de etter å ha betalt 2400,- i årlig lisens kalle seg «sertifiserte rekrutterer» av DNV GL. Forstå det den som kan!

Vi har heller ikke hørt et knyst fra de som sitter i Sertifiseringskomiteen og som for alle praktiske formål har laget den reviderte sertifiseringsordningen.

HR-Norge har også trykket denne sertifiseringsordningen til sitt bryst og heller ikke de har tatt til motmæle. Det er merkelig, da en av de som sitter i sertifiseringskomiteen er fagansvarlig innen rekruttering i HR-Norge.

Ingen av de firmaene som er «godkjente» av DNV GL til å kjøre selve kurset - som leder til muligheter til å ta «eksamen» i regi av DNV GL - har tatt til orde og forsvart ordningen.

Ingen av de litt over 400 «sertifiserte» rekruttererne har heller forsvart ordningen og dens faglige innhold. Merkelig, da mange «skryter» på seg å være DNV GL sertifisert rekrutterer ved å bruke bl.a logoen som er laget til akkurat det formålet.

Kanskje de ble litt pinlig berørt når Haaland avkledde deres 2 dagers teorikurs som faglig utdatert og langt kortere enn det tar for å kunne kjøre moped eller truck?

Så hvorfor har ingen imøtegått Haalands velmente, men definitivt knusende kritikk på et faglig grunnlag? Min tolkning er såre enkel: de har rett og slett ikke kompetanse til å imøtegå kompetansekritikken.

Fordi de kun har (sett seg blind på) det som kalles det «prediktive perspektivet». For skal en argumentere for og i mot de to ulike ansettelsesperspektivene, så må en selvsagt kunne begge.

Dette kom tydelig frem i forrige omgang i 2015 da daværende faglig ansvarlige i DNV GL åpenbart ikke hadde hørt om forskningen og debatten knyttet til det motsatte perspektivet: det «konstruktivistiske».

Hans forsøk på å raljere bort mitt innspill ble ettertrykkelig satt på plass av nettopp Haaland. Som da var i gang med sin nye bok «Å Knytte bånd» og hadde satt seg inn i begge perspektivene.

Nyrevideringen

DNV GL lanserte ordningen i 2011, og i 2015 kritiserte jeg ordningen. Jeg hadde en rekke innspill til forbedringer, men hørte aldri noe fra verken DNV GL eller sertifiseringskomiteen.

I forrige standard var ikke onboarding med i det hele tatt. Nå er det tatt inn ett punkt og det lyder slik:

En rekrutterer må:

6.10.1 ha forståelse for hva onboarding er og kunne forklare hvilken verdi strukturert onboarding kan gi.

6.10.2 kunne redegjøre for risikofaktorer ved å ikke jobbe med strukturert onboarding.

6.10.3 kunne gi relevante råd til kandidat og oppdragsgiver om forhold det er viktig å ta hensyn til i perioden som nyansatt.

Jeg lurer på følgende i disse svært korte og generelle beskrivelsene:

  • Hvilken definisjon av onboarding legger standarden til grunn? Hvilken faglitteratur anbefales? Hva mener en med «innfases»? Er det det samme som onboarding?

  • Hva er «strukturert onboarding» (foruten hva det danske konsulentselskapet legger i det)?

  • Hva mener en med forhold - som det er viktig å ta hensyn til?

  • Hvor lenge «er» en nyansatt?

  • Når skal disse rådene gis? Når en snakker om råd til en kandidat, så må det vel bety at rådene skal gis før ansettelsen?

Jeg har for øvrig sjekket med 2 av kursleverandørene på hva de har fått av DNV-GL knyttet til det nye punktet om onboarding, og det var « lite og ingenting» og «et par plansjer». Dersom dette stemmer, så taler jo det sitt klare språk.

Sertifiserings-kollaps?

Jeg håper og tror at også denne ordningen - på samme måte som sertifiseringsordningen for testbrukere – sakte men sikkert vil opphøre å eksistere. Rett og slett fordi både brukere og kjøpere av rekrutteringstjenester innser at ordningen ikke har livets rett.

Skal en ha faglig kompetanse på dette med ansettelser, så bør slike tiltak inn på utdanningsinstitusjonene i form av kvalitetssikrede studiepoeng og uten noen årlige innbetalinger for å få bekreftet at en har tatt en eksamen.

DNV GL kommer garantert ikke til å si fra seg «millioner rett i kassa», så her må eventuelt kjøperne av dette sertifiseringsregimet ta til motmæle. Som å ikke «re-sertifisere» seg hver 5 år og heller ikke betale den ubegripelige årlige summen på 2400,-.

Men dersom det å kunne vise til at en er DNV GL sertifisert rekrutterer gjennom et 2 dagers mangelfullt teorikurs, så må en gjerne fortsette med støtte dette lukrative sertifiserings-regimet.

Annonse
Annonse