Delingsøkonomi
Hagtun tar feil – igjen!
At Uber sannsynligvis kommer tilbake til Norge er et gode for både investorer og forbrukere. Uansett hva Atle Hagtun og Taxiforbundet måtte mene.
Tor W. Andreassen er professor ved NHHs avdeling for strategi og ledelse.
Utgangspunktet er mitt innlegg om at regjeringen har deregulert den bransjen som Hagtun er ansatt for å beskytte: drosjenæringen. Konsekvensen er at Uber muligens kommer tilbake til Norge i juni 2020 og yter dermed de etablerte drosjeeierne og deres sentraler konkurranse. Dette får Hagtun til å gripe til tastaturet og i kjent stil uhemmet slå rundt seg.
Hans første innvending er semantisk: er delingsøkonomi et dekkende uttrykk for plattformselskaper ala Uber. I forordet på Delingsøkonomiutvalgets NOU 2017:4 «Delingsøkonomien — muligheter og utfordringer» definerer vi begrepet til å bety: «…. økonomisk aktivitet som formidles gjennom digitale plattformer som legger til rette for ytelse eller utveksling av tjenester og kompetanse, eiendeler og eiendom, ressurser eller kapital, uten å overføre eierrettigheter og i hovedsak mellom privatpersoner». Hadde Hagtun lest NOUen ville han sluppet å ergre seg over dette.
Hagtuns neste innvending er «dele arbeidskraft». Det er en kjensgjerning at det finnes to typer plattformselskaper: de som formidler arbeidskraft og de som formidler ledige aktiva ala hytter og leiligheter (det vil si kapital).
Det IKEA-eide selskapet Taskrabit er et eksempel på det første hvor IKEA-kunder som ikke vil montere møbler selv, kan få hjelp.
Lyft, konkurrenten til Uber, formidler både sjåfør og bil til mennesker som har behov for midlertidig transport. Effekten av å kunne utnytte ledige ressurser (arbeid og kapital) er at man kan øke brutto nasjonalproduktet. I en EU-28 rapport viste man til at BNP kunne øke med hele 572 milliarder euro per år dersom alt ble lagt til rette for en effektiv delingsøkonomi.
Hagtun og Taxiforbundet er kanskje ikke interessert i de grønne effektene av en mer effektiv bruk av ledige ressurser?
Også fra et kundeperspektiv er Uber en god investering
Deretter gyver Hagtun løs på teoribiten i Uber-modellen og mener at den er et eksempel en løsarbeidermodell.
Nei, Hagtun, det er det ikke. Det jeg tenkte på er ressursavhengighetsteorien som predikere at bedrifter vil ønske å ha kontroll over strategisk viktige ressurser i verdiskapingen. Lyft har valgt å ansette sine sjåfører. Uber blir nå pålagt, gjennom en ny California-lovgivning, å gjøre det samme. Hagtun har rett i at Uber bekjemper dette, noe som jeg betviler er riktig strategi av Uber. Det får meg til å hevde at ingenting er så praktisk som en god teori, uavhengig av om den kommer fra FAFO, TØI eller NHH. Denne gangen kom den fra NHH.
Hagtun avslutter med en diskusjon om Uber er en god eller dårlig investering. Fra et investor-perspektiv er den det, da børskursen er langt under IPO-kurs. Men også fra et kundeperspektiv er Uber en god investering. Fra et samfunnsperspektiv kan det også vise seg å være en god investering, da Uber kan ruske opp i en stivnet bransje som har vist seg overmoden for innovasjon og disrupsjon.
Mens Hagtun gruer seg for fremtiden, gleder jeg meg til sommeren: da kommer delingsøkonomien til Norge.
